Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Mange mennesker, blant disse også forskere, mener at norsk en gang i framtiden kommer til å dø ut. Når man snakker om ”en gang i framtiden” vil det ikke si om noen år, men gjerne om hundre år eller mer. Så kan vi tenke hvorfor dette kommer til å skje. Da kan vi se på ting som har skjedd. Slik som at engelske ord og uttrykker mer og mer blir en del av både det norske skriftespråket, men aller mest av talespråket. Vi sier gjerne bodyguard, men skriver livvakt. Vi blir mer og mer påvirket av det engelske språket gjennom filmer, musikk, fjernsyn og ikke minst gjennom arbeid. Si at du arbeider i Statoil, innenfor oljen. Olje er noe som finnes over hele verden. Da arbeider ulike land samme og forhandler om oljen. Dette gjør at du må kunne snakke engelsk for å kunne kommunisere med andre mennesker. Slik som dette blir det bare mer og mer av i verden. Det norske talespråket faller lengre og lengre vekk fra det norske folket, akkurat som et barn vokser i fra sine klær. Talespråket vil nok ikke få en bakoversveis når det gjelder endringer, men det vil nok gå gradvis. Med gradvis mener jeg at vi gjerne ikke legger så godt merke til at talespråket endrer seg, det blir mer myke overganger. En gang i framtiden, om hundre år kanskje, snakker vi bare engelsk. Det tror jeg.

Stavanger Domkirke

Lukten av lys møter oss når vi kommer inn i Stavanger Domkirke.

Stavanger Domkirke er den eldste av våre gamle katedraler som vi fremdeles bruker.

Den er nærmere 900 år gammel. Domkirken har bevart mye av sitt middelalderske preg.
På 1100-tallet ble kirken bygget i romansk stil. Vi regner 1125 som grunnleggingsåret for både Domkirken, bispesetet og Stavanger by. Stavangers skytsengel heter St. Svithun. St. Svithun er en engelsk biskop som levde på 800-tallet.

En gang i 1272 ble Stavanger rammet av en stor bybrann noe som førte til at også Domkirken ble rammet. Dette førte til at de bestemte seg for å bygge et helt nytt kor i øst og et nytt våpenhus i vest. Alt det nye som ble bygd ble bygget i gotisk stil. Kirkerommet som er i dag var annerledes i middelalderen. Forskjellen var at rundt middelalderen så var forkjellige altere viet til helgener, hvor det foregikk daglige messer.

Kirken hadde i middelalderen også hvitkalkede vegger med fargerike dekorasjoner. Kirken var uten sitteplasser på denne tiden, som vil si at hele menigheten stod under messene som foregikk framme i koret. Kvinnene satt på nord siden og mennene på sørsiden. Den store buen som var i midten mellom kort og skipet var bare en liten dør under middelalderen. Det var på slutten av 1800-tallet at korbuen ble utvidet. Gulvet i skipet var jordgulv med gravsteiner på. På middelalderen var dette en populær begravelsesplass for byens befolkning. Jo nærmere koret du ble begravd, jo mer måtte en betale. Noen av de gravsteinene kan en fortsatt se i dag, men det fikk vi ikke lov til. Kun under spesielle forhold. Da reformasjonen kom til Norge i 1536-1537 ble svært mye av det middelalderske inventaret plyndret og brent. Selv kirkeklokkene måtte følge med.

Etter reformasjonene fikk Norge en Luthersk statsreligion, og biskopen ble erstattet av såkalte superintendanter. Domkirkens inventar ble tilpasset den nye lære. Som var en tredelt altertavle etter reformatorisk forbilde ble satt på alteret. En ny prekestol kom, og menigheten skulle sitte i faste stolrader i skipet. Etter hvert kom et orgel.

Stilen i slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet beskrives som Stavangerrenessansen. Kjennetegnet ved snekkerarbeid i form av stilrene altertavler, prekestoler, stolrader og annet inventar, utført av lokale snekkere. På snekkernes arbeid ble det malt fargerike religiøse motiver og portrett av lutherske ikonografi.

Stavanger Domkirke har en svært rik samling av barokk kunst. Prekestolen og 5 epitafier pynter den gamle katedralen. Prekestolen er fra 1658 og rikt utsmykket med mange farger og hendelser fra Bibelen. Den er laget av skotten Anders (Andrew) Smith. Stilen på denne prekestolen er desidert et av hovedverkene i norsk barokk, vi kaller ofte stilen for ”brusk barokk”. ”Brusk barokk” kjennetegnes med små svingte detaljer i verket som ser ut som ører, altså brusken vil si den vi har i øret.

En utvikling som vokste frem på 1600-1700-tallet var disse epitafierene, eller minnetavler kan vi kalle dem. minnetavler over kjente menn og deres familier som skal hedres ved å få henge i Stavanger domkirke. Dette viste på den tiden at de var rike og mektige familier og de fikk reservert plass i kirken for å markere dette.

Himlingen i skipet var i middelalderen flat, men det ble foreslått en ny himling av ”Værens-type”, med en åpning helt opp til taket. Samtidig med dette ble korbuen gjort større, og orgelet som tideligere nevnt kom. Jordgulvet i skipet ble utgravd, og alle skjelettene og gravene ble lagt i en stor fellesgrav utenfor kirken. Nye lover bestemte slik at Domkirken ikke lengre var en begravelsesplass for byens befolkning. Samtidig som alt dette skjedde ble prekestolen flyttet i Domkirken til en ny posisjon, mellom koret og skipet. Gamle stolrader ble byttet ut med nye i nyromansk og nygotisk stil. Veggflatene ble også pusset utvendig og innvendig med glatt sementblandet puss.

I 1920-årene kom en ny generasjon av arkitekter. De var skeptiske til Domkirkens historisme og nygotikk. Dermed fikk kirken seks lysekroner i skipet og åtte vegglamper. Lyskronene fikk form som brennende tornebusker og vinranker. Mens vegglampene fikk utformingen med engler figurer som holder en fritthengende lampe. Igjen ble veggene behandlet på ny. Det ble valgt en tynnere slemmingsteknikk slik at steinmønsterene skulle være synlig.

Østfronten av kirken fikk sitt glassmaleri i 1957. og i 1962 fikk de utvendige nisjene i østfronten 4 skulpturer. Disse skulpturene er fremstillingen av 4 helgener: St. Svithun, St. Birgitta, St. Katarina og St. Vincent. I 1988 til 1989 ble krypten under koret restaurert og innredet til menighetslokal.

Stavanger Domkirke står så sentralt i byen som mulig. Det gjør at den minner oss på at Stavanger er en gammel by. Den er bønnerom for en hel by og vitner om en kontinuitet som er helt unik fra alt annet.

Kilde finner du her.

"Kristendommen den tiende landeplage"

1) les Arnulf Øverlands essay; kristendommen den tiende landeplage. Hvilke synspunkter i teksten er det som samtiden regnet som blasfemiske? Ville disse blitt regnet som blasfemiske i dag. Skriv et blogginnlegg der du svarer på disse oppgavene

Blasfemi vil si å være uenig i en påstand. Du drar frem de negative tingene ved en side, og dette kan du ofte bli dømt for. Gjerne hvis du latterliggjør noe. Det er veldig mye blasfemi i ”kristendommen den tiende landeplage”. Her trekker forfatteren inn negative ting ved kristendommen. Slik som dette:

”Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen!”

Kristne mennesker ville sagt at Jesus døde på korset for å ta bort all synd fra menneskene, og gjøre slik at de kunne få kontakt med Gud igjen. Den som tror ser lyset er det mange som sier. Da mener de at de som tror på Gud og Jesus kan se dem og oppnå kontakt med dem. Mens Arnulf Øverland rekker ned på den kristne tro. Han mener at med denne handlingen så narret Gud djevelen til å komme opp på jorda. Djevelens nærvære fører til at menneskene utfører uheldige handlinger som er mot den kristnes tro.

”En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.”

Arnulf Øverland gjør til latter skapelsesdagen av himmel og jord. Det er akkurat som han sier at plutselig en dag så fikk Gud lyst til å skape verden, akkurat som et menneske har lyst til å løpe en tur.

”Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.

Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag idag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.”

Her latterliggjør Arnulf Øverland den kristne tro. Han latterliggjør de kristnes ritualer. Det er akkurat som han sier at hvis du gjør dette så blir du til en troende kristen og du er nå frelst. På samme tidspunkt påpeker han at dette er helt idiotisk.

Arnulf Øverlands essay inneholder mye blasfemiske. Og ja vi ser på det som blasfemisk i dag og. Kristne ser på dette som nedlatende mot deres religion.

Her finner du teksten

Jacob Sande og "Tankar på heimvegen"

Jacob Sande var født i 1906 og døde i 1967. han var fra Sunnfjord, men bodde det meste av livet sitt i Oslo. Det meste av det han skrev var knyttet til miljøet på Vestlandet, og også til sjømannslivet. Jacob Sande skrev om mange forskjellige emner. Og diktene hans var ofte humoristiske, noen var makabre (litt stygt), men ofte skildres jenter og gutter, kvinner og menn i skarpe ordelag, omtrent slik en karikaturtegner kan gjøre det.

Diktet ”Tankar på heimvegen” er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. Diktet består av 3 vers, og hvert vers består av 4 verselinjer. Det er fast rim og rytme i alle verselinjene i hvert vers. Linje en og tre, og to og fire rimer på hverandre. Skrivestilen er lett å lese, men temaet i diktet er vanskeligere å forstå. Temaet er kjærlighet og forholdet mellom mann og kvinne. Han er dødende og når han sier ”tanker på heimvegen” mener han tanker på vei opp til himmelen. Han takker for hennes kjærlighet, og tar et sårt farvel.



Kilde på bilde finner du her.

Rudolf Nilsen og ”Storby-natt”

Rudolf Nilsen er født i 1901 og døde i 1929 av tuberkulose bare 28 år gammel. Han rakk å gi ut fire diktsamlinger mens han levde. Han vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo. Det er menneskene fra denne byen vi møter i diktene hans. I norsk dikting var det gjerne naturen som ble bejublet, men hos Rudolf Nilsen var det altså byen.
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.

Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.

I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.



Kilde på bilde finner du her

Tradisjon og modernitet - litteratur og kultur fra 1900 til i dag

Hva er en muslimsk kvinnes plass i ekteskapet?

Det jeg skal snakke om i denne oppgaven er hva en kvinnes oppgave blir etter at hun har giftet seg innenfor religionen Islam. Først skal jeg si litt om hvordan muslimer inngår ekteskap, hva en kvinne skal gjøre og hva en mann skal gjøre. Så vil jeg si litt om hvordan selve bryllupet fungerer, bryllupet innleder selve ekteskapet. Deretter skal jeg snakke om hvordan en kvinne skal opptre i følge islamske regler, hva hennes oppgaver er og hvordan hun skal forholde seg i forhold til mannen sin. Så skal jeg snakke litt om skilsmisse, og blant annet om kvinnenes ståsted når det gjelder skilsmisse. Helt i slutten vil du få lese en oppsummering hvor jeg ser på Islam fra et utenfra perspektiv og et innenfra perspektiv.

Det er svært viktig for muslimer å gifte seg og stifte familie. Å være ugift blir ofte sett på som unormalt og ikke i overensstemmelse med Guds vilje mener muslimene. Dermed så finns ikke klosterliv og sølibat innenfor Islam. De sier at en god muslim gifter seg og setter barn til verden.

Inngåelsen av et ekteskap er ikke på noen måte en religiøs handling i Islam. Det fins ikke noe spesiell muslimsk bryllupsseremoni, og det er heller ikke nødvendig å bekrefte ektepakten gjennom et religiøst ritual. Ekteskap innenfor Islam inngås i form av en sivilrettslig kontrakt mellom en kvinne og en mann. Denne kontrakten som partene undertegner inneholder bestemmelser om en sum penger eller andre verdier som bruden skal få som gave fra brudgommen. Minst halvparten av brudegaven skal betales eller gis før bryllupet. Kvinnen kan med rett beholde gaven eller pengene som sitt særeie. På en annen side kan hun velge å bidra til familiens underhold fra disse verdiene.

Flere steder er det nå blitt svært vanlig at bruden også er med i bestemmelsen om at mannen skal ha mer enn én kone. Flere og flere kvinner krever at mannen kun skal nøye seg med én kone, nemlig den han nå skal gifte seg med. Mannen må forplikte seg til og ikke bruke sin rett til å ha flere koner. I tillegg sier religionen at et ekteskap skal være ærbarhet. Det vil si at religionen ikke gir en utro mann lov til å ekte en ærbar kvinne eller omvendt for den slags skyld. Unntak fra dette er hvis saken ikke har vært brakt til retten og de to har renset seg fra sin synd ved oppriktig anger.

Ekteskapstilbudet kommer som oftest fra brudens familie. Det som da skjer er at kvinnens bror eller far henvender seg til den mulige brudgom med et tilbud om ekteskap. Når da bruden og brudgommen ser at dette er en god idé så gir begge partenes foreldre en slags medgift, men her er det brudens familie som må punge ut med mest penger. I en familie hvor det er mange døtre kan dette lett bli dyrt. Denne medgiften er ikke et religiøst påbud i Islam, men det er mer en tradisjon.

I flere tilfeller kan partene forhandle direkte selv om vilkårene ved ekteskapet, men det er vanlig at forhandlingene føres av en representant for familien. I følge islamsk lov sier den at både mannen og kvinnen må samtykke når det gjelder inngåelse av ekteskap, tvangsekteskap er forbudt i Islam. Så en kvinne kan ikke tvinges til å gifte seg med noen dersom hun selv ikke vil. Dette er i mot islamsk lov. Men foreldrene har rett til å foreslå det de mener er en egnet ekteskapskandidat til datteren sin.

Når ekteskapskontrakten er inngått kan bryllupet finne sted. Bryllupet kan oppstå raskt etter at ekteskapskontrakten er inngått eller så kan bryllupet oppstå flere år etter kontrakten er inngått. Grunnen til at det kan ta så lang tid mellom disse to begivenhetene kan skyldes parets alder eller at brudgommen trenger mer tid på å skaffe brudegaven.

Bryllupet innleder selve ekteskapet, og det som er mest vanlig er at kvinnen flytter til mannen sin og blir en del av hans familie. Mannen har forsørgeransvaret i ekteskapet, mens kvinnen har rett til særeie i forhold til brudegave, arv og egne inntekter. Når mannens utgifter blir brukt som forsørgelse gir det han rettigheter i forhold til kvinnen og i forhold til felles barn, dette kan for eksempel gi ham foreldrerett hvis paret skilles.

Ved selve bryllupsfesten så spiser menn og kvinner i atskilte rom. Brudgommen spiser sammen med mennene, mens bruden spiser sammen med kvinnene. Det er ikke før etter måltidet at brudeparet sitter sammen, og det er da tiden er inne for å gi paret gaver.

Når ekteskapet er innledet tar også det seksuelle samlivet til. Nå blir seksuelt samvær betraktet som en rett for begge parter. Religionen i seg selv anbefaler et såkalt harmonisk forhold mellom ektemann og kone. Dette går ut på at begge to skal tilfredsstille den andres seksuelle behov. Her blir ektemannen bedt om å være snill mot sin kone(er), mens konen(e) blir bedt om å være lydig overfor ektemannen sin. Islam understrekker at familieavgjørelser skal tas i fellesskap.

Noen kvinner som er gift kan i verste tilfelle gjøre opprør. Som for eksempel at hun er i mot ektemannens oppførsel eller at hun ikke følger de islamske reglene. Det ektemannen da blir bedt om å gjøre er å presse henne til å forandre seg. Hvis hun enda ikke hører så skal han nekte å dele seng med henne. Den siste løsningen er at ektemannen kan slå konen sin, ikke hardt. Slaget skal være mildt og ikke etterlate seg merker på kvinnens kropp. Å slå konen sin på grunn av andre årsaker er strengt forbudt i Islam.

I andre tilfeller kan en kvinne bli enke. Koranen nekter enken å innlede forbindelser til en annen mann før fire månesykler og ti dager etter ektemannens død. Muslimene ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge over ektemannens død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i og raskt gifte seg på nytt etter ektemannens død. Ektemannen skal skrive et testament som skal gi konen ett års bovære og underhold, et unntak ved dette er hvis konen selv forlater huset.

I islam så begrunner muslimene at mann og kvinne er skapt likeverdig ut fra Koranen. Samtidig er det to forskjellige kjønn og de har fått forskjellige oppgaver. Ut fra Koranen og Hadith er det utarbeidet et detaljert regelverk for hva som er kvinnens oppgaver og hva som er mannens oppgaver.

Hjemmet og familien er kvinnens arena, mens som jeg tideligere var innpå så er det offentlige liv knyttet til yrke, samfunn og religion mannens område. Kvinnens oppgave om å være mor blir sterkt understreket og opphøyet. Mannen har som sagt forsørgerplikt for kvinner og barn. Dette er et stort privilegium for kvinnen. Det gir henne økonomisk trygghet, og hun er beskyttet mot risiko ved å tjene sitt eget brød og å stå på egne bein- den kjønnsbestemte oppgavefordelingen begrunnes gjerne ut i fra at mann og kvinne er skapt med forskjellige egenskaper.

Lydighet er et sentralt prinsipp i Islam. Man skal være lydig mot de autoritetene som Gud har gitt. Når Gud har gitt mannen autoritet over kvinnen, som igjen har autoritet over barna, betyr ikke dette at det har forskjellig verdi. Tanken er at dette er en naturlig ordning som er til det beste for alle parter. Dessuten kreves det av mannen at han skal oppføre seg mildt og kjærlig mot kvinnen.

Ved skilsmisse så er det ganske klare regler for mannen og kvinnen. Hvis mannen ønsker å skilles har han all rett til dette selv om kvinnen ikke ønsker dette. Da skal mannen si ”Jeg skiller meg fra deg”. Det som må gjøres da er at de må gå inn i en separasjonsperiode på re hele menstruasjonsperioder. I denne perioden skal paret ikke være seksuelt aktive. Etter denne perioden er skillsmissen endelig. Det er mulig å avbryte denne perioden hvis man skulle ønske det, men tredje gang mannen uttaler skilsmisseformelen, er skilsmissen endelig. Kvinnen får da beholde brudegaven.

Hvis det er kvinnen som vil skilles må hun gå til en domstol. Ved domstolen er det bare et begrenset antall grunner som kan gi skilsmisse etter den islamske loven. Det er hvis mannen er impotent, steril eller har forlatt islam, dette kan være grunnlag til skilsmisse.

Hvis begge partene ønsker å skille seg, og de er enige om dette, kan de inngå en avtale. Av og til kan det hende at menn tilbyr kvinner som vil skilles. En slik avtale kan være en slags byttehandel. Kvinnen får skilles, mens mannen forlanger å få brudegaven halvt eller helt til gjengjeld. Ved en slik avtale kan de også bli enige om omsorg for barna.

Om det skulle bli uenigheter om barna er det stor sannsynlighet at faren får foreldreretten i og med at det er han som har dekket utgiftene til dem i tråd med forsørgelsesplikten før skilsmissen. Allikevel kan kvinnen få en tidsbegrenset omsorg for små barn. Dette gjelder gutter fram til de er mellom to og sju år, og for jenter mellom seks og ti år.

Etter å ha snakket med flere personer som ikke tilhører Islam, fikk jeg mange av de samme svarene. Flere mente at Islam er en religion hvor kjønnsrollemønsteret er nokså likt slik det var i Norge før i tiden. Da var det en selvfølge at kvinnen skulle være hjemme og stelle med barn og hjemmet, mens mannen skulle jobbe og tjene penger. Slik som det er i Norge i dag så blir det bare flere og flere kvinner med en karrierebevissthet som jobber like mye utenfor hjemmet som mennene gjør. Kvinner starter gjerne en karriere før de får barn og familie og slår seg til ro. Dette er mer enn normalt i Norge i dagens samfunn. I tillegg er det vanlig at mennene hjelper hjemme.

Et flertall av dem sa også at de følte at kvinner i Islam var svært undertrykket. Egentlig når det gjaldt det meste. Innfor ekteskap, når det gjelder skilsmisse og at de må dekke håret og i verste fall hele ansiktet. Dette med at de må dekke til håret er det mange som påpeker, en såkalt hijab. Det er det de fleste forbinder med muslimer. Her en stund tilbake fikk vi besøk av en muslimsk kvinne. Hun var gift med en muslim og hadde to barn. Hennes mening om dette var at en kvinne måtte dekke seg til for og ikke friste mennene. Håret er en ganske tiltrekkende side ved kvinnen og dette må ikke vises til andre enn sin ektemann eller familie.

Kvinnen som var på besøk var helt åpen om sin tro og sine holdninger i forhold til Islam. Hun svart på alle spørsmålene vi spurte om. Hun mente at grunnen til at kvinnen hadde en slik stilling i Islam var på grunn av at de var akkurat som en diamant. De er dyrebare, svært sjeldne og må bevares rett. Dette er i følge henne grunnen til at kvinner må dekke seg til, og at de skal holde seg hjemme og stelle med barn og hus.

Jeg har både snakket med folk fra selve religionen Islam og folk utenfor religionen. De aller fleste som ikke tilhørte Islam mente at kvinnene var undertrykket. Dette sier de uten mye erfaring om religionen. Da sier vi at de tolker religionen fra ett utenfra perspektiv. Mens den muslimske kvinnen vi hadde besøk av mente at kvinnene var som diamanter i Islam. De måtte bevares rett, og dette er grunnen til at kvinner har en slik stilling i Islam. Da snakker vi om en innefra perspektiv. Under slike forhold som dette er det svært viktig å se religionen fra et innenfra perspektiv og fra et utenfra perspektiv. Aller helst burde en ha kunnskap om sleve religionen før en går ut og snakker om dens ulemper slik at fokuset bare blir negativt. Det er alltid to sider av en sak.

Kilder:
http://www.nrk.no/kanal/undervisning/skole/kristendom__religion_og_livssyn/1779868.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_islam#Ekteskap
Tro og tanke – læreboken side 137-139