Det jeg skal snakke om i denne oppgaven er hva en kvinnes oppgave blir etter at hun har giftet seg innenfor religionen Islam. Først skal jeg si litt om hvordan muslimer inngår ekteskap, hva en kvinne skal gjøre og hva en mann skal gjøre. Så vil jeg si litt om hvordan selve bryllupet fungerer, bryllupet innleder selve ekteskapet. Deretter skal jeg snakke om hvordan en kvinne skal opptre i følge islamske regler, hva hennes oppgaver er og hvordan hun skal forholde seg i forhold til mannen sin. Så skal jeg snakke litt om skilsmisse, og blant annet om kvinnenes ståsted når det gjelder skilsmisse. Helt i slutten vil du få lese en oppsummering hvor jeg ser på Islam fra et utenfra perspektiv og et innenfra perspektiv.
Det er svært viktig for muslimer å gifte seg og stifte familie. Å være ugift blir ofte sett på som unormalt og ikke i overensstemmelse med Guds vilje mener muslimene. Dermed så finns ikke klosterliv og sølibat innenfor Islam. De sier at en god muslim gifter seg og setter barn til verden.
Inngåelsen av et ekteskap er ikke på noen måte en religiøs handling i Islam. Det fins ikke noe spesiell muslimsk bryllupsseremoni, og det er heller ikke nødvendig å bekrefte ektepakten gjennom et religiøst ritual. Ekteskap innenfor Islam inngås i form av en sivilrettslig kontrakt mellom en kvinne og en mann. Denne kontrakten som partene undertegner inneholder bestemmelser om en sum penger eller andre verdier som bruden skal få som gave fra brudgommen. Minst halvparten av brudegaven skal betales eller gis før bryllupet. Kvinnen kan med rett beholde gaven eller pengene som sitt særeie. På en annen side kan hun velge å bidra til familiens underhold fra disse verdiene.
Flere steder er det nå blitt svært vanlig at bruden også er med i bestemmelsen om at mannen skal ha mer enn én kone. Flere og flere kvinner krever at mannen kun skal nøye seg med én kone, nemlig den han nå skal gifte seg med. Mannen må forplikte seg til og ikke bruke sin rett til å ha flere koner. I tillegg sier religionen at et ekteskap skal være ærbarhet. Det vil si at religionen ikke gir en utro mann lov til å ekte en ærbar kvinne eller omvendt for den slags skyld. Unntak fra dette er hvis saken ikke har vært brakt til retten og de to har renset seg fra sin synd ved oppriktig anger.
Ekteskapstilbudet kommer som oftest fra brudens familie. Det som da skjer er at kvinnens bror eller far henvender seg til den mulige brudgom med et tilbud om ekteskap. Når da bruden og brudgommen ser at dette er en god idé så gir begge partenes foreldre en slags medgift, men her er det brudens familie som må punge ut med mest penger. I en familie hvor det er mange døtre kan dette lett bli dyrt. Denne medgiften er ikke et religiøst påbud i Islam, men det er mer en tradisjon.
I flere tilfeller kan partene forhandle direkte selv om vilkårene ved ekteskapet, men det er vanlig at forhandlingene føres av en representant for familien. I følge islamsk lov sier den at både mannen og kvinnen må samtykke når det gjelder inngåelse av ekteskap, tvangsekteskap er forbudt i Islam. Så en kvinne kan ikke tvinges til å gifte seg med noen dersom hun selv ikke vil. Dette er i mot islamsk lov. Men foreldrene har rett til å foreslå det de mener er en egnet ekteskapskandidat til datteren sin.
Når ekteskapskontrakten er inngått kan bryllupet finne sted. Bryllupet kan oppstå raskt etter at ekteskapskontrakten er inngått eller så kan bryllupet oppstå flere år etter kontrakten er inngått. Grunnen til at det kan ta så lang tid mellom disse to begivenhetene kan skyldes parets alder eller at brudgommen trenger mer tid på å skaffe brudegaven.
Bryllupet innleder selve ekteskapet, og det som er mest vanlig er at kvinnen flytter til mannen sin og blir en del av hans familie. Mannen har forsørgeransvaret i ekteskapet, mens kvinnen har rett til særeie i forhold til brudegave, arv og egne inntekter. Når mannens utgifter blir brukt som forsørgelse gir det han rettigheter i forhold til kvinnen og i forhold til felles barn, dette kan for eksempel gi ham foreldrerett hvis paret skilles.
Ved selve bryllupsfesten så spiser menn og kvinner i atskilte rom. Brudgommen spiser sammen med mennene, mens bruden spiser sammen med kvinnene. Det er ikke før etter måltidet at brudeparet sitter sammen, og det er da tiden er inne for å gi paret gaver.
Når ekteskapet er innledet tar også det seksuelle samlivet til. Nå blir seksuelt samvær betraktet som en rett for begge parter. Religionen i seg selv anbefaler et såkalt harmonisk forhold mellom ektemann og kone. Dette går ut på at begge to skal tilfredsstille den andres seksuelle behov. Her blir ektemannen bedt om å være snill mot sin kone(er), mens konen(e) blir bedt om å være lydig overfor ektemannen sin. Islam understrekker at familieavgjørelser skal tas i fellesskap.
Noen kvinner som er gift kan i verste tilfelle gjøre opprør. Som for eksempel at hun er i mot ektemannens oppførsel eller at hun ikke følger de islamske reglene. Det ektemannen da blir bedt om å gjøre er å presse henne til å forandre seg. Hvis hun enda ikke hører så skal han nekte å dele seng med henne. Den siste løsningen er at ektemannen kan slå konen sin, ikke hardt. Slaget skal være mildt og ikke etterlate seg merker på kvinnens kropp. Å slå konen sin på grunn av andre årsaker er strengt forbudt i Islam.
I andre tilfeller kan en kvinne bli enke. Koranen nekter enken å innlede forbindelser til en annen mann før fire månesykler og ti dager etter ektemannens død. Muslimene ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge over ektemannens død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i og raskt gifte seg på nytt etter ektemannens død. Ektemannen skal skrive et testament som skal gi konen ett års bovære og underhold, et unntak ved dette er hvis konen selv forlater huset.
I islam så begrunner muslimene at mann og kvinne er skapt likeverdig ut fra Koranen. Samtidig er det to forskjellige kjønn og de har fått forskjellige oppgaver. Ut fra Koranen og Hadith er det utarbeidet et detaljert regelverk for hva som er kvinnens oppgaver og hva som er mannens oppgaver.
Hjemmet og familien er kvinnens arena, mens som jeg tideligere var innpå så er det offentlige liv knyttet til yrke, samfunn og religion mannens område. Kvinnens oppgave om å være mor blir sterkt understreket og opphøyet. Mannen har som sagt forsørgerplikt for kvinner og barn. Dette er et stort privilegium for kvinnen. Det gir henne økonomisk trygghet, og hun er beskyttet mot risiko ved å tjene sitt eget brød og å stå på egne bein- den kjønnsbestemte oppgavefordelingen begrunnes gjerne ut i fra at mann og kvinne er skapt med forskjellige egenskaper.
Lydighet er et sentralt prinsipp i Islam. Man skal være lydig mot de autoritetene som Gud har gitt. Når Gud har gitt mannen autoritet over kvinnen, som igjen har autoritet over barna, betyr ikke dette at det har forskjellig verdi. Tanken er at dette er en naturlig ordning som er til det beste for alle parter. Dessuten kreves det av mannen at han skal oppføre seg mildt og kjærlig mot kvinnen.
Ved skilsmisse så er det ganske klare regler for mannen og kvinnen. Hvis mannen ønsker å skilles har han all rett til dette selv om kvinnen ikke ønsker dette. Da skal mannen si ”Jeg skiller meg fra deg”. Det som må gjøres da er at de må gå inn i en separasjonsperiode på re hele menstruasjonsperioder. I denne perioden skal paret ikke være seksuelt aktive. Etter denne perioden er skillsmissen endelig. Det er mulig å avbryte denne perioden hvis man skulle ønske det, men tredje gang mannen uttaler skilsmisseformelen, er skilsmissen endelig. Kvinnen får da beholde brudegaven.
Hvis det er kvinnen som vil skilles må hun gå til en domstol. Ved domstolen er det bare et begrenset antall grunner som kan gi skilsmisse etter den islamske loven. Det er hvis mannen er impotent, steril eller har forlatt islam, dette kan være grunnlag til skilsmisse.
Hvis begge partene ønsker å skille seg, og de er enige om dette, kan de inngå en avtale. Av og til kan det hende at menn tilbyr kvinner som vil skilles. En slik avtale kan være en slags byttehandel. Kvinnen får skilles, mens mannen forlanger å få brudegaven halvt eller helt til gjengjeld. Ved en slik avtale kan de også bli enige om omsorg for barna.
Om det skulle bli uenigheter om barna er det stor sannsynlighet at faren får foreldreretten i og med at det er han som har dekket utgiftene til dem i tråd med forsørgelsesplikten før skilsmissen. Allikevel kan kvinnen få en tidsbegrenset omsorg for små barn. Dette gjelder gutter fram til de er mellom to og sju år, og for jenter mellom seks og ti år.
Etter å ha snakket med flere personer som ikke tilhører Islam, fikk jeg mange av de samme svarene. Flere mente at Islam er en religion hvor kjønnsrollemønsteret er nokså likt slik det var i Norge før i tiden. Da var det en selvfølge at kvinnen skulle være hjemme og stelle med barn og hjemmet, mens mannen skulle jobbe og tjene penger. Slik som det er i Norge i dag så blir det bare flere og flere kvinner med en karrierebevissthet som jobber like mye utenfor hjemmet som mennene gjør. Kvinner starter gjerne en karriere før de får barn og familie og slår seg til ro. Dette er mer enn normalt i Norge i dagens samfunn. I tillegg er det vanlig at mennene hjelper hjemme.
Et flertall av dem sa også at de følte at kvinner i Islam var svært undertrykket. Egentlig når det gjaldt det meste. Innfor ekteskap, når det gjelder skilsmisse og at de må dekke håret og i verste fall hele ansiktet. Dette med at de må dekke til håret er det mange som påpeker, en såkalt hijab. Det er det de fleste forbinder med muslimer. Her en stund tilbake fikk vi besøk av en muslimsk kvinne. Hun var gift med en muslim og hadde to barn. Hennes mening om dette var at en kvinne måtte dekke seg til for og ikke friste mennene. Håret er en ganske tiltrekkende side ved kvinnen og dette må ikke vises til andre enn sin ektemann eller familie.
Kvinnen som var på besøk var helt åpen om sin tro og sine holdninger i forhold til Islam. Hun svart på alle spørsmålene vi spurte om. Hun mente at grunnen til at kvinnen hadde en slik stilling i Islam var på grunn av at de var akkurat som en diamant. De er dyrebare, svært sjeldne og må bevares rett. Dette er i følge henne grunnen til at kvinner må dekke seg til, og at de skal holde seg hjemme og stelle med barn og hus.
Jeg har både snakket med folk fra selve religionen Islam og folk utenfor religionen. De aller fleste som ikke tilhørte Islam mente at kvinnene var undertrykket. Dette sier de uten mye erfaring om religionen. Da sier vi at de tolker religionen fra ett utenfra perspektiv. Mens den muslimske kvinnen vi hadde besøk av mente at kvinnene var som diamanter i Islam. De måtte bevares rett, og dette er grunnen til at kvinner har en slik stilling i Islam. Da snakker vi om en innefra perspektiv. Under slike forhold som dette er det svært viktig å se religionen fra et innenfra perspektiv og fra et utenfra perspektiv. Aller helst burde en ha kunnskap om sleve religionen før en går ut og snakker om dens ulemper slik at fokuset bare blir negativt. Det er alltid to sider av en sak.
Kilder:
http://www.nrk.no/kanal/undervisning/skole/kristendom__religion_og_livssyn/1779868.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_islam#Ekteskap
Tro og tanke – læreboken side 137-139
torsdag 16. desember 2010
torsdag 18. november 2010
tirsdag 9. november 2010
Besøk av den norske buddhisten Ove Sørskår
Ove Sørskår er en norsk buddhist som tilhører zen buddhismen. Denne retningen er tibitansk. Innefor zen buddhismen er det plass til andre, og retningen betyr ”den store vogn”. Her kan alle oppnå nirvana. Ove forteller at det var på videregående skole han begynte å interessere seg for buddhismen. Han følte aldri han passet helt inn i kristendommen. Det var når han skulle inn i militæret at han begynte å interessere seg for ikke-vold, han oppsøkte en senteret for buddhister i Danmark etter en kompis tur på fylla i Danmark. Det var ikke-vold som gjorde at han begynte å interessere seg for buddhismen. Da han var 19 år ble han buddhist, mens da han var 21 år reiste han på pilgrimsreise til Tibet. Det var ikke alltid lett å bli buddhist i ungdomsåra. Han fikk blant annet folk etter seg, men forteller at det er annerledes i dag på grunn av mer kunnskap om religionen. Ove har aldri vært munke, men han har opphold seg en del i kloster på grunn av undervisning. Han tror på tideligere liv slik som alle andre buddhister.
Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.
Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.
Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.
For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.
I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.
Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.
Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.
Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.
Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.
Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.
For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.
I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.
Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.
Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.
torsdag 7. oktober 2010
Hedda Gabler
Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. Hedda Gabler er også navnet på en av rollene i stykket. Dette dramastykket foregår over to dager hjemme i villaen til Tesman. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte. Dramastykket foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
onsdag 29. september 2010
Moderne trekk i ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Tekstene: ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
mandag 27. september 2010
Så langt dette året..
o Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
o Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
o Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
o Refleksjonsnotatet skrives i sammenhengende tekst og skal ha en type illustrasjon - husk å sjekke lisens til illustrasjonen.
Til nå har vi arbeidet med det moderne prosjekt, realismen, naturalismen og mange tekster som er forbundet til disse epokene. Tekster vi blant annet har arbeidet med er ”Karens jul”, ”Jeg vil ikke gifte meg”, ”Candide eller optimisten”, ”Gabriel Sjur” og ”En god samvittighet”. Vi har nok arbeidet med noen flere tekster enn dette, men det er de jeg husker. Det vi har gjort av arbeid så langt er å analysere disse tekstene vi har arbeidet med. For hver gang har vi fått med oss nye ting. Learning by doing. Vi har også gjort oppgaver til det moderen prosjekt, og lært om kjente filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire. Så har vi analysert bilder. Dette var ganske vanskelig for det var så mange ting som skulle være med som jeg ikke hadde tenkt på at hadde noe å si før jeg leste et forslag av en analysering av ”Karens jul”.
Jeg syns faktisk at den måten vi har arbeidet på nå er ganske grei. Ved og analyser flere tekster gjør slik at jeg blir bedre og bedre å analysere. Jeg får hele tiden tak i nye ting som skal være med i en analysering, ting som før var svært fjernt for meg. Når det gjelder bildeanalysering syns jeg gjerne vi skulle analyser flere bilder slik at vi også ble bedre på dette, for det er svært vanskelig. Å gjøre oppgaver som omfatter et helt kapittel i boka syns jeg også fungerer svært bra, da lærer jeg ganske godt stoffet.
I forbindelse med det vi har gjort så langt syns jeg at jeg har arbeidet relativt bra. I alle fall med analysering av tekster. I forbindelse med analysering av bilde syns jeg arbeidsinnsatsen min var svært dårlig. På grunn av at jeg syns dette var vanskelig og selv om jeg skrev mye var jeg så usikker hele tiden. Kanskje vi kunne gjort dette flere ganger for å bli bedre. Det er ganske vanskelig å finne budskapet i bildet også. Når det kommer til oppgaver som er forbundet med et kapittel i boka arbeider jeg også ganske bra.
Kilde på bildet: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm3.static.flickr.com/2782/4474213396_31cfc26e6b_z.jpg&imgrefurl=http://www.flickr.com/photos/abhishek_jacob/4474213396/&usg=__7rMq0FLB0BazoHUVK-abubgIj4E=&h=480&w=640&sz=85&hl=no&start=10&zoom=1&tbnid=ca3f54WiAHYqnM:&tbnh=152&tbnw=258&prev=/images%3Fq%3Dhard%2Bwork%2Bat%2Bschool%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DG%26rlz%3D1T4ACAW_noNO330NO330%26biw%3D1345%26bih%3D496%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:f&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=172&ei=Wv2gTN-AKN6cOPmgnY4L&oei=Uf2gTMeLONGbOJLzrbgL&esq=2&page=2&ndsp=12&ved=1t:429,r:6,s:10&tx=144&ty=72
fredag 3. september 2010
Islam
Trosbekjennelsen
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
Munira, Lisa EH og Iselin
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
Munira, Lisa EH og Iselin
torsdag 19. august 2010
René Descartes 1596-1650
René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.
I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.
Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.
Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.
Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg
tirsdag 27. april 2010
Sammendrag fra "Sammensatte tekster"
-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk
-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen
-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser
Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser
Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk
Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk
-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen
-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser
Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser
Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk
Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484
fredag 23. april 2010
Oppgave 7 side 169 i "Grip teksten"
”Bler du me å spele fotball i bingen i mårå? :-D” Her ser du at det blir brukt mange typiske Sandnes ord. Slik som ”spele” og ”mårå”. ”Bingen” er en forkortelse for ballbingen. Det er typisk for oss i dag å skrive på den måten som vi sier det på. Vi bringer den muntlige talen inn i det skriftelige språket.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspårsmål side 168
1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
mandag 19. april 2010
Sofies verden
a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
torsdag 11. februar 2010
Referat frå noveller
”Få meg på” av Olaug Nilssen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Referat frå sakprosatekstar
”Det folk vil ha” av Are Kalvø
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
fredag 8. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)