Kompani Orheim

Boken om Jarle Orheim som etterhvert bytter navn til Jarle Klepp.
Denne boken her handler om den lille familien Orheim. Mor, far og Jarle. Jarles barndom. Iforhold til mange andre familier lever de et nokså bra liv. Faren jobber som inspektør på en skolen, mens moren sitter i resepsjonen ved televerket. Jarle var redd for mørket da han var en liten gutt, gledet seg alltid til å stå opp å gå på skolen. Han var redd for at han aldri var god nok for foreldrene sine, han følte tvangen til å gjøre alt mye bedre. Når han kom i 10årene begynner han å tenke på jenter, da er han ikke redd for mørket lenger. Etterhvert som Jarle blir eldre begynner han å skjønne noe han ikke har skjønt før. Hver kveld i helgene hørte han alltid noen stemmer i veggene, han trodde stemmene bodde der, men etterhvert fant han ut at stemmene kom nedenfra i stua. Han gikk ned en kveld, der gikk det en mann som drog en kasse etter seg og var planet stor i øynene. Det kunne ikke være faren tenkte han, men vist var det ikke det. Han forstod ikke hvorfor faren var så blank og sto i øynene om kvelden når han ikke var det om dagen. Tiden gikk og han ble så voksen at han skjønte at faren drakk seg sørpe full hver eneste helg. Fra fredags kveld til søndags kveld. Jarle liker ikke dette. Terje Orheim som faren heter slenger på stygge kommentaren til moren Sara, mens Jarle hører på. Han pleier av og til å slå henne også. Jarle husker spesielt den gangen moren hadde skam slått skjeven sin, hun sa hun hadde hatt et lite uhell ved å falle ned trappa. Men Jarle skjønte jo etterhvert at det var Terje som hadde slått henne i fulla. Terje pleide å sovne i 11tida hver kveld når han var full, da kunne mor å sønn ha kvalitets tid uten å snakke til hverandre. Bare se på hverandre å smile bredt.
Når Jarle begynner på ungdomsskolen begynner han å høre veldig mye på musikk, han hørte mye før, men nå mer enn det ahn pleide. Kanskje fordi han hadde fått en cd spiller til jul. jarle hadde egentligt ikke noe særligt med venner. Det var ikke før i 9ende klassen han fikk seg en skikkelig venn, nemlig hans erkefiende Helge. De to finner på mange ting sammen, blant annet å stå opp mot nazismen!
Jeg syns denne boken bare blir mer og mer spennede jo lenger jeg kommer. Noe av grunnen er nok fordi novellen foregår i nærområdet, Stavanger. det er mye vold, men samtidigt greier Jarle seg nok så greit med tanke på alt som skjer i hjemmet hans. Det er trist at faren er alkoholiker og faktisk ikke greier å begrense seg, det er trist at han slår og slenger med stygge komentarer til moren. Vi sitter og tenker stakkar Jarle, men egentligt greier han seg ganske bra. Men selvfølgelig er det synd på Jarle. I begynnelsen var jo faren en kjerne kar, men når han ble stressa ble det en vane for ham å ta seg en slurk med sprit, som tydeligvis ble en vane til slutt. Musikken har nok hjulpet Jarle en del på denne lange veien, hans folk som han kaller dem, "The Smiths".

The Smiths sang