Rudolf Nilsen er født i 1901 og døde i 1929 av tuberkulose bare 28 år gammel. Han rakk å gi ut fire diktsamlinger mens han levde. Han vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo. Det er menneskene fra denne byen vi møter i diktene hans. I norsk dikting var det gjerne naturen som ble bejublet, men hos Rudolf Nilsen var det altså byen.
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.
Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.
I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.
Kilde på bilde finner du
her
