mandag 4. mai 2009

Hvordan kommer norsk til å være om et par tiår?

Hvordan tror jeg det norske språket kommer til å være noen år frem i tid? Jeg vet ikke helt, men jeg har jo noen meninger om det. Før i tiden for eksempel, da hadde folk ikke så lett tilgang til transport slik som i dag. Folk kan i dag lettere samles og snakke sammen. Si at du da kommer fra en liten plass, og du blir påvirket av de andre vennene dine som kommer fra en større plass. Du tar med deg ord fra de større plassene og påvirker de andre rundt deg. Jeg tror nok det at de små og innelukede dialektene/språkene i Norge kommer til å bli utbrent. Jeg tror det er de større dialektene/språkene som kommer til å regjere i Norge om noen år frem i tid. Til slutt tror jeg at vi kommer til å stå igjen med en dialekt eller et språk som blir snakket over hele Norge, men dette er ikke før om mange år.

Så har vi den her engelsken da. Den påvirker jo bare det norske språket mer og mer. Vi ser engelske filmer og reklamer, i arbeid miljøet blir det bare mer og mer engelsk, mange leser bøker på engelske og studerer gjerne i utlandet hvor de får bruk for engelsk. Folk syns gjerne ting høres bedre ut på engelsk enn det gjør på norsk og drar dermed med seg ord og uttrykker fra det engelske språket. Vi får stadig høre det at den norske grammatikken blir bare mer og mer som den engelske. Vi kutter ut bøyningsformer og noen ord skifter kjønn. Slang ord blir bare mer og mer vanlige, vi bruker dem til og med når vi skriver tekster i dag. Det er liksom vanlig for oss, men de som kom noen år før oss mener dette er et stygt og idiotisk språk. Jeg kan tenke meg det at om noen par hundre år snakker vi enten engelsk eller tysk i Norge. Hvorfor? Jo fordi vi snakker faktisk ganske mye engelsk og tysk om dagen skal jeg si deg, uten at vi vet det. I tillegg henter vi så pass mange ord og uttrykker fra engelsk, ikke så mye fra tysk gjerne. Pluss engelsk er et så utbredt språk at det kommer til å regjere i hele verden om noen hunder år.

Jeg mener det at det er ungdomen som er språkets fremtid. Det er vi som skal formidle språket våres videre med å gå på skole, skape venner og få fatt i arbeid hvor mange snakker ulike dialekter og språk. I dag er vi mye flinkere til å lære av hverandre. I og med at vi hele tiden får nye venner og klassekamerater lærer vi hele tiden hvordan de snakker. Vi lærer å kjenne. I klassen våres er det en som snakker bokmål, slik som jeg skriver nå. Han sier mange ord jeg aldri har hørt om før, men som jeg syns er kule som jeg sier. Dermed tar jeg med meg de ordene videre og flere folk lærer av meg for eksempel hjemme eller på idrettslaget mitt. Jo mer vi blir samlet jo mer til felles får vi.

Analysering av "Språklig fremtid" av Helene Uri

Hovedsynspunkt og argumentasjonsmåter

Hun her som skriver denne teksten mener det at det norske språket kommer til å være helt annerledes i 2105. Hun skriver det at språket våres blir påvirket av andre språk og av de unge som blir født til verden i dag. Vi ser filmer hvor det blir snakket engelsk/amerikansk i alle fall en gang i uken. Hun spår at massevis av engelske ord og uttrykker kommer i bruk. Små språkgrupper er med og påvirker språket våres, så tenk da hvordan engelsk påvirker norsk. Hun snakker om at vi kutter ut ord og bøyninger, dette kan jo være en bra ting; mindre ting å passe på når du skriver en tekst. Nåtidens unge er vel de som er fremtidens norsk. Det er de som på en måte ”bestemmer”. Hun sier jo selv at ungene hennes syns hun er teit når hun bruker ord som er vanlige for henne, men ikke for dem. De bringer fram masse slang ord, og kutter mange endinger på orda og bøyningsformer. Mange bokstaver blir uttalt annerledes mange plasser i Norge, men det tror hun det kommer til å bli slutt på. De ”eter” seg innover til midten i landet og blir utbrent der. Hun tror at vi kommer til å bli nok så like engelsk mennene, både grammatikken, orden og slangen. Selv sier hun at moren hennes bruker ord som hun ikke bruker, som hun nesten aldri har hørt. Tenk hvor mye språket har forandret seg fra den tiden til nå.

Dette er hva vi kaller en formativ tekst. Denne teksten her informerer folk om hvordan det norske språket kommer til å bli frem i tid. Hun har tatt utgangspunktet i fakta fra tideligere, og sett hvordan språket har utviklet seg opp gjennom årene. Hun bruker også seg selv som eksempler og uttrykker godt at hun liker å forske på dette. Hun skriver så livlig.

Kilde: heftet utgitt av Frode i norsk timene på mandag 04.05.09