Kildekritikk er viktig når du skal finne ut om en kilde er pålitelig. Om det er sant det som står i den kilden som du finner. Du må gjerne stille deg selv spørsmål om hvorfor det er akkurat slik som dette. Det er lurt å lete gjennom flere kilder for å se om det står noe lunde det samme. Er informasjonen i kildene du velger å bruke sant? Du kan gjerne begynne med leksikon å få litt grov informasjon, så kan du fordype deg selv i temaet ditt med å lete etter pålitelige kilder på internett eller i andre aktuelle bøker. Du vil jo ikke lese en tekst som er ”klipp og lim”, det er jo bare kjedelig. En tekst med masse slurv og skrivefeil er også kjedelig å lese. Derfor må vi være kritiske til kildene.
Når du skal søke etter noe på internett er det alltid lurt å sette søke ordet eller setningen i anførselstegn. Da får du opp det du søker etter og ikke alt annet unødvendig.
Kjennetegnet med en god kildekritikk kan beskrives md et ord, nemlig TONE. TONE igjen står for tre ting som er:
Troverdighet: Er kilden sikker?
Er fakta opplysningene som kilden oppgir sanne? Hvem har skrevet kilden? Som sagt kan du gjerne begynne å finne litt grov informasjon om teamet ditt i et leksikon for å få en god oversikt over temaet ditt. Så skal du begynne å utdype deg litt mer. Det er da du skal begynne å lete etter kilder som er sikre. Når du skimter gjennom kilden må du se at opplysningene som blir gitt stemmer med dett leksikonet sier. For du kan alltid stole på skolens leksikon. Så må du jo se hvem som har skrevet kilden. Gjerne se når den sist ble oppdatert. For tenk om det bare er en eller annen tulling som skrev denne kilden en gang han kjedet seg.
Objektivitet: Er kilden nøytral?
Hvis en kilde tar opp en sak om noe har saken som regel to sider. En positiv og en negativ side. Hvis en kilde er nøytral vil det si at den som skriver teksten ser saken fra begge sider. Ikke bare fra den siden han eller hun mener er best.
Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
Hvis kilden er skrevet uten så å si ingen feil i tillegg til at den er selvprodusert er kilden nøyaktig og skrevet av så kalte ”proffe” som har peiling på hva de skriver om. Du merker fort om du leser en tekst som bare er ”klipp og lim”. Da er den ikke særlig punktlig og ting gjentas gjerne flere ganger. En god kilde er skrevet punktlig med et godt og bredt ordforråd, med ingen feil.
Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Om kilden greier å svare på de spørsmålene du trenger svar på er den egnet til ditt emne. Da kan du bruke den til å svare på spørsmål og ting du lurer på.
Hvis en god kilde inneholder disse fire tingene vil det si at kilden er god. Kilden er da pålitelig og du kan bruke den til å svare på spørsmål du lurer på, og du kan bruke kilden til å utfylle temaet du arbeider med. Men husk: Ikke kopier rett fra kilden! Det er juks og da er ikke din kilde nøyaktig.
En dårlig kilde er kilder som ikke inneholder disse fire punktene. En kilde skal alltid inneholde TONE. Hvis den ikke inneholder TONE kan du ikke stole på kilden. Hvis en kilde er praktisk vil det si at kilden har valgt en side av en sak. Den skriver bare om hvor flott og bra dette er, og ikke noe om ulempene. Den kjemper kun for sine fordeler om saken!
Kilder:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html
