Stavanger Domkirke

Lukten av lys møter oss når vi kommer inn i Stavanger Domkirke.

Stavanger Domkirke er den eldste av våre gamle katedraler som vi fremdeles bruker.

Den er nærmere 900 år gammel. Domkirken har bevart mye av sitt middelalderske preg.
På 1100-tallet ble kirken bygget i romansk stil. Vi regner 1125 som grunnleggingsåret for både Domkirken, bispesetet og Stavanger by. Stavangers skytsengel heter St. Svithun. St. Svithun er en engelsk biskop som levde på 800-tallet.

En gang i 1272 ble Stavanger rammet av en stor bybrann noe som førte til at også Domkirken ble rammet. Dette førte til at de bestemte seg for å bygge et helt nytt kor i øst og et nytt våpenhus i vest. Alt det nye som ble bygd ble bygget i gotisk stil. Kirkerommet som er i dag var annerledes i middelalderen. Forskjellen var at rundt middelalderen så var forkjellige altere viet til helgener, hvor det foregikk daglige messer.

Kirken hadde i middelalderen også hvitkalkede vegger med fargerike dekorasjoner. Kirken var uten sitteplasser på denne tiden, som vil si at hele menigheten stod under messene som foregikk framme i koret. Kvinnene satt på nord siden og mennene på sørsiden. Den store buen som var i midten mellom kort og skipet var bare en liten dør under middelalderen. Det var på slutten av 1800-tallet at korbuen ble utvidet. Gulvet i skipet var jordgulv med gravsteiner på. På middelalderen var dette en populær begravelsesplass for byens befolkning. Jo nærmere koret du ble begravd, jo mer måtte en betale. Noen av de gravsteinene kan en fortsatt se i dag, men det fikk vi ikke lov til. Kun under spesielle forhold. Da reformasjonen kom til Norge i 1536-1537 ble svært mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Selv kirkeklokkene måtte følge med.

Etter reformasjonene fikk Norge en Luthersk statsreligion, og biskopen ble erstattet av såkalte superintendanter. Domkirkens inventar ble tilpasset den nye lære. Som var en tredelt altertavle etter reformatorisk forbilde ble satt på alteret. En ny prekestol kom, og menigheten skulle sitte i faste stolrader i skipet. Etter hvert kom et orgel.

Stilen i slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet beskrives som Stavangerrenessansen. Kjennetegnet ved snekkerarbeid i form av stilrene altertavler, prekestoler, stolrader og annet inventar, utført av lokale snekkere. På snekkernes arbeid ble det malt fargerike religiøse motiver og portrett av lutherske ikonografi.

Stavanger Domkirke har en svært rik samling av barokk kunst. Prekestolen og 5 epitafier pynter den gamle katedralen. Prekestolen er fra 1658 og rikt utsmykket med mange farger og hendelser fra Bibelen. Den er laget av skotten Anders (Andrew) Smith. Stilen på denne prekestolen er desidert et av hovedverkene i norsk barokk, vi kaller ofte stilen for ”brusk barokk”. ”Brusk barokk” kjennetegnes med små svingte detaljer i verket som ser ut som ører, altså brusken vil si den vi har i øret.

En utvikling som vokste frem på 1600-1700-tallet var disse epitafierene, eller minnetavler kan vi kalle dem. minnetavler over kjente menn og deres familier som skal hedres ved å få henge i Stavanger domkirke. Dette viste på den tiden at de var rike og mektige familier og de fikk reservert plass i kirken for å markere dette.

Himlingen i skipet var i middelalderen flat, men det ble foreslått en ny himling av ”Værens-type”, med en åpning helt opp til taket. Samtidig med dette ble korbuen gjort større, og orgelet som tideligere nevnt kom. Jordgulvet i skipet ble utgravd, og alle skjelettene og gravene ble lagt i en stor fellesgrav utenfor kirken. Nye lover bestemte slik at Domkirken ikke lengre var en begravelsesplass for byens befolkning. Samtidig som alt dette skjedde ble prekestolen flyttet i Domkirken til en ny posisjon, mellom koret og skipet. Gamle stolrader ble byttet ut med nye i nyromansk og nygotisk stil. Veggflatene ble også pusset utvendig og innvendig med glatt sementblandet puss.

I 1920-årene kom en ny generasjon av arkitekter. De var skeptiske til Domkirkens historisme og nygotikk. Dermed fikk kirken seks lysekroner i skipet og åtte vegglamper. Lyskronene fikk form som brennende tornebusker og vinranker. Mens vegglampene fikk utformingen med engler figurer som holder en fritthengende lampe. Igjen ble veggene behandlet på ny. Det ble valgt en tynnere slemmingsteknikk slik at steinmønsterene skulle være synlig.

Østfronten av kirken fikk sitt glassmaleri i 1957. og i 1962 fikk de utvendige nisjene i østfronten 4 skulpturer. Disse skulpturene er fremstillingen av 4 helgener: St. Svithun, St. Birgitta, St. Katarina og St. Vincent. I 1988 til 1989 ble krypten under koret restaurert og innredet til menighetslokal.

Stavanger Domkirke står så sentralt i byen som mulig. Det gjør at den minner oss på at Stavanger er en gammel by. Den er bønnerom for en hel by og vitner om en kontinuitet som er helt unik fra alt annet.

Kilde finner du her.

"Kristendommen den tiende landeplage"

1) les Arnulf Øverlands essay; kristendommen den tiende landeplage. Hvilke synspunkter i teksten er det som samtiden regnet som blasfemiske? Ville disse blitt regnet som blasfemiske i dag. Skriv et blogginnlegg der du svarer på disse oppgavene

Blasfemi vil si å være uenig i en påstand. Du drar frem de negative tingene ved en side, og dette kan du ofte bli dømt for. Gjerne hvis du latterliggjør noe. Det er veldig mye blasfemi i ”kristendommen den tiende landeplage”. Her trekker forfatteren inn negative ting ved kristendommen. Slik som dette:

”Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen!”

Kristne mennesker ville sagt at Jesus døde på korset for å ta bort all synd fra menneskene, og gjøre slik at de kunne få kontakt med Gud igjen. Den som tror ser lyset er det mange som sier. Da mener de at de som tror på Gud og Jesus kan se dem og oppnå kontakt med dem. Mens Arnulf Øverland rekker ned på den kristne tro. Han mener at med denne handlingen så narret Gud djevelen til å komme opp på jorda. Djevelens nærvære fører til at menneskene utfører uheldige handlinger som er mot den kristnes tro.

”En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.”

Arnulf Øverland gjør til latter skapelsesdagen av himmel og jord. Det er akkurat som han sier at plutselig en dag så fikk Gud lyst til å skape verden, akkurat som et menneske har lyst til å løpe en tur.

”Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.

Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag idag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.”

Her latterliggjør Arnulf Øverland den kristne tro. Han latterliggjør de kristnes ritualer. Det er akkurat som han sier at hvis du gjør dette så blir du til en troende kristen og du er nå frelst. På samme tidspunkt påpeker han at dette er helt idiotisk.

Arnulf Øverlands essay inneholder mye blasfemiske. Og ja vi ser på det som blasfemisk i dag og. Kristne ser på dette som nedlatende mot deres religion.

Her finner du teksten

Jacob Sande og "Tankar på heimvegen"

Jacob Sande var født i 1906 og døde i 1967. han var fra Sunnfjord, men bodde det meste av livet sitt i Oslo. Det meste av det han skrev var knyttet til miljøet på Vestlandet, og også til sjømannslivet. Jacob Sande skrev om mange forskjellige emner. Og diktene hans var ofte humoristiske, noen var makabre (litt stygt), men ofte skildres jenter og gutter, kvinner og menn i skarpe ordelag, omtrent slik en karikaturtegner kan gjøre det.

Diktet ”Tankar på heimvegen” er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. Diktet består av 3 vers, og hvert vers består av 4 verselinjer. Det er fast rim og rytme i alle verselinjene i hvert vers. Linje en og tre, og to og fire rimer på hverandre. Skrivestilen er lett å lese, men temaet i diktet er vanskeligere å forstå. Temaet er kjærlighet og forholdet mellom mann og kvinne. Han er dødende og når han sier ”tanker på heimvegen” mener han tanker på vei opp til himmelen. Han takker for hennes kjærlighet, og tar et sårt farvel.



Kilde på bilde finner du her.

Rudolf Nilsen og ”Storby-natt”

Rudolf Nilsen er født i 1901 og døde i 1929 av tuberkulose bare 28 år gammel. Han rakk å gi ut fire diktsamlinger mens han levde. Han vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo. Det er menneskene fra denne byen vi møter i diktene hans. I norsk dikting var det gjerne naturen som ble bejublet, men hos Rudolf Nilsen var det altså byen.
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.

Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.

I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.



Kilde på bilde finner du her

Tradisjon og modernitet - litteratur og kultur fra 1900 til i dag

Hva er en muslimsk kvinnes plass i ekteskapet?

Det jeg skal snakke om i denne oppgaven er hva en kvinnes oppgave blir etter at hun har giftet seg innenfor religionen Islam. Først skal jeg si litt om hvordan muslimer inngår ekteskap, hva en kvinne skal gjøre og hva en mann skal gjøre. Så vil jeg si litt om hvordan selve bryllupet fungerer, bryllupet innleder selve ekteskapet. Deretter skal jeg snakke om hvordan en kvinne skal opptre i følge islamske regler, hva hennes oppgaver er og hvordan hun skal forholde seg i forhold til mannen sin. Så skal jeg snakke litt om skilsmisse, og blant annet om kvinnenes ståsted når det gjelder skilsmisse. Helt i slutten vil du få lese en oppsummering hvor jeg ser på Islam fra et utenfra perspektiv og et innenfra perspektiv.

Det er svært viktig for muslimer å gifte seg og stifte familie. Å være ugift blir ofte sett på som unormalt og ikke i overensstemmelse med Guds vilje mener muslimene. Dermed så finns ikke klosterliv og sølibat innenfor Islam. De sier at en god muslim gifter seg og setter barn til verden.

Inngåelsen av et ekteskap er ikke på noen måte en religiøs handling i Islam. Det fins ikke noe spesiell muslimsk bryllupsseremoni, og det er heller ikke nødvendig å bekrefte ektepakten gjennom et religiøst ritual. Ekteskap innenfor Islam inngås i form av en sivilrettslig kontrakt mellom en kvinne og en mann. Denne kontrakten som partene undertegner inneholder bestemmelser om en sum penger eller andre verdier som bruden skal få som gave fra brudgommen. Minst halvparten av brudegaven skal betales eller gis før bryllupet. Kvinnen kan med rett beholde gaven eller pengene som sitt særeie. På en annen side kan hun velge å bidra til familiens underhold fra disse verdiene.

Flere steder er det nå blitt svært vanlig at bruden også er med i bestemmelsen om at mannen skal ha mer enn én kone. Flere og flere kvinner krever at mannen kun skal nøye seg med én kone, nemlig den han nå skal gifte seg med. Mannen må forplikte seg til og ikke bruke sin rett til å ha flere koner. I tillegg sier religionen at et ekteskap skal være ærbarhet. Det vil si at religionen ikke gir en utro mann lov til å ekte en ærbar kvinne eller omvendt for den slags skyld. Unntak fra dette er hvis saken ikke har vært brakt til retten og de to har renset seg fra sin synd ved oppriktig anger.

Ekteskapstilbudet kommer som oftest fra brudens familie. Det som da skjer er at kvinnens bror eller far henvender seg til den mulige brudgom med et tilbud om ekteskap. Når da bruden og brudgommen ser at dette er en god idé så gir begge partenes foreldre en slags medgift, men her er det brudens familie som må punge ut med mest penger. I en familie hvor det er mange døtre kan dette lett bli dyrt. Denne medgiften er ikke et religiøst påbud i Islam, men det er mer en tradisjon.

I flere tilfeller kan partene forhandle direkte selv om vilkårene ved ekteskapet, men det er vanlig at forhandlingene føres av en representant for familien. I følge islamsk lov sier den at både mannen og kvinnen må samtykke når det gjelder inngåelse av ekteskap, tvangsekteskap er forbudt i Islam. Så en kvinne kan ikke tvinges til å gifte seg med noen dersom hun selv ikke vil. Dette er i mot islamsk lov. Men foreldrene har rett til å foreslå det de mener er en egnet ekteskapskandidat til datteren sin.

Når ekteskapskontrakten er inngått kan bryllupet finne sted. Bryllupet kan oppstå raskt etter at ekteskapskontrakten er inngått eller så kan bryllupet oppstå flere år etter kontrakten er inngått. Grunnen til at det kan ta så lang tid mellom disse to begivenhetene kan skyldes parets alder eller at brudgommen trenger mer tid på å skaffe brudegaven.

Bryllupet innleder selve ekteskapet, og det som er mest vanlig er at kvinnen flytter til mannen sin og blir en del av hans familie. Mannen har forsørgeransvaret i ekteskapet, mens kvinnen har rett til særeie i forhold til brudegave, arv og egne inntekter. Når mannens utgifter blir brukt som forsørgelse gir det han rettigheter i forhold til kvinnen og i forhold til felles barn, dette kan for eksempel gi ham foreldrerett hvis paret skilles.

Ved selve bryllupsfesten så spiser menn og kvinner i atskilte rom. Brudgommen spiser sammen med mennene, mens bruden spiser sammen med kvinnene. Det er ikke før etter måltidet at brudeparet sitter sammen, og det er da tiden er inne for å gi paret gaver.

Når ekteskapet er innledet tar også det seksuelle samlivet til. Nå blir seksuelt samvær betraktet som en rett for begge parter. Religionen i seg selv anbefaler et såkalt harmonisk forhold mellom ektemann og kone. Dette går ut på at begge to skal tilfredsstille den andres seksuelle behov. Her blir ektemannen bedt om å være snill mot sin kone(er), mens konen(e) blir bedt om å være lydig overfor ektemannen sin. Islam understrekker at familieavgjørelser skal tas i fellesskap.

Noen kvinner som er gift kan i verste tilfelle gjøre opprør. Som for eksempel at hun er i mot ektemannens oppførsel eller at hun ikke følger de islamske reglene. Det ektemannen da blir bedt om å gjøre er å presse henne til å forandre seg. Hvis hun enda ikke hører så skal han nekte å dele seng med henne. Den siste løsningen er at ektemannen kan slå konen sin, ikke hardt. Slaget skal være mildt og ikke etterlate seg merker på kvinnens kropp. Å slå konen sin på grunn av andre årsaker er strengt forbudt i Islam.

I andre tilfeller kan en kvinne bli enke. Koranen nekter enken å innlede forbindelser til en annen mann før fire månesykler og ti dager etter ektemannens død. Muslimene ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge over ektemannens død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i og raskt gifte seg på nytt etter ektemannens død. Ektemannen skal skrive et testament som skal gi konen ett års bovære og underhold, et unntak ved dette er hvis konen selv forlater huset.

I islam så begrunner muslimene at mann og kvinne er skapt likeverdig ut fra Koranen. Samtidig er det to forskjellige kjønn og de har fått forskjellige oppgaver. Ut fra Koranen og Hadith er det utarbeidet et detaljert regelverk for hva som er kvinnens oppgaver og hva som er mannens oppgaver.

Hjemmet og familien er kvinnens arena, mens som jeg tideligere var innpå så er det offentlige liv knyttet til yrke, samfunn og religion mannens område. Kvinnens oppgave om å være mor blir sterkt understreket og opphøyet. Mannen har som sagt forsørgerplikt for kvinner og barn. Dette er et stort privilegium for kvinnen. Det gir henne økonomisk trygghet, og hun er beskyttet mot risiko ved å tjene sitt eget brød og å stå på egne bein- den kjønnsbestemte oppgavefordelingen begrunnes gjerne ut i fra at mann og kvinne er skapt med forskjellige egenskaper.

Lydighet er et sentralt prinsipp i Islam. Man skal være lydig mot de autoritetene som Gud har gitt. Når Gud har gitt mannen autoritet over kvinnen, som igjen har autoritet over barna, betyr ikke dette at det har forskjellig verdi. Tanken er at dette er en naturlig ordning som er til det beste for alle parter. Dessuten kreves det av mannen at han skal oppføre seg mildt og kjærlig mot kvinnen.

Ved skilsmisse så er det ganske klare regler for mannen og kvinnen. Hvis mannen ønsker å skilles har han all rett til dette selv om kvinnen ikke ønsker dette. Da skal mannen si ”Jeg skiller meg fra deg”. Det som må gjøres da er at de må gå inn i en separasjonsperiode på re hele menstruasjonsperioder. I denne perioden skal paret ikke være seksuelt aktive. Etter denne perioden er skillsmissen endelig. Det er mulig å avbryte denne perioden hvis man skulle ønske det, men tredje gang mannen uttaler skilsmisseformelen, er skilsmissen endelig. Kvinnen får da beholde brudegaven.

Hvis det er kvinnen som vil skilles må hun gå til en domstol. Ved domstolen er det bare et begrenset antall grunner som kan gi skilsmisse etter den islamske loven. Det er hvis mannen er impotent, steril eller har forlatt islam, dette kan være grunnlag til skilsmisse.

Hvis begge partene ønsker å skille seg, og de er enige om dette, kan de inngå en avtale. Av og til kan det hende at menn tilbyr kvinner som vil skilles. En slik avtale kan være en slags byttehandel. Kvinnen får skilles, mens mannen forlanger å få brudegaven halvt eller helt til gjengjeld. Ved en slik avtale kan de også bli enige om omsorg for barna.

Om det skulle bli uenigheter om barna er det stor sannsynlighet at faren får foreldreretten i og med at det er han som har dekket utgiftene til dem i tråd med forsørgelsesplikten før skilsmissen. Allikevel kan kvinnen få en tidsbegrenset omsorg for små barn. Dette gjelder gutter fram til de er mellom to og sju år, og for jenter mellom seks og ti år.

Etter å ha snakket med flere personer som ikke tilhører Islam, fikk jeg mange av de samme svarene. Flere mente at Islam er en religion hvor kjønnsrollemønsteret er nokså likt slik det var i Norge før i tiden. Da var det en selvfølge at kvinnen skulle være hjemme og stelle med barn og hjemmet, mens mannen skulle jobbe og tjene penger. Slik som det er i Norge i dag så blir det bare flere og flere kvinner med en karrierebevissthet som jobber like mye utenfor hjemmet som mennene gjør. Kvinner starter gjerne en karriere før de får barn og familie og slår seg til ro. Dette er mer enn normalt i Norge i dagens samfunn. I tillegg er det vanlig at mennene hjelper hjemme.

Et flertall av dem sa også at de følte at kvinner i Islam var svært undertrykket. Egentlig når det gjaldt det meste. Innfor ekteskap, når det gjelder skilsmisse og at de må dekke håret og i verste fall hele ansiktet. Dette med at de må dekke til håret er det mange som påpeker, en såkalt hijab. Det er det de fleste forbinder med muslimer. Her en stund tilbake fikk vi besøk av en muslimsk kvinne. Hun var gift med en muslim og hadde to barn. Hennes mening om dette var at en kvinne måtte dekke seg til for og ikke friste mennene. Håret er en ganske tiltrekkende side ved kvinnen og dette må ikke vises til andre enn sin ektemann eller familie.

Kvinnen som var på besøk var helt åpen om sin tro og sine holdninger i forhold til Islam. Hun svart på alle spørsmålene vi spurte om. Hun mente at grunnen til at kvinnen hadde en slik stilling i Islam var på grunn av at de var akkurat som en diamant. De er dyrebare, svært sjeldne og må bevares rett. Dette er i følge henne grunnen til at kvinner må dekke seg til, og at de skal holde seg hjemme og stelle med barn og hus.

Jeg har både snakket med folk fra selve religionen Islam og folk utenfor religionen. De aller fleste som ikke tilhørte Islam mente at kvinnene var undertrykket. Dette sier de uten mye erfaring om religionen. Da sier vi at de tolker religionen fra ett utenfra perspektiv. Mens den muslimske kvinnen vi hadde besøk av mente at kvinnene var som diamanter i Islam. De måtte bevares rett, og dette er grunnen til at kvinner har en slik stilling i Islam. Da snakker vi om en innefra perspektiv. Under slike forhold som dette er det svært viktig å se religionen fra et innenfra perspektiv og fra et utenfra perspektiv. Aller helst burde en ha kunnskap om sleve religionen før en går ut og snakker om dens ulemper slik at fokuset bare blir negativt. Det er alltid to sider av en sak.

Kilder:
http://www.nrk.no/kanal/undervisning/skole/kristendom__religion_og_livssyn/1779868.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_islam#Ekteskap
Tro og tanke – læreboken side 137-139

Islam

Trosbekjennelsen
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen

Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam

Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.

Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.

Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.

Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon

Munira, Lisa EH og Iselin

René Descartes 1596-1650

René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.

I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.

Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.

Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.

Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg

Sammendrag fra "Sammensatte tekster"

-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker

-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk

-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre

-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame

-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen

-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser

Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser

Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk

Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484

Oppsummeringsspårsmål side 168

1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”

2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.

3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.

4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.

5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt

6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.

7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.

8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.

Klassisismen

Tankekart

Oppsummeringsspørsmål side 198 i "Grip Teksten"

Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.

I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.

Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.

Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.

Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?

Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.

Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.

Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?

En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.

Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.

Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.

Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.

Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.

Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198

Kva verdiar har tekstar frå middelalderen for oss i dag?

Det eg skal skriva om i dag er rett og slett tekstar frå middelalderen. Eg skal skriva om kva verdi dei har for oss som levar i dag. Det fyrste eg tenkje på når eg lese desse tekstane er korleis dei hadde dett før i tida, kva det var som var viktig for dei på den tida når dei levde og korleis samfunna var på den tida. Vanlegvis gjekk forteljingane munnleg frå person til person. Me kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også, dei brukte ofte rim og rytme som gjorde slik at tekstane var mykje lettare å hugse. Me bør ta vare på desse gamle tekstane her, dei hjelpe oss me å få eit innblikk i korleis det var før i tida.

Tekstar som eddadikt som er frå middelalderen handlar om gudar og heltar, noko som er typisk for tekstar frå middelalderen. På den tida der var dei veldig opptatt av gudar, det verker i alle fall slik for meg. Det me må hugse er jo det at det var ikkje religionar på den tida der. Dei hadde ulike gudar dei dyrkar. Slik som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har me altså fem store ulike religionar me kan tilbe, å dei kommer frå ulike verdsdelar rundt om i verden.

No skal eg fortelje deg om ein islendingesagae som eg har lest, den heiter ”Egilssoga”. Det eg skal gjer er at eg skal snakka om eit utdrag frå denne sagaen. Kva verdi har denne teksten for oss i dag tru?

I dette utdraget som eg har lest bler me kjende med ein gut som heiter Egil. Han var svært sterk for alderen. Egil hadde også veldig lett for å bli fort sint. I dette utdraget skreiv dei om ein ball leik som dei dreiv med Kvitåvollane heilt i starten på vinteren. Allereie her kan me sjå at sport var eit aktuelt tema på den tida. Den ball leiken dei leika der var gjerne begynninga på fotballen? Kem veit.
Så komme det noko som gjerne er litt for brutalt for i dag. Det står at Egil tar ei øks og hogg i hjernen til ein annan gut. Måten dei skreiv det på gjorde slik at det verka ikkje så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtida, og kanskje var det vanleg då. I dag kan det også skje slike ting som dette, men då er det noko gale med dei. Dei bler også straffa for det. Før i tida såg kanskje ikkje folk på dette som brutalt slik som me gjer i dag. Ikkje veit eg, men eg syns det er brutal i alle fall.

Måten som denne teksten er satt opp på kan vi kalle en sagastil. Me skriv ikkje på denne måten me. Når me lesar slike tekstar som dette lærer me mykje om litteraturens historia, som er bra for oss. Den fortelje oss også om korleis samfunnet var i middelalderen. Det gjer slik at me kan sjå og samanlikne tida før, og tida no. Tekstar frå middelalderen har etter mi meining ein verdi for oss som levar i dag, dei er viktige for oss.

No skal eg gjere noko heilt ut av det blå. Eg skal byte tema frå tekstar frå middelalderen til korleis det har vore å brukt wiki som arbeidsmetode. Måten som me har arbeidet me desse wikiene har vore gøy. Det syns eg verkeleg. Det er fordi eg likar å arbeide samen med andre elevar. Eg likar samarbeid. Det er kjekt og motiverande å arbeide på ein anderledes måte enn før, ikkje berre det same som me alltid gjer. Arbeide for oss sjølv og levere inn i løpet av timen. No arbeidet me i grupper med eit såkalla prosjekt som varte over lenger tid. Me lærte mykje nytt med å arbeide med wikiane. Som å bruke ulike kilder på dei rette tidspunkta, og korleis man kunne gjere wikien meir interessant å sjå på. Me hadde også ei framføring av wikiane. Der me framførte det stoffe som me hadde arbeidet med i denne perioden. Då fekk me også sjå korleis dei andre wikiane såg ut. Det var ganske gøy for alle wikiane hadde sitt eiget særpreg ettersom kva for ei gruppa den var laga av. Eg syns det var kjempe kjekt å arbeide på denne måten her. Eg tippar at me får arbeide på denne måten her meir ettersom Frode såg kor kjekt me hadde det, og kor mykje energi me la ned i arbeidet. Me fekk eit bra resultat syns eg også.

Kilder:

B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281

Egilssoga

Vi får høre at Egil slår øksen, som Tord lagde til han, gjennom hodet til Grim som ikke hadde vært så grei med han. De var med på en lek, en lek for de unge. Det var mange leker rundt forbi i den tiden. Når Egil kom hjem til mor si så sa hun ikke noe spesielt. Hun sa at Egil måtte få sitt eget skip og sloss som en viking når han ble eldre. Når Egil var tolv år gammel skulle han og Tord, som da var i tjue årene, gå sammen og kjempe mot Skallagrim. Skallagrim var en av de sterkeste mennene rundt det området. Skallagrim tok å drepte Trond først. Når han skulle til å drepe Egil kom det en trollkvinne og sa at han ikke måtte drepe sin egen sønn. Så det vil si at Egil var sønnen til Skallagrim. Trollkvinnen hoppet utenfor et stup etter på.

Oppgave A)

Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.

Oppgave C)

Forteller og synsvinkel

Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.

"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."

Komposisjon

Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.

”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”

Personskildring

Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.

”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”

Underdrivelse

Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.

”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”

Replikker

Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.

”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”


Setningsbygning

I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.

”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”

Kilder

Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"

Kildekritikk

Hvorfor er kildekritikk viktig?

Kildekritikk er viktig når du skal finne ut om en kilde er pålitelig. Om det er sant det som står i den kilden som du finner. Du må gjerne stille deg selv spørsmål om hvorfor det er akkurat slik som dette. Det er lurt å lete gjennom flere kilder for å se om det står noe lunde det samme. Er informasjonen i kildene du velger å bruke sant? Du kan gjerne begynne med leksikon å få litt grov informasjon, så kan du fordype deg selv i temaet ditt med å lete etter pålitelige kilder på internett eller i andre aktuelle bøker. Du vil jo ikke lese en tekst som er ”klipp og lim”, det er jo bare kjedelig. En tekst med masse slurv og skrivefeil er også kjedelig å lese. Derfor må vi være kritiske til kildene.

Når du skal søke etter noe på internett er det alltid lurt å sette søke ordet eller setningen i anførselstegn. Da får du opp det du søker etter og ikke alt annet unødvendig.

Kjennetegnet med en god kildekritikk kan beskrives md et ord, nemlig TONE. TONE igjen står for tre ting som er:

Troverdighet: Er kilden sikker?
Er fakta opplysningene som kilden oppgir sanne? Hvem har skrevet kilden? Som sagt kan du gjerne begynne å finne litt grov informasjon om teamet ditt i et leksikon for å få en god oversikt over temaet ditt. Så skal du begynne å utdype deg litt mer. Det er da du skal begynne å lete etter kilder som er sikre. Når du skimter gjennom kilden må du se at opplysningene som blir gitt stemmer med dett leksikonet sier. For du kan alltid stole på skolens leksikon. Så må du jo se hvem som har skrevet kilden. Gjerne se når den sist ble oppdatert. For tenk om det bare er en eller annen tulling som skrev denne kilden en gang han kjedet seg.

Objektivitet: Er kilden nøytral?
Hvis en kilde tar opp en sak om noe har saken som regel to sider. En positiv og en negativ side. Hvis en kilde er nøytral vil det si at den som skriver teksten ser saken fra begge sider. Ikke bare fra den siden han eller hun mener er best.

Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
Hvis kilden er skrevet uten så å si ingen feil i tillegg til at den er selvprodusert er kilden nøyaktig og skrevet av så kalte ”proffe” som har peiling på hva de skriver om. Du merker fort om du leser en tekst som bare er ”klipp og lim”. Da er den ikke særlig punktlig og ting gjentas gjerne flere ganger. En god kilde er skrevet punktlig med et godt og bredt ordforråd, med ingen feil.

Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Om kilden greier å svare på de spørsmålene du trenger svar på er den egnet til ditt emne. Da kan du bruke den til å svare på spørsmål og ting du lurer på.

Hvis en god kilde inneholder disse fire tingene vil det si at kilden er god. Kilden er da pålitelig og du kan bruke den til å svare på spørsmål du lurer på, og du kan bruke kilden til å utfylle temaet du arbeider med. Men husk: Ikke kopier rett fra kilden! Det er juks og da er ikke din kilde nøyaktig.

En dårlig kilde er kilder som ikke inneholder disse fire punktene. En kilde skal alltid inneholde TONE. Hvis den ikke inneholder TONE kan du ikke stole på kilden. Hvis en kilde er praktisk vil det si at kilden har valgt en side av en sak. Den skriver bare om hvor flott og bra dette er, og ikke noe om ulempene. Den kjemper kun for sine fordeler om saken!



Kilder:

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html

Tankekart "Dramatiske Tekster"

Klikk og hold inne for å se mer

Sammendrag om lyrikk

- Lyrikk kan være en tekst med musikalske virkemidler. Lyriske tekster er korte og sier mye med få ord.
- Lyrikk betyr musikk, rytme og klang.
Beskrivende dikt: beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
- Fortellende (episke) dikt: får frem en historie i teksten. For eksempel om et kjærlighetsforhold som utvikler seg gjennom forskjellige årstider. Eller kanskje årstidene representerer faser i forholdet til dette kjærlighetsparet.
- Argumenterende dikt: har et budskap. Det vil ha mennesker til å mene eller gjøre noe spesielt.
- Dikt og sanger har forskjellige funksjoner, og vi kaller ikke alle typiske lyriske tekster. Når teksten er tykk kaller vi den typografien. I dag finnes det ikke så mange normer i nyere litteratur som det gjorde før, normer er på en måte regler for hvilke ulike emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg.
- Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
- for at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.
- Alle sjangere som har en historie å fortelle uttrykker seg som regel i fortellende sjangrer som roman og novelle. Også dramatiske sjangere som skuespill og spillefilm, er alle teksttyper der handlingen spiller en viktig rolle. En handling sier vi har utstrekning i tid. Det vil si fra de lange tidsspennende, til de korte.
- I den lyriske teksten står tida stille. I stedet for å fortelle om handlinger er diktet opptatt av å beskrive tilstander.
- Diktet beskriver allmenne, det generelle, mens de fortellende og dramatiske sjangrene forteller mer om det konkrete og spesielle.
- Dette her allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leserne. Sansingene og refleksjonene som blir beskrevet er ikke knyttet til personer i selve fortellingen, men kan ha en direkte betydning for leserne. Som oftest blir det personlige og intime forholdet til leserne understreket ved at diktet bruker ord som ”jeg” og ”du”. Et godt eksempel på dette er diktet ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg.
- At et dikt bare består av to linjer, sier noe om den konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Ordene er blitt valgt med omhu, linjene er fult av innhold. Lyriske tekster krever dermed en spesiell lesemåte av oss lesere, vi må bruke mer tid.
Konsentrasjonen er et særtrekk som henger sammen med et av de andre særtrekkene vi allerede har nevnt; allmenngjøring. Dissen lyriske tekstene er i en liten verden for seg selv.
- Haiku er blitt kalt verdens mest konsentrerte diktform, det er fordi pausene i et slikt dikt fyrer opp stemningen så mye, selv om diktet bare består av tre linjer med få ord.
- Språket i en lyrisk tekst gjør oppmerksom på seg selv. I lyrikken handler det ofte om å se det velkjente og det hverdagslige på en helt ny måte. Måten noe blir sagt eller skrevet på ofte det vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordene får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster.
- Denotasjon = oppmerksomheten på språket i den lyriske teksten har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp i en ordbok eller et leksikon og lese hva ordet betyr. Denne leksikalske betydningen av ordet kaller vi ordets denotasjon. (ordets betydning enkelt sagt)
- Konnotasjon = er alle tankene som blir veket i deg rundt et ord.
- Assosiasjon = er hva man forbindes med ulike situasjoner. For eksempel at du tenker på bensin når det er måneskinn, fordi du en gang fikk motorstopp når det var måneskinn.
- Betoning = det er en rytme i all slags verbalspråk. Når vi snakkes, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. For eksempel i ordet ”gutten” er betoningen vår sterk-svak, eller tung-lett. Sier vi heller ”en gutt”, er trykkfordelingen omvendt: lett-tung.
- Fast rytme = gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag i diktet. Denne pulsen kan bygge opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjer og fra strofe til strofe. Dette blir kalt fast rytme. Den finner vi i det meste av den eldre lyrikken. Vi finner den også i dikt som har musikken som følgesvenn.
- Fri rytme = at rytmen er fri vil ikke si at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur.
- Rim: har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger svært godt og setter seg fort fast i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim: er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Fullrim blir nesten alltid plassert i slutten av en verslinje, som enderim. Enderim: dominerer i eldre lyrikk, men brukes faktisk i en del nyere lyrikk i tradisjonell stil og selvsagt i det aller meste av sangtekster av forskjellig slag.
- Bokstavrim: har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellig vokal. Bokstavrimets virkning kan minne om fullrimets: det binder teksten sammen, det klinger godt, vi legger godt merke til det og husker det godt.
- Lydmalende ord: når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene. Eks.: han smatter, slafser eller slurper maten i seg, en måte å si hvordan han spiser, at han ikke spiser så pent.
- Metafor: en type sammenligning, men uten sammenlikningsordet ”som”. Eks.: ”Mitt hjerte der er et foreldreløst barn”. I stedet for: ”Mitt hjerte er som et foreldeløst barn”.
- Klisje: er et forslitt uttrykk som har mistet all friskhet og spenning. Eks.: ” Å ha et hjerte av gull”.
- Sammenlikning: noe i teksten sammenliknes med noe annet i teksten. Sammenlikning bruker ordene som, liksom eller lik. Eks.: ”Mine drømmer var som bringebær”.
- Besjeling: Menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Eks.: ”Fager kveldsol smiler”.
- Personifisering: abstrakte begrep får menneskelige egenskaper. Eks.: ”Kulden kjærtegner panelovnen”.
- Symbol: er en konkret ting som i teksten får en utvidet betydning. Eks.: ” Hatets brennende kors”  symbol på en rasistisk organisasjon.
- Allegori: er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet. Liksom symbolet er allegorien som regel et konkret uttrykk for abstrakte forestillinger.
- Det er i dikt og sangtekster sjangeren lyrisk språkbruk dominerer mest, men språkbruken finnes også utenom dette. Som for eksempel i fortellende tekster når handlingen stopper opp for å gi leserne en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker. I Knut Hamsuns kjærlighetsromaner, inneholder de lange avsnitt som en kaller lyriske tekster, selv om de ikke er trykt i diktform.
- Musikkvideo er en sjanger der både sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke oppmerksomhet.
- Etter hvert som musikkvideo utviklet seg til en sjanger med en hekt særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
- Etter en stund, og parallelt med utviklingen av digital datateknikk, økte oppfinnsomheten og mangfoldet i musikkvideoens uttrykksmåte.
Det er tre hovedtyper innenfor denne sjangeren:
1.Konsertvideoer (konsert- eller studioopptak)
2.Den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.Den beskrivende musikkvideoen, kollasjen (med for eksempel visuelle effekter)
- Tolkning = en tekst vil oss noe, har noe den vil si til oss. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva en tekst har å si. Det finnes ingen fasit eller ingen riktige tolkninger av en lyrisk tekst, eller av en hvilken som helst annen fiksjonstekst. Det som vi er interesserte i din tolking av en tekst er hva du får ut av selve teksten. Tekster gir som regel spillerom for flere tolkninger enn en, alt etter hensyn til din livserfaring, opplevelser eller hva det enn måtte være. Men det er en grense for hvordan man kan tolke en tekst, det er teksten slev som setter sine grenser så vi må ikke begynne å tro å fortelle noe som er helt bak mål. Som vi sier det så må tolkningen ha et belegg i teksten.
- Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. først må du gi en presentasjon av teksten: tittel, forfatter og utgivelsesår. Gir tittelen visse forventninger kanskje? Du må også beskrive tekstens form er det et tradisjonelt, strofisk dikt eller et modernistisk dikt.
2. i andre omgang må vi gjøre rede for motivet. Motivet er det konkrete stoffet som den enkelte tekst består av, hva hendte i denne teksten? Motivet i teksten er på en måte tekstens denotasjon.
3. deretter må vi se på komposisjonen av stoffet. Da må vi studere strofe for strofe og finne ut hvordan diktet er ordnet og disponert. Er det gjentakelser, paralleller eller kontraster?
4. så må vi ta for oss virkemidlene i teksten. Hvis det er lyriske dikt er det nok så normalt å se på musikalske effekter, ordvalg og språklige bilder, men alle detaljene som blir observert skal ikke noteres ned. Konsentrer deg heller om dem som støtter opp om hva du seinere vil si om diktets tema. Hva er det forfatteren oppnår når han eller hun bruker akkurat dissen virkemidlene.
5. nå skal vi drøfte hva som kan være diktets tema eller temaer. Temaet kan være så mangt, men som oftest er temaet noe abstrakt, og som regel kommer det ikke direkte til uttrykk i teksten. Det blir sagt at temaet er tekstens sjel, mens motivet er tekstens kropp.
6. når vi analyserer en tekst er det akkurat som å ta en motor fra hverandre for å se hvordan den virker, for å bli kjent med de viktigste delene i maskinen. Etter at vi er ferdig med dette må vi ikke glemme å sette den sammen igjen. Akkurat slik som dette er det når vi skal analysere en tekst. Avslutningen eller konklusjonen din er derfor svært viktig. Diktet under ett er: tema og virkemidler og sammenhengen mellom dem.

Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 28-46

Laget av Lars og Iselin

Sammendrag av novellesjangeren

- En forteller trenger ikke å delta i teksten. Fortelleren er selve stemmen i teksten.
- Perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra i en tekst er synsvinkelen.
- Hvis en forteller er en av personene i handlingen, er synsvinkelen personal.
- Når en forteller står utenfor handlingen, kalles synsvinkelen autoral.
- Fortelleren deltar i handlingen = jeg-forteller. Teksten har førsteperson synsvinkel. Jeg- person kan være hovedpersonen i handlingen, eller en litt mer tilbaketrukket person.
- Fortelleren deltar i handlingen som ”hun” eller ”han”. Teksten har tredjeperson synsvinkel. Fortellingen kan ligge konsekvent hos en av personene, men som oftest vil synsvinkelen flytte seg ut av personen.
- Refererende synsvinkel: fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren refererer handlingen utenfra og går ikke bevisstheten og tankene til noen av personene.
- Allvitende forteller: fortelleren vet alt om alle personer, og kan gå inn i tanker og bevissthet til de ulike personene i handlingen.
- Et hovedkjennetegn ved fortellende tekster er handling eller hendelser
- For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling. Må de først og fremst bindes sammen til en handling.
- Kronologi betyr at begivenhetene følger etter hverandre i tid. Hvis en fortelling er byget slik som dette er det en kronologisk fortelling.
- Når det er tilbakeblikk til begivenheter som har skjedd tidligere kaller vi det retrospeksjon.
- Sirkelkomposisjon er når handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.
- Et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje kaller vi frampek.
- En parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både i filmer og litteraturen løser skildringene av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer.
- Gjentakelser er et element som gjør slik at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
- I eventyr og andre muntlige fortellinger finner vi ofte kontraster som for eksempel mellom den fattige og den rike, slike kontraster finner vi også i moderne fortellinger som romaner og filmer. Ikke bare mennesker, men også andre ting også.
- Grunnstrukturen i en fortelling er enkel, uansett type.
- Fortellingen har en begynnelse, der det er en presentasjon av personene, miljø og mulige konflikter.
- Så har vi en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg.
- Til slutt har vi en avslutning der det kommer en katastrofe eller løsning. Avslutningen av en novelle inneholder ofte et avgjørende vendepunkt eller informasjon som kaster lys over hele teksten.
- Noveller og romaner kan starte på mange ulike måter. En kan starte å skildre den handlingen som foregår, eller gå rett på sak, da kalles det in medias res. Når vi begynner en novelle eller en roman slik, blir det ikke presentert noen personer, sted eller tid.
- Mennesker er ofte sentrale i fortellende tekster. Ved en personskildring mener vi både indre og ytre skildringer av en person. Hva de ulike skildringene kan vi tenke oss til selv, indre; følelser som er inni oss, ytre; hvordan en person ser ut utenpå (klær..)
- Skildring utenfra av en forteller er ingen påstander om personligheten av en person.
- Miljøskildringene i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringer av miljøet setter sitt preg på hele teksten.
- Ett ord eller ett uttrykk som i en sammenheng gir en annen betydning enn den opprinnelige kalles en metafor. Som oftest bruker forfatterne originale metaforer og sammenligninger, språklige uttrykk som vi aldri har hørt om før kanskje.
- Stiltonen er selve stemningen eller atmosfæren i teksten som en helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd eller folklig og muntlig.
- Formen på setningene i en tekst bidrar til innholdet i hele teksten.
- Tolkning av fortellende tekster er noe som oppstår i deg selv, tolkningene er avhengige av deg selv som person og miljøet rundt deg.
- Det finnes ingen fasit svar på tolking av en tekst.
- Tolkningen du lager deg skal på en måte være en analyse av teksten.
- Ulike tolkninger av en tekst henger sammen med ulike lesemåter av teksten. Det vil si at du leser og forstår teksten ut i fra en bestemt vinkling eller et bestemt fokus.
- En samfunnsorientert lesemåte er når du er opptatt av hvilket bilde teksten gir av samfunnet som blir beskrevet i teksten.
- Når du bruker en biografisk lesemåte, undersøker du sammenhenger mellom innholdet i teksten og forfatterens eget liv.
- Budskapet i en tekst er hva teksten formidler til oss om temaet.
- Hvis du skriver om en tekst, må du presentere for leserne. Du må skrive hva teksten heter, hvor denne kommer fra og når den ble skrevet.
- Skal du skrive et resymé av en tekst til en person som ikke kjenner denne teksten må du presentere miljø, personer og handlingen. Du må være tydelig på at din tekst er et resymé av en annen tekst. Skriv resymeet av handlingen i presens. Resymeet skal være kort, vesentlig kortere enn originalen!
- Detaljer i en tekst er med på å kaste lys over helheten, og helheten gjør at vi skjønner detaljene.
- Hvis du skal forklare måten en tekst er skrevet på, bør du aller helst legge vekt på å få fram hva som er spesielt med den teksten du omtaler.
- Det du bør unngå når du skal tolke en fortellende tekst er å la det bli en gjettekonkurranse om hva forfatteren kan ha ment med teksten, og hvilket budskap foratteren kan ha hatt.
- Husk at en tolkning skal gi uttrykk for din forståelse av teksten.
- Ting du kan gå etter når du skal tolke en fortellende tekst:
- Innledning: presentasjon av tekst
- Handling og personer
- Analyse av skivemåte og språklige virkemidler
- Forteller synsvinkel
- Handling og komposisjon
- Person- og miljøskildring
- Ordvalg og setninger som virkemidler
- Konklusjon: tolkning og lesemåter

Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 53-70