Sammendrag av novellesjangeren

- En forteller trenger ikke å delta i teksten. Fortelleren er selve stemmen i teksten.
- Perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra i en tekst er synsvinkelen.
- Hvis en forteller er en av personene i handlingen, er synsvinkelen personal.
- Når en forteller står utenfor handlingen, kalles synsvinkelen autoral.
- Fortelleren deltar i handlingen = jeg-forteller. Teksten har førsteperson synsvinkel. Jeg- person kan være hovedpersonen i handlingen, eller en litt mer tilbaketrukket person.
- Fortelleren deltar i handlingen som ”hun” eller ”han”. Teksten har tredjeperson synsvinkel. Fortellingen kan ligge konsekvent hos en av personene, men som oftest vil synsvinkelen flytte seg ut av personen.
- Refererende synsvinkel: fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren refererer handlingen utenfra og går ikke bevisstheten og tankene til noen av personene.
- Allvitende forteller: fortelleren vet alt om alle personer, og kan gå inn i tanker og bevissthet til de ulike personene i handlingen.
- Et hovedkjennetegn ved fortellende tekster er handling eller hendelser
- For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling. Må de først og fremst bindes sammen til en handling.
- Kronologi betyr at begivenhetene følger etter hverandre i tid. Hvis en fortelling er byget slik som dette er det en kronologisk fortelling.
- Når det er tilbakeblikk til begivenheter som har skjedd tidligere kaller vi det retrospeksjon.
- Sirkelkomposisjon er når handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.
- Et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje kaller vi frampek.
- En parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både i filmer og litteraturen løser skildringene av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer.
- Gjentakelser er et element som gjør slik at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
- I eventyr og andre muntlige fortellinger finner vi ofte kontraster som for eksempel mellom den fattige og den rike, slike kontraster finner vi også i moderne fortellinger som romaner og filmer. Ikke bare mennesker, men også andre ting også.
- Grunnstrukturen i en fortelling er enkel, uansett type.
- Fortellingen har en begynnelse, der det er en presentasjon av personene, miljø og mulige konflikter.
- Så har vi en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg.
- Til slutt har vi en avslutning der det kommer en katastrofe eller løsning. Avslutningen av en novelle inneholder ofte et avgjørende vendepunkt eller informasjon som kaster lys over hele teksten.
- Noveller og romaner kan starte på mange ulike måter. En kan starte å skildre den handlingen som foregår, eller gå rett på sak, da kalles det in medias res. Når vi begynner en novelle eller en roman slik, blir det ikke presentert noen personer, sted eller tid.
- Mennesker er ofte sentrale i fortellende tekster. Ved en personskildring mener vi både indre og ytre skildringer av en person. Hva de ulike skildringene kan vi tenke oss til selv, indre; følelser som er inni oss, ytre; hvordan en person ser ut utenpå (klær..)
- Skildring utenfra av en forteller er ingen påstander om personligheten av en person.
- Miljøskildringene i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringer av miljøet setter sitt preg på hele teksten.
- Ett ord eller ett uttrykk som i en sammenheng gir en annen betydning enn den opprinnelige kalles en metafor. Som oftest bruker forfatterne originale metaforer og sammenligninger, språklige uttrykk som vi aldri har hørt om før kanskje.
- Stiltonen er selve stemningen eller atmosfæren i teksten som en helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd eller folklig og muntlig.
- Formen på setningene i en tekst bidrar til innholdet i hele teksten.
- Tolkning av fortellende tekster er noe som oppstår i deg selv, tolkningene er avhengige av deg selv som person og miljøet rundt deg.
- Det finnes ingen fasit svar på tolking av en tekst.
- Tolkningen du lager deg skal på en måte være en analyse av teksten.
- Ulike tolkninger av en tekst henger sammen med ulike lesemåter av teksten. Det vil si at du leser og forstår teksten ut i fra en bestemt vinkling eller et bestemt fokus.
- En samfunnsorientert lesemåte er når du er opptatt av hvilket bilde teksten gir av samfunnet som blir beskrevet i teksten.
- Når du bruker en biografisk lesemåte, undersøker du sammenhenger mellom innholdet i teksten og forfatterens eget liv.
- Budskapet i en tekst er hva teksten formidler til oss om temaet.
- Hvis du skriver om en tekst, må du presentere for leserne. Du må skrive hva teksten heter, hvor denne kommer fra og når den ble skrevet.
- Skal du skrive et resymé av en tekst til en person som ikke kjenner denne teksten må du presentere miljø, personer og handlingen. Du må være tydelig på at din tekst er et resymé av en annen tekst. Skriv resymeet av handlingen i presens. Resymeet skal være kort, vesentlig kortere enn originalen!
- Detaljer i en tekst er med på å kaste lys over helheten, og helheten gjør at vi skjønner detaljene.
- Hvis du skal forklare måten en tekst er skrevet på, bør du aller helst legge vekt på å få fram hva som er spesielt med den teksten du omtaler.
- Det du bør unngå når du skal tolke en fortellende tekst er å la det bli en gjettekonkurranse om hva forfatteren kan ha ment med teksten, og hvilket budskap foratteren kan ha hatt.
- Husk at en tolkning skal gi uttrykk for din forståelse av teksten.
- Ting du kan gå etter når du skal tolke en fortellende tekst:
- Innledning: presentasjon av tekst
- Handling og personer
- Analyse av skivemåte og språklige virkemidler
- Forteller synsvinkel
- Handling og komposisjon
- Person- og miljøskildring
- Ordvalg og setninger som virkemidler
- Konklusjon: tolkning og lesemåter

Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 53-70