Egilssoga

Vi får høre at Egil slår øksen, som Tord lagde til han, gjennom hodet til Grim som ikke hadde vært så grei med han. De var med på en lek, en lek for de unge. Det var mange leker rundt forbi i den tiden. Når Egil kom hjem til mor si så sa hun ikke noe spesielt. Hun sa at Egil måtte få sitt eget skip og sloss som en viking når han ble eldre. Når Egil var tolv år gammel skulle han og Tord, som da var i tjue årene, gå sammen og kjempe mot Skallagrim. Skallagrim var en av de sterkeste mennene rundt det området. Skallagrim tok å drepte Trond først. Når han skulle til å drepe Egil kom det en trollkvinne og sa at han ikke måtte drepe sin egen sønn. Så det vil si at Egil var sønnen til Skallagrim. Trollkvinnen hoppet utenfor et stup etter på.

Oppgave A)

Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.

Oppgave C)

Forteller og synsvinkel

Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.

"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."

Komposisjon

Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.

”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”

Personskildring

Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.

”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”

Underdrivelse

Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.

”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”

Replikker

Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.

”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”


Setningsbygning

I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.

”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”

Kilder

Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"

Korleis eg lerar best nynorsk

Det eg lærer nynorsk best av er å arbeide med grammatikk oppgåver. Oppgåva som Frode gjer oss eller oppgåva som ligg på internett. No i det siste har me hatt ein periode kor me skal ha arbeidet med nynorsk. Enten grammatikk, lesa eit kåseri og greie ut om hovudsynspunkta i det utvalde, eller lesa ein teikneserie og grei ut om verkemiddel og bodskap i teikneserien. Eg valde då å arbeide med grammatikk for det er det eg slit med i nynorsk.

Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.

Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.