Disposisjon av en lyrikktekst

Tekst: ”Månemannen”

Skrevet av: Ingvar Hovland

Gitt ut: 2002

Motiv: Skildring om overgangen fra dag til natten.

Tekstens oppbygning: Teksten er tradisjonelt oppbygd. Det vil si at det er rim og rytme. Det siste ordet i verselinje 1 rimer på det siste ordet i verselinje 3 i hver strofe. Den består av 4 strofer med 4 verselinjer i hver strofe. Består av et refreng som er mellom hver strofe som består av 2 verselinjer.

Tekstens virkemidler:
· Kontraster à seint og tidelig, natt og dag
· Gjentakelser à ”Nå er det sent. Nå er det tidelig. Se, månemannen bukker dypt og stilig.” (refrenget)
· Metaforer à ”natten er blitt gråhåret og blek” og ”månen er en gyllen tankestrek”
· Besjeling à ”En dannet bil slår blikket ned i svingen”, ” Nå holder verden pusten sin der ute” og ” For natten har blitt gråhåret og blek”

Tema/temaer: stemnings skildring av natten og dagen.

Helt til slutten må vi ha en oppsummering av det vi har kommet frem til. Vi må da se på virkemidlene og se hvilke virkemidler som er de mest sentrale og de viktigste.

Lyrikkvideoanalysefilmen

Finner du her på Lars D.R. sin blogg

Book-Review: "SLAM" by Nick Hornby

Sam is a nice boy who lives with his mum. They live in this little apartment, but the apartment is a nice place to live think Sam. Sam’s mum and dad got Sam when they were only sixteen years old. After they got married they split up, they couldn’t stand each other’s face. Sam loves to skate, not ice skating, but skateboarding in the park. When Sam started to skate he got this Tony Hawk poster of is mum. The poster hangs over his bed in their apartment. When Sam has something on his hart that he would like to talk about, he just talks to the Tony Hawk poster. He has also read the book about Tony Hawk’s life, about five or six times, and he has all the pages and words from the book in his head. When Sam went from fifteen to sixteen he got a girlfriend. She named Alicia, and they were together every single day, and they loved it. They had sex too. Alicia was a beautiful girl, and she loved Sam so much. After some few months Sam got bored with just being around Alicia all the time, so Sam broke up with her. Alicia was heartbroken. She cried, but Sam agreed with himself that this was the only right thing to do. Not long after they had split up Alicia wanted to meat Sam, she had something to tell him, something very important. Sam had made up an idea what Alicia was going to tell him, but he was hoping for the best of course. The little idea that Sam had made up in his mind was not wrong. Alicia was pregnant, and Sam was the father of the baby. Sam was going to be a parent in the age of sixteen, just like his mum and dad. This wasn’t how his life supposes to be, being a father in the age of sixteen. Sam got panic and ran away from home to Hastings, only for a night, but his mum was worried to death. Sam came back home because he had homesickness. When he came back, Alicia had tried to contact Sam, but Sam had thrown his mobile phone in the sea in Hastings. He contacted Alicia when he came home. They told Alicia’s parents about the pregnancy first. Alicia’s parents got very mad, and went home to Sam’s mum and told her what he had done to their daughter, of course it was Sam foul all of this. Sam’s mum wasn’t happy about this. After waiting in nine months Alicia got a boy, and they called him Rufus. Sam lived with them a little wild, he and Alicia got together again, and Sam went to collage again. After a wild he moved out, and he never moved back. One thing that Sam was very worried about was that he didn’t want to lose the contact with his son, only Alicia could stop him from that, and she didn’t. They never went together again. In one dream Sam had, where he was thrown in the future, he got a new girlfriend, and Alicia had got a new boyfriend. Sam’s mum got a baby too, a little girl with Mark, only a year after Rufus was born.
Theme:
This book is about being teenage parents. All the challenged you meet when you get a little baby in the age of sixteen. What are you going to do? How can you live with this? How are you going to take care of the baby and yourself? The book is also about love and relationships. When you get a baby with someone in the age of sixteen, how are you going to live? Are you supposed to live the rest of your life with this person, and if you not are going to live with him or her, are you going to be friends for the baby’s best, or enemies just because he or she didn’t want to live with you? Think about the baby’s best first, then after that you can start to think about yourself. Sam and Alicia consider the situation like this. They handle the situation very well, they ended up being just friends, and that’s good. It’s not good to be in a relationship if you don’t love the other person, you only trick yourself, and the partner gets heartbroken when he or she finds it out.

I think that “SLAM” is a book for teenagers in the age 13-19. Because the book is about teenagers parents, and Sam who is the main character is 16 years. We are meeting Sam’s problem not only with his girlfriend, Alicia, but also his problems with his mum and dad, and problems from school that is usual when you are a teenager. Adults’ people can also read this book, but I’m afraid that it is a little bit boring for them. I mean when Alicia and Sam told their parents that she were pregnant, an adult person know how he or she should respond. So I think that this book is only for teenagers.
I really liked this book a lot. It is so real, and the book is about Sam and Alicia who is about my age when they get into this huge problem. When I say that the book is so real I mean that Nick Hornby has brought all the problems that a teenager can meet, and how they can work things out. The way Hornby tells us all the time what Sam is thinking and what he would like to do or answer, all that is so real. Many teenager boys maybe feel that they are in the same situation, and think that they are not the only one with this huge problem, many teenager boys have it just like them. The book is a very directly book, everything that Sam is thinking and how he does it is so directly described, everything is so perfectly described, just like that! When he describe a thing it is just like that, you can’t see it interpret it another way, only how he has describe it! Not a line or word too much, just a perfect describable book. I enjoyed reading this book, but I didn’t like the ending of the book. A perfect ending would be that Sam and Alicia went back together and married, and lived the rest of their life together happy with Rufus and their other babies. I didn’t like that he were thrown into the future, and that he got another girlfriend, and Alicia another boyfriend. Sam and Alicia are made for each other!

Sammendrag om lyrikk

- Lyrikk kan være en tekst med musikalske virkemidler. Lyriske tekster er korte og sier mye med få ord.
- Lyrikk betyr musikk, rytme og klang.
Beskrivende dikt: beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
- Fortellende (episke) dikt: får frem en historie i teksten. For eksempel om et kjærlighetsforhold som utvikler seg gjennom forskjellige årstider. Eller kanskje årstidene representerer faser i forholdet til dette kjærlighetsparet.
- Argumenterende dikt: har et budskap. Det vil ha mennesker til å mene eller gjøre noe spesielt.
- Dikt og sanger har forskjellige funksjoner, og vi kaller ikke alle typiske lyriske tekster. Når teksten er tykk kaller vi den typografien. I dag finnes det ikke så mange normer i nyere litteratur som det gjorde før, normer er på en måte regler for hvilke ulike emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg.
- Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
- for at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.
- Alle sjangere som har en historie å fortelle uttrykker seg som regel i fortellende sjangrer som roman og novelle. Også dramatiske sjangere som skuespill og spillefilm, er alle teksttyper der handlingen spiller en viktig rolle. En handling sier vi har utstrekning i tid. Det vil si fra de lange tidsspennende, til de korte.
- I den lyriske teksten står tida stille. I stedet for å fortelle om handlinger er diktet opptatt av å beskrive tilstander.
- Diktet beskriver allmenne, det generelle, mens de fortellende og dramatiske sjangrene forteller mer om det konkrete og spesielle.
- Dette her allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leserne. Sansingene og refleksjonene som blir beskrevet er ikke knyttet til personer i selve fortellingen, men kan ha en direkte betydning for leserne. Som oftest blir det personlige og intime forholdet til leserne understreket ved at diktet bruker ord som ”jeg” og ”du”. Et godt eksempel på dette er diktet ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg.
- At et dikt bare består av to linjer, sier noe om den konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Ordene er blitt valgt med omhu, linjene er fult av innhold. Lyriske tekster krever dermed en spesiell lesemåte av oss lesere, vi må bruke mer tid.
Konsentrasjonen er et særtrekk som henger sammen med et av de andre særtrekkene vi allerede har nevnt; allmenngjøring. Dissen lyriske tekstene er i en liten verden for seg selv.
- Haiku er blitt kalt verdens mest konsentrerte diktform, det er fordi pausene i et slikt dikt fyrer opp stemningen så mye, selv om diktet bare består av tre linjer med få ord.
- Språket i en lyrisk tekst gjør oppmerksom på seg selv. I lyrikken handler det ofte om å se det velkjente og det hverdagslige på en helt ny måte. Måten noe blir sagt eller skrevet på ofte det vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordene får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster.
- Denotasjon = oppmerksomheten på språket i den lyriske teksten har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp i en ordbok eller et leksikon og lese hva ordet betyr. Denne leksikalske betydningen av ordet kaller vi ordets denotasjon. (ordets betydning enkelt sagt)
- Konnotasjon = er alle tankene som blir veket i deg rundt et ord.
- Assosiasjon = er hva man forbindes med ulike situasjoner. For eksempel at du tenker på bensin når det er måneskinn, fordi du en gang fikk motorstopp når det var måneskinn.
- Betoning = det er en rytme i all slags verbalspråk. Når vi snakkes, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. For eksempel i ordet ”gutten” er betoningen vår sterk-svak, eller tung-lett. Sier vi heller ”en gutt”, er trykkfordelingen omvendt: lett-tung.
- Fast rytme = gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag i diktet. Denne pulsen kan bygge opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjer og fra strofe til strofe. Dette blir kalt fast rytme. Den finner vi i det meste av den eldre lyrikken. Vi finner den også i dikt som har musikken som følgesvenn.
- Fri rytme = at rytmen er fri vil ikke si at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur.
- Rim: har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger svært godt og setter seg fort fast i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim: er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Fullrim blir nesten alltid plassert i slutten av en verslinje, som enderim. Enderim: dominerer i eldre lyrikk, men brukes faktisk i en del nyere lyrikk i tradisjonell stil og selvsagt i det aller meste av sangtekster av forskjellig slag.
- Bokstavrim: har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellig vokal. Bokstavrimets virkning kan minne om fullrimets: det binder teksten sammen, det klinger godt, vi legger godt merke til det og husker det godt.
- Lydmalende ord: når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene. Eks.: han smatter, slafser eller slurper maten i seg, en måte å si hvordan han spiser, at han ikke spiser så pent.
- Metafor: en type sammenligning, men uten sammenlikningsordet ”som”. Eks.: ”Mitt hjerte der er et foreldreløst barn”. I stedet for: ”Mitt hjerte er som et foreldeløst barn”.
- Klisje: er et forslitt uttrykk som har mistet all friskhet og spenning. Eks.: ” Å ha et hjerte av gull”.
- Sammenlikning: noe i teksten sammenliknes med noe annet i teksten. Sammenlikning bruker ordene som, liksom eller lik. Eks.: ”Mine drømmer var som bringebær”.
- Besjeling: Menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Eks.: ”Fager kveldsol smiler”.
- Personifisering: abstrakte begrep får menneskelige egenskaper. Eks.: ”Kulden kjærtegner panelovnen”.
- Symbol: er en konkret ting som i teksten får en utvidet betydning. Eks.: ” Hatets brennende kors”  symbol på en rasistisk organisasjon.
- Allegori: er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet. Liksom symbolet er allegorien som regel et konkret uttrykk for abstrakte forestillinger.
- Det er i dikt og sangtekster sjangeren lyrisk språkbruk dominerer mest, men språkbruken finnes også utenom dette. Som for eksempel i fortellende tekster når handlingen stopper opp for å gi leserne en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker. I Knut Hamsuns kjærlighetsromaner, inneholder de lange avsnitt som en kaller lyriske tekster, selv om de ikke er trykt i diktform.
- Musikkvideo er en sjanger der både sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke oppmerksomhet.
- Etter hvert som musikkvideo utviklet seg til en sjanger med en hekt særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
- Etter en stund, og parallelt med utviklingen av digital datateknikk, økte oppfinnsomheten og mangfoldet i musikkvideoens uttrykksmåte.
Det er tre hovedtyper innenfor denne sjangeren:
1.Konsertvideoer (konsert- eller studioopptak)
2.Den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.Den beskrivende musikkvideoen, kollasjen (med for eksempel visuelle effekter)
- Tolkning = en tekst vil oss noe, har noe den vil si til oss. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva en tekst har å si. Det finnes ingen fasit eller ingen riktige tolkninger av en lyrisk tekst, eller av en hvilken som helst annen fiksjonstekst. Det som vi er interesserte i din tolking av en tekst er hva du får ut av selve teksten. Tekster gir som regel spillerom for flere tolkninger enn en, alt etter hensyn til din livserfaring, opplevelser eller hva det enn måtte være. Men det er en grense for hvordan man kan tolke en tekst, det er teksten slev som setter sine grenser så vi må ikke begynne å tro å fortelle noe som er helt bak mål. Som vi sier det så må tolkningen ha et belegg i teksten.
- Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. først må du gi en presentasjon av teksten: tittel, forfatter og utgivelsesår. Gir tittelen visse forventninger kanskje? Du må også beskrive tekstens form er det et tradisjonelt, strofisk dikt eller et modernistisk dikt.
2. i andre omgang må vi gjøre rede for motivet. Motivet er det konkrete stoffet som den enkelte tekst består av, hva hendte i denne teksten? Motivet i teksten er på en måte tekstens denotasjon.
3. deretter må vi se på komposisjonen av stoffet. Da må vi studere strofe for strofe og finne ut hvordan diktet er ordnet og disponert. Er det gjentakelser, paralleller eller kontraster?
4. så må vi ta for oss virkemidlene i teksten. Hvis det er lyriske dikt er det nok så normalt å se på musikalske effekter, ordvalg og språklige bilder, men alle detaljene som blir observert skal ikke noteres ned. Konsentrer deg heller om dem som støtter opp om hva du seinere vil si om diktets tema. Hva er det forfatteren oppnår når han eller hun bruker akkurat dissen virkemidlene.
5. nå skal vi drøfte hva som kan være diktets tema eller temaer. Temaet kan være så mangt, men som oftest er temaet noe abstrakt, og som regel kommer det ikke direkte til uttrykk i teksten. Det blir sagt at temaet er tekstens sjel, mens motivet er tekstens kropp.
6. når vi analyserer en tekst er det akkurat som å ta en motor fra hverandre for å se hvordan den virker, for å bli kjent med de viktigste delene i maskinen. Etter at vi er ferdig med dette må vi ikke glemme å sette den sammen igjen. Akkurat slik som dette er det når vi skal analysere en tekst. Avslutningen eller konklusjonen din er derfor svært viktig. Diktet under ett er: tema og virkemidler og sammenhengen mellom dem.

Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 28-46

Laget av Lars og Iselin

Danish Language

Personskildring av Atle Antonsen:
I denne filmen fremstår Atle Antonsen som en dansk mann som er tydelig frustrert over det danske språket. Han er en danske selv, men forstår ikke det danske språket lenger. Han snakker engelske og gjetter bare når han skal kjøpe lappe ting til sykkelen i en iskrembutikk. Han i kiosken snakker egentlig dansk, men er like frustrert over det danske språket som Antonsen, så han snakker også engelsk uten at Antonsen vet det, derfor blir det masse humor ut av det. Antonsen snakker ganske morsomt, han har en morsom aksent, og jeg syns han har en herlig personlighet. Han går i klær som er av den litt gamle moten, en rød og grønn rutete skjorte og en bukse av dongeri. Så har han e skygge lue som omtrent alle gutter og menn hadde før i tiden. Han er ikke akkurat tynn, men ikke tykk heller, sånn midt i mellom. Litt skjegg har han også, brunt, akkurat samme farge som han har på håret. Antonsen syns det dumt at det danske språket har blitt som det er blitt, og ber om at folk skal gripe inn å hjelpe dem.

Danish Language


Miljøskildring:
Dette klippet med film skal fremstå som om det er i gamle dager. Det har de fått til syns jeg. Alt er av den litt gamle moten. Bilene, butikken, oppførselen til folkene, klærne deres, husene og utemiljøet. Husene er av gammelt tre, bilene er i alle fall ikke slik som de er i dag, det ligger ikke så mye søppel og tull på bakken slik som det ofte gjør rundt forbi i dag, alle har gamle klær som vi ikke hadde tålt tanken på ved å gå med. Det vi ser det mest på, at det er fra de litt eldre dagene, er vel butikken han går inn i. Alt inni butikken står tett oppi hverandre, det er liksom ikke noe system. Det var en isenkramforretning. Butikker i dag ser ikke slik ut, i så fall er det bare et lite antall med butikker som ser slik ut. En annen ting du ser det godt på at det er fra de litt gamle dagene er gatene. Før var gatene nokså fine å se på, veien i gatene var ikke så stor og stygg som de er i dag, og de fleste syklet. Antonsen syklet blant annet, og det gjorde de svært ofte for en del år tilbake. Av de personene vi får møte i filmen, Antonsen, butikk mannen og melkemannen, virker det som det danske språket er helt borte. Alle tre snakker engelske i stedet for dansk, og alle utenom melkemannen mener danskene trenger hjelp til å få tilbake det danske språket. De er tydelig frustrert over hvordan det har utviklet fra å være forståelig for alle i skandiavia, til å være uforståelig for både skandinaverne og danskene selv. Når de prøver å snakke dansk til hverandre blir det bare mange ord som ikke finnes, og masse misforståelser. De skriker nærmere om hjelp, eller de gjør vel det.

Sammendrag av novellesjangeren

- En forteller trenger ikke å delta i teksten. Fortelleren er selve stemmen i teksten.
- Perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra i en tekst er synsvinkelen.
- Hvis en forteller er en av personene i handlingen, er synsvinkelen personal.
- Når en forteller står utenfor handlingen, kalles synsvinkelen autoral.
- Fortelleren deltar i handlingen = jeg-forteller. Teksten har førsteperson synsvinkel. Jeg- person kan være hovedpersonen i handlingen, eller en litt mer tilbaketrukket person.
- Fortelleren deltar i handlingen som ”hun” eller ”han”. Teksten har tredjeperson synsvinkel. Fortellingen kan ligge konsekvent hos en av personene, men som oftest vil synsvinkelen flytte seg ut av personen.
- Refererende synsvinkel: fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren refererer handlingen utenfra og går ikke bevisstheten og tankene til noen av personene.
- Allvitende forteller: fortelleren vet alt om alle personer, og kan gå inn i tanker og bevissthet til de ulike personene i handlingen.
- Et hovedkjennetegn ved fortellende tekster er handling eller hendelser
- For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling. Må de først og fremst bindes sammen til en handling.
- Kronologi betyr at begivenhetene følger etter hverandre i tid. Hvis en fortelling er byget slik som dette er det en kronologisk fortelling.
- Når det er tilbakeblikk til begivenheter som har skjedd tidligere kaller vi det retrospeksjon.
- Sirkelkomposisjon er når handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.
- Et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje kaller vi frampek.
- En parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både i filmer og litteraturen løser skildringene av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer.
- Gjentakelser er et element som gjør slik at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
- I eventyr og andre muntlige fortellinger finner vi ofte kontraster som for eksempel mellom den fattige og den rike, slike kontraster finner vi også i moderne fortellinger som romaner og filmer. Ikke bare mennesker, men også andre ting også.
- Grunnstrukturen i en fortelling er enkel, uansett type.
- Fortellingen har en begynnelse, der det er en presentasjon av personene, miljø og mulige konflikter.
- Så har vi en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg.
- Til slutt har vi en avslutning der det kommer en katastrofe eller løsning. Avslutningen av en novelle inneholder ofte et avgjørende vendepunkt eller informasjon som kaster lys over hele teksten.
- Noveller og romaner kan starte på mange ulike måter. En kan starte å skildre den handlingen som foregår, eller gå rett på sak, da kalles det in medias res. Når vi begynner en novelle eller en roman slik, blir det ikke presentert noen personer, sted eller tid.
- Mennesker er ofte sentrale i fortellende tekster. Ved en personskildring mener vi både indre og ytre skildringer av en person. Hva de ulike skildringene kan vi tenke oss til selv, indre; følelser som er inni oss, ytre; hvordan en person ser ut utenpå (klær..)
- Skildring utenfra av en forteller er ingen påstander om personligheten av en person.
- Miljøskildringene i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringer av miljøet setter sitt preg på hele teksten.
- Ett ord eller ett uttrykk som i en sammenheng gir en annen betydning enn den opprinnelige kalles en metafor. Som oftest bruker forfatterne originale metaforer og sammenligninger, språklige uttrykk som vi aldri har hørt om før kanskje.
- Stiltonen er selve stemningen eller atmosfæren i teksten som en helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd eller folklig og muntlig.
- Formen på setningene i en tekst bidrar til innholdet i hele teksten.
- Tolkning av fortellende tekster er noe som oppstår i deg selv, tolkningene er avhengige av deg selv som person og miljøet rundt deg.
- Det finnes ingen fasit svar på tolking av en tekst.
- Tolkningen du lager deg skal på en måte være en analyse av teksten.
- Ulike tolkninger av en tekst henger sammen med ulike lesemåter av teksten. Det vil si at du leser og forstår teksten ut i fra en bestemt vinkling eller et bestemt fokus.
- En samfunnsorientert lesemåte er når du er opptatt av hvilket bilde teksten gir av samfunnet som blir beskrevet i teksten.
- Når du bruker en biografisk lesemåte, undersøker du sammenhenger mellom innholdet i teksten og forfatterens eget liv.
- Budskapet i en tekst er hva teksten formidler til oss om temaet.
- Hvis du skriver om en tekst, må du presentere for leserne. Du må skrive hva teksten heter, hvor denne kommer fra og når den ble skrevet.
- Skal du skrive et resymé av en tekst til en person som ikke kjenner denne teksten må du presentere miljø, personer og handlingen. Du må være tydelig på at din tekst er et resymé av en annen tekst. Skriv resymeet av handlingen i presens. Resymeet skal være kort, vesentlig kortere enn originalen!
- Detaljer i en tekst er med på å kaste lys over helheten, og helheten gjør at vi skjønner detaljene.
- Hvis du skal forklare måten en tekst er skrevet på, bør du aller helst legge vekt på å få fram hva som er spesielt med den teksten du omtaler.
- Det du bør unngå når du skal tolke en fortellende tekst er å la det bli en gjettekonkurranse om hva forfatteren kan ha ment med teksten, og hvilket budskap foratteren kan ha hatt.
- Husk at en tolkning skal gi uttrykk for din forståelse av teksten.
- Ting du kan gå etter når du skal tolke en fortellende tekst:
- Innledning: presentasjon av tekst
- Handling og personer
- Analyse av skivemåte og språklige virkemidler
- Forteller synsvinkel
- Handling og komposisjon
- Person- og miljøskildring
- Ordvalg og setninger som virkemidler
- Konklusjon: tolkning og lesemåter

Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 53-70

Kompani Orheim

Boken om Jarle Orheim som etterhvert bytter navn til Jarle Klepp.
Denne boken her handler om den lille familien Orheim. Mor, far og Jarle. Jarles barndom. Iforhold til mange andre familier lever de et nokså bra liv. Faren jobber som inspektør på en skolen, mens moren sitter i resepsjonen ved televerket. Jarle var redd for mørket da han var en liten gutt, gledet seg alltid til å stå opp å gå på skolen. Han var redd for at han aldri var god nok for foreldrene sine, han følte tvangen til å gjøre alt mye bedre. Når han kom i 10årene begynner han å tenke på jenter, da er han ikke redd for mørket lenger. Etterhvert som Jarle blir eldre begynner han å skjønne noe han ikke har skjønt før. Hver kveld i helgene hørte han alltid noen stemmer i veggene, han trodde stemmene bodde der, men etterhvert fant han ut at stemmene kom nedenfra i stua. Han gikk ned en kveld, der gikk det en mann som drog en kasse etter seg og var planet stor i øynene. Det kunne ikke være faren tenkte han, men vist var det ikke det. Han forstod ikke hvorfor faren var så blank og sto i øynene om kvelden når han ikke var det om dagen. Tiden gikk og han ble så voksen at han skjønte at faren drakk seg sørpe full hver eneste helg. Fra fredags kveld til søndags kveld. Jarle liker ikke dette. Terje Orheim som faren heter slenger på stygge kommentaren til moren Sara, mens Jarle hører på. Han pleier av og til å slå henne også. Jarle husker spesielt den gangen moren hadde skam slått skjeven sin, hun sa hun hadde hatt et lite uhell ved å falle ned trappa. Men Jarle skjønte jo etterhvert at det var Terje som hadde slått henne i fulla. Terje pleide å sovne i 11tida hver kveld når han var full, da kunne mor å sønn ha kvalitets tid uten å snakke til hverandre. Bare se på hverandre å smile bredt.
Når Jarle begynner på ungdomsskolen begynner han å høre veldig mye på musikk, han hørte mye før, men nå mer enn det ahn pleide. Kanskje fordi han hadde fått en cd spiller til jul. jarle hadde egentligt ikke noe særligt med venner. Det var ikke før i 9ende klassen han fikk seg en skikkelig venn, nemlig hans erkefiende Helge. De to finner på mange ting sammen, blant annet å stå opp mot nazismen!
Jeg syns denne boken bare blir mer og mer spennede jo lenger jeg kommer. Noe av grunnen er nok fordi novellen foregår i nærområdet, Stavanger. det er mye vold, men samtidigt greier Jarle seg nok så greit med tanke på alt som skjer i hjemmet hans. Det er trist at faren er alkoholiker og faktisk ikke greier å begrense seg, det er trist at han slår og slenger med stygge komentarer til moren. Vi sitter og tenker stakkar Jarle, men egentligt greier han seg ganske bra. Men selvfølgelig er det synd på Jarle. I begynnelsen var jo faren en kjerne kar, men når han ble stressa ble det en vane for ham å ta seg en slurk med sprit, som tydeligvis ble en vane til slutt. Musikken har nok hjulpet Jarle en del på denne lange veien, hans folk som han kaller dem, "The Smiths".

The Smiths sang