Welat:
Welat er en altmuligmann som arbeider på byterminalen. Han soper, maler, fjerner maling fra skilter og slikt og han plukker bås. Han har flyktet fra sitt hjemland hvor det har vært krig. Han er alltid glad, og vil alle det beste. Han ser ut som han kommer fra utlandet. Han har skjegg som er svart, men et lite preg av grått er det i skjegget. Jeg vet ikke helt hvor gammel han kan være. Han har også på seg en lue, og en grønn jakke med navnet sitt på. Welat er nok så høy, med en mørk stemme. Du kan se på han at han er snill og vil alle bare det beste. En dag når det kommer en hel gjeng med ungdommer inn på byterminalen, prøver han så gått han kan til å få dem til og ikke stjele eller skremme folk. De blir sinte og ser til å dra til han, alle sammen. De står rundt ham fra alle kanter og slår, sparker og slår han med et balltre. Stakars Welat. Mens han ligger ned på bakken fullt med blod i fjeset, fikk han masse bilder i hodet fra hans fortid fra hans hjemland. Han drepte noen soldater, han ville sikkert ikke gjøre det, men de var nok til trussel for ham. Welat kommer seg på beina igjen, med litt hjelp av kiosk dama. Welat sier først at han ikke trenger hjelp, men ombestemmer seg. Han får nok dårlig samvittighet, derfor gir han henne blomstene han fant ved søppel bøtta som Liv kastet i sinne da hun gikk. Hun blir glad, Welat gledet noen med sin godhet.
Cecilie:
Cecilie er ute på kjøret. Hun er ganske ung. Så har hun langt hår som er tuklet sammen i mange store floker. Hun er ikke så veldig høy, ganske liten faktisk. Hun er rød rundt øynene. Det er ikke fordi hun har grått, men fordi hun har fått i seg litt for mye stoff. Klærne hun bruker er slitte, og står ikke i stil. De klærne er sikkert de eneste klærne hun har. Så har hun en far som er ganske glad i henne, han vil at hun skal komme hjem til han og bo med ham. Han trenger henne sier han, og hun trenger han. Men hun nekter å være med ham hjem. Så han reiser hjem uten henne. For å holde seg varm drikker hun masse kafé. Hun tiger også etter penger, for det har hun ikke. Hun sitter på en forttauskant og skjelver, hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hun kommer til byterminalen hver eneste dag, det er der hun på en måte bor nå. Hun selger også en ipod for å få penger. Var det hennes eller hadde hun stjålet den? En gang i tiden var hun sammen med en mann som heter Morten, han kjører motorsykkel, og han er fæl. Han kjører rundt og banker opp alle som står i hans vei. Jeg vet ikke hvorfor det ble slutt mellom dem, men jeg kan si sikkert at det er han som fikk henne til å begynne med stoff. Cecilie er helt satt ut, hun ser så redd og fortvilet ut. I slutten på byterminalen tar Cecilie en overdose. Hun begynner å se syner, folk med blod i munnen og hvite klær. Ambulansen kommer i full fart innover byterminalen og henter Cecilie fort.
Liv:
Liv er en livsglad ung kvinne. Hun venter på han hun er så glad i. Hun synger at nå skal sangen om lengsel og sorg vekk. Hun har på seg en flott blomstret kjole som er rød og hvit. Satt opp håret sitt har hun også gjort, det er mørke brunt og veldig fint. Cecilie tigger penger av Liv til en kaffé, selvfølgelig skal du få det sier Liv med et stort smil. Cecilie skjønner ikke hvorfor Liv kan være så glad, jo det er fordi hun venter på han som hun er så fryktelig glad i. Liv har med seg blomster til anledningen, hun stråler. Hun venter og venter i lengre tid på denne mannen hun er så glad i. Han skal komme med bussen. Liv bare smiler og smiler. Når endelig bussen kommer og alle har steget av bussen, ser hun ikke han som hun er så glad i. Alt hun får se er et brev som er til henne fra han som hun får av buss sjåføren. Han hadde funnet seg en annen. For en idiot! Liv blir rasende og hun smiler ikke med de fine, hvite tennene sine lenger. Hun kaster blomstene og der følger nøklene og brevet med. Sangen om lengsel og sorg ble ikke borte allikevel synger hun etterpå. Hun får trøst av noen av de folkene som er rundt der med byterminalen. En hver mann som kastet sitt øye på Liv, syns nok hun var så vakker og pen at de kunne ikke ta øynene fra henne. Det virket i alle fall slik. Alle mennene var jo helt oppi Liv etter dette tragiske brevet. Ikke så rart det så pen hun var, og en flott stemme hadde hun også.
fredag 23. januar 2009
fredag 16. januar 2009
"Byterminalen" av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving
Kommentar til hver scene:
Scene 1: ” Det blir fortalt om alt det forferdelige som har skjedd på byterminalen. Om stoff, alkohol, noen som har blitt slått til blods, noen har blitt ranet og truet. De er veldig nøye med å få fram hvor farlig det er på byterminalen. Kanskje er det noen som ikke liker byterminalen som forteller?”
Scene 2: ” Welat spør Marianne om hun har laget mat til ham. Virker som om han gjør det ganske ofte, hun sier nei. Han som er en så kjekk fyr må kunne være en altmuligmann som greier å lage seg mat selv sier hun. Kan han være en altmuligmann? Han må vel det for å leve. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der hver dag i alle fall, siden Marianne sier: er du her igjen.”
Scene 3: ” Minner meg om sommer og sol siden Liv kommer med blomster til denne spesielle anledningen. Hun er så glad. Hun venter på at sin kjære skal komme med bussen. Hun har ventet lenge nå. Nå skal hun ikke være alene mer, sangen om savn skal vekk, i dag kommer han virkelig og!”
Scene 4: ” Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint! Hun er så lei av å være forsein! Etter at Anders har møtt Welat spør han om det finnes noen normale mennesker her. Ser han så rar ut? Eller var det bare fordi han brydde seg? Svarte på når neste buss skulle komme. Alle mennesker er normale, de bare lever livene sine på forskjellige måter.”
Scene 5: ” Noen er svake og noen er sterke. De sterke må hjelpe de som er svake, holde dem oppe, både fysisk og mentalt. Tror dette stykket handler en del om stoff, i alle fall det jeg har lest til nå.”
Scene 6: ” Det virker som om Morten er frustrert over livet. Han gjør som han vil, tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Stakkars Welat. Cecilie sier livet er en kamp. Morten mener at livet er så mye mer enn en kamp. Han sier livet er et spill. I alle liv finnes det et håp!”
Scene 7: ” Hjemløse barn. De bor i smugene i byen og kommer frem når det er kveld. De henger der med byterminalen og kiosken når det er kveld. De går inn i kiosken for å stjele, men blir tatt. De sliter med livet, med seg selv. Lever akkurat her og nå. Ingen av dem tenker på fortiden eller framtiden. Har kun seg selv å passe på. Bryr seg egentlig bare om seg selv.”
Scene 8: ” Cecilie er ute på kjøret. Faren, Kjell, vil ha henne hjem. Virker som om folka som arbeider rundt med byterminalen har sett og opplevd veldig mye forferdelig. Slike som byterminalen ble beskrevet i begynnelsen så er ikke det så rart. De prøver å hjelpe folk virker det som.”
Scene 9: ” Gal av lengsel, gal av å savne deg! Liv er gal av å være alene. Hun hadde for store forhåpninger om at hennes livs kjærlighet skulle komme med denne bussen, det eneste som kom var et brev. Han hadde funnet seg en annen jente. For store forhåpninger blir til dyp og dyster kjærlighet sorg fullt med sinne og tårer.”
Scene 10: ” Gamle mennesker som er slitne og trøtte. Tiden var annerledes før. Før måtte man gjøre alt for hånd, slik de gjorde da de var unge. De er leie av livet, av alt de en gang strevet for å få. De reiser rundt og opptrer på teater. Kordirigenten virker livsglad, setter pris på livet!”
Scene 11: ” Gretelill er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Tror ikke hun tenker så mye på at det ikke er de samme menneskene som ser på hver kveld. For hun uttrykker på en måte et spørsmål som lyder slik: blir de aldri leie av å se den samme fortellingen og samme slutten hver eneste dag? Kanskje er fortellingen trist?”
Scene 12: ” Welat prøver å gjøre noe bra. Stoppe disse hjemløse ungdommene før de gjør noe gale. Han lykkes ikke. De banker han til blods. De sier at de er ”verdens framtid”, det kan ikke stemme! Verdens framtid skal være langt i fra slik!”
Scene 13: ” Disse unge hjemløse ungdommene miner Welat om seg selv når han en gang var ung. Da han sloss, drepte. Han har flyktet hele livet, i fra alt som er sant. Marianne tilbyr Welat om hjelp, men han sier nei! Ha ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene som Liv kastet. Welat virker fattig.”
Scene 14: ” Minner meg om rutestasjonen i Sandnes. Alle de hjemløse narkomanene som sitter på alle benkene og venter og venter, men hav venter de på? Nå har plutselig alle kommet ned til byterminalen. Cecilie tar seg en dose med narkotika. Faren og alle andre vil at hun skal bli med faren hjem. Hun tok en overdose. Morten sier hun ikke skal miste taket. Hva mener han med det? Var de han som fikk Cecilie til å begynne med narkotika?”
Scene 15: ” Alle sørger over Cecilie som ble hentet i all hast i en sykebil. Hvem ringte etter syke bil? Kanskje Morten mente det han sa i scene 14 som: ikke gå vekk i fra oss, vi trenger deg! Alle syner om at de skulle møtt hverandre en annen plass. For eksempel på det åpne havet eller på en trang sti. Ikke her hver alle bare kommer og reiser igjen. Hva skjer med Cecilie? Overlever hun?”
Scene 1: ” Det blir fortalt om alt det forferdelige som har skjedd på byterminalen. Om stoff, alkohol, noen som har blitt slått til blods, noen har blitt ranet og truet. De er veldig nøye med å få fram hvor farlig det er på byterminalen. Kanskje er det noen som ikke liker byterminalen som forteller?”
Scene 2: ” Welat spør Marianne om hun har laget mat til ham. Virker som om han gjør det ganske ofte, hun sier nei. Han som er en så kjekk fyr må kunne være en altmuligmann som greier å lage seg mat selv sier hun. Kan han være en altmuligmann? Han må vel det for å leve. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der hver dag i alle fall, siden Marianne sier: er du her igjen.”
Scene 3: ” Minner meg om sommer og sol siden Liv kommer med blomster til denne spesielle anledningen. Hun er så glad. Hun venter på at sin kjære skal komme med bussen. Hun har ventet lenge nå. Nå skal hun ikke være alene mer, sangen om savn skal vekk, i dag kommer han virkelig og!”
Scene 4: ” Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint! Hun er så lei av å være forsein! Etter at Anders har møtt Welat spør han om det finnes noen normale mennesker her. Ser han så rar ut? Eller var det bare fordi han brydde seg? Svarte på når neste buss skulle komme. Alle mennesker er normale, de bare lever livene sine på forskjellige måter.”
Scene 5: ” Noen er svake og noen er sterke. De sterke må hjelpe de som er svake, holde dem oppe, både fysisk og mentalt. Tror dette stykket handler en del om stoff, i alle fall det jeg har lest til nå.”
Scene 6: ” Det virker som om Morten er frustrert over livet. Han gjør som han vil, tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Stakkars Welat. Cecilie sier livet er en kamp. Morten mener at livet er så mye mer enn en kamp. Han sier livet er et spill. I alle liv finnes det et håp!”
Scene 7: ” Hjemløse barn. De bor i smugene i byen og kommer frem når det er kveld. De henger der med byterminalen og kiosken når det er kveld. De går inn i kiosken for å stjele, men blir tatt. De sliter med livet, med seg selv. Lever akkurat her og nå. Ingen av dem tenker på fortiden eller framtiden. Har kun seg selv å passe på. Bryr seg egentlig bare om seg selv.”
Scene 8: ” Cecilie er ute på kjøret. Faren, Kjell, vil ha henne hjem. Virker som om folka som arbeider rundt med byterminalen har sett og opplevd veldig mye forferdelig. Slike som byterminalen ble beskrevet i begynnelsen så er ikke det så rart. De prøver å hjelpe folk virker det som.”
Scene 9: ” Gal av lengsel, gal av å savne deg! Liv er gal av å være alene. Hun hadde for store forhåpninger om at hennes livs kjærlighet skulle komme med denne bussen, det eneste som kom var et brev. Han hadde funnet seg en annen jente. For store forhåpninger blir til dyp og dyster kjærlighet sorg fullt med sinne og tårer.”
Scene 10: ” Gamle mennesker som er slitne og trøtte. Tiden var annerledes før. Før måtte man gjøre alt for hånd, slik de gjorde da de var unge. De er leie av livet, av alt de en gang strevet for å få. De reiser rundt og opptrer på teater. Kordirigenten virker livsglad, setter pris på livet!”
Scene 11: ” Gretelill er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Tror ikke hun tenker så mye på at det ikke er de samme menneskene som ser på hver kveld. For hun uttrykker på en måte et spørsmål som lyder slik: blir de aldri leie av å se den samme fortellingen og samme slutten hver eneste dag? Kanskje er fortellingen trist?”
Scene 12: ” Welat prøver å gjøre noe bra. Stoppe disse hjemløse ungdommene før de gjør noe gale. Han lykkes ikke. De banker han til blods. De sier at de er ”verdens framtid”, det kan ikke stemme! Verdens framtid skal være langt i fra slik!”
Scene 13: ” Disse unge hjemløse ungdommene miner Welat om seg selv når han en gang var ung. Da han sloss, drepte. Han har flyktet hele livet, i fra alt som er sant. Marianne tilbyr Welat om hjelp, men han sier nei! Ha ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene som Liv kastet. Welat virker fattig.”
Scene 14: ” Minner meg om rutestasjonen i Sandnes. Alle de hjemløse narkomanene som sitter på alle benkene og venter og venter, men hav venter de på? Nå har plutselig alle kommet ned til byterminalen. Cecilie tar seg en dose med narkotika. Faren og alle andre vil at hun skal bli med faren hjem. Hun tok en overdose. Morten sier hun ikke skal miste taket. Hva mener han med det? Var de han som fikk Cecilie til å begynne med narkotika?”
Scene 15: ” Alle sørger over Cecilie som ble hentet i all hast i en sykebil. Hvem ringte etter syke bil? Kanskje Morten mente det han sa i scene 14 som: ikke gå vekk i fra oss, vi trenger deg! Alle syner om at de skulle møtt hverandre en annen plass. For eksempel på det åpne havet eller på en trang sti. Ikke her hver alle bare kommer og reiser igjen. Hva skjer med Cecilie? Overlever hun?”
torsdag 4. desember 2008
Disposisjon av en lyrikktekst
Tekst: ”Månemannen”
Skrevet av: Ingvar Hovland
Gitt ut: 2002
Motiv: Skildring om overgangen fra dag til natten.
Tekstens oppbygning: Teksten er tradisjonelt oppbygd. Det vil si at det er rim og rytme. Det siste ordet i verselinje 1 rimer på det siste ordet i verselinje 3 i hver strofe. Den består av 4 strofer med 4 verselinjer i hver strofe. Består av et refreng som er mellom hver strofe som består av 2 verselinjer.
Tekstens virkemidler:
· Kontraster à seint og tidelig, natt og dag
· Gjentakelser à ”Nå er det sent. Nå er det tidelig. Se, månemannen bukker dypt og stilig.” (refrenget)
· Metaforer à ”natten er blitt gråhåret og blek” og ”månen er en gyllen tankestrek”
· Besjeling à ”En dannet bil slår blikket ned i svingen”, ” Nå holder verden pusten sin der ute” og ” For natten har blitt gråhåret og blek”
Tema/temaer: stemnings skildring av natten og dagen.
Helt til slutten må vi ha en oppsummering av det vi har kommet frem til. Vi må da se på virkemidlene og se hvilke virkemidler som er de mest sentrale og de viktigste.
Skrevet av: Ingvar Hovland
Gitt ut: 2002
Motiv: Skildring om overgangen fra dag til natten.
Tekstens oppbygning: Teksten er tradisjonelt oppbygd. Det vil si at det er rim og rytme. Det siste ordet i verselinje 1 rimer på det siste ordet i verselinje 3 i hver strofe. Den består av 4 strofer med 4 verselinjer i hver strofe. Består av et refreng som er mellom hver strofe som består av 2 verselinjer.
Tekstens virkemidler:
· Kontraster à seint og tidelig, natt og dag
· Gjentakelser à ”Nå er det sent. Nå er det tidelig. Se, månemannen bukker dypt og stilig.” (refrenget)
· Metaforer à ”natten er blitt gråhåret og blek” og ”månen er en gyllen tankestrek”
· Besjeling à ”En dannet bil slår blikket ned i svingen”, ” Nå holder verden pusten sin der ute” og ” For natten har blitt gråhåret og blek”
Tema/temaer: stemnings skildring av natten og dagen.
Helt til slutten må vi ha en oppsummering av det vi har kommet frem til. Vi må da se på virkemidlene og se hvilke virkemidler som er de mest sentrale og de viktigste.
fredag 28. november 2008
tirsdag 18. november 2008
Book-Review: "SLAM" by Nick Hornby
Sam is a nice boy who lives with his mum. They live in this little apartment, but the apartment is a nice place to live think Sam. Sam’s mum and dad got Sam when they were only sixteen years old. After they got married they split up, they couldn’t stand each other’s face. Sam loves to skate, not ice skating, but skateboarding in the park. When Sam started to skate he got this Tony Hawk poster of is mum. The poster hangs over his bed in their apartment. When Sam has something on his hart that he would like to talk about, he just talks to the Tony Hawk poster. He has also read the book about Tony Hawk’s life, about five or six times, and he has all the pages and words from the book in his head. When Sam went from fifteen to sixteen he got a girlfriend. She named Alicia, and they were together every single day, and they loved it. They had sex too. Alicia was a beautiful girl, and she loved Sam so much. After some few months Sam got bored with just being around Alicia all the time, so Sam broke up with her. Alicia was heartbroken. She cried, but Sam agreed with himself that this was the only right thing to do. Not long after they had split up Alicia wanted to meat Sam, she had something to tell him, something very important. Sam had made up an idea what Alicia was going to tell him, but he was hoping for the best of course. The little idea that Sam had made up in his mind was not wrong. Alicia was pregnant, and Sam was the father of the baby. Sam was going to be a parent in the age of sixteen, just like his mum and dad. This wasn’t how his life supposes to be, being a father in the age of sixteen. Sam got panic and ran away from home to Hastings, only for a night, but his mum was worried to death. Sam came back home because he had homesickness. When he came back, Alicia had tried to contact Sam, but Sam had thrown his mobile phone in the sea in Hastings. He contacted Alicia when he came home. They told Alicia’s parents about the pregnancy first. Alicia’s parents got very mad, and went home to Sam’s mum and told her what he had done to their daughter, of course it was Sam foul all of this. Sam’s mum wasn’t happy about this. After waiting in nine months Alicia got a boy, and they called him Rufus. Sam lived with them a little wild, he and Alicia got together again, and Sam went to collage again. After a wild he moved out, and he never moved back. One thing that Sam was very worried about was that he didn’t want to lose the contact with his son, only Alicia could stop him from that, and she didn’t. They never went together again. In one dream Sam had, where he was thrown in the future, he got a new girlfriend, and Alicia had got a new boyfriend. Sam’s mum got a baby too, a little girl with Mark, only a year after Rufus was born.
Theme:
This book is about being teenage parents. All the challenged you meet when you get a little baby in the age of sixteen. What are you going to do? How can you live with this? How are you going to take care of the baby and yourself? The book is also about love and relationships. When you get a baby with someone in the age of sixteen, how are you going to live? Are you supposed to live the rest of your life with this person, and if you not are going to live with him or her, are you going to be friends for the baby’s best, or enemies just because he or she didn’t want to live with you? Think about the baby’s best first, then after that you can start to think about yourself. Sam and Alicia consider the situation like this. They handle the situation very well, they ended up being just friends, and that’s good. It’s not good to be in a relationship if you don’t love the other person, you only trick yourself, and the partner gets heartbroken when he or she finds it out.
I think that “SLAM” is a book for teenagers in the age 13-19. Because the book is about teenagers parents, and Sam who is the main character is 16 years. We are meeting Sam’s problem not only with his girlfriend, Alicia, but also his problems with his mum and dad, and problems from school that is usual when you are a teenager. Adults’ people can also read this book, but I’m afraid that it is a little bit boring for them. I mean when Alicia and Sam told their parents that she were pregnant, an adult person know how he or she should respond. So I think that this book is only for teenagers.
I really liked this book a lot. It is so real, and the book is about Sam and Alicia who is about my age when they get into this huge problem. When I say that the book is so real I mean that Nick Hornby has brought all the problems that a teenager can meet, and how they can work things out. The way Hornby tells us all the time what Sam is thinking and what he would like to do or answer, all that is so real. Many teenager boys maybe feel that they are in the same situation, and think that they are not the only one with this huge problem, many teenager boys have it just like them. The book is a very directly book, everything that Sam is thinking and how he does it is so directly described, everything is so perfectly described, just like that! When he describe a thing it is just like that, you can’t see it interpret it another way, only how he has describe it! Not a line or word too much, just a perfect describable book. I enjoyed reading this book, but I didn’t like the ending of the book. A perfect ending would be that Sam and Alicia went back together and married, and lived the rest of their life together happy with Rufus and their other babies. I didn’t like that he were thrown into the future, and that he got another girlfriend, and Alicia another boyfriend. Sam and Alicia are made for each other!
Theme:
This book is about being teenage parents. All the challenged you meet when you get a little baby in the age of sixteen. What are you going to do? How can you live with this? How are you going to take care of the baby and yourself? The book is also about love and relationships. When you get a baby with someone in the age of sixteen, how are you going to live? Are you supposed to live the rest of your life with this person, and if you not are going to live with him or her, are you going to be friends for the baby’s best, or enemies just because he or she didn’t want to live with you? Think about the baby’s best first, then after that you can start to think about yourself. Sam and Alicia consider the situation like this. They handle the situation very well, they ended up being just friends, and that’s good. It’s not good to be in a relationship if you don’t love the other person, you only trick yourself, and the partner gets heartbroken when he or she finds it out.
I think that “SLAM” is a book for teenagers in the age 13-19. Because the book is about teenagers parents, and Sam who is the main character is 16 years. We are meeting Sam’s problem not only with his girlfriend, Alicia, but also his problems with his mum and dad, and problems from school that is usual when you are a teenager. Adults’ people can also read this book, but I’m afraid that it is a little bit boring for them. I mean when Alicia and Sam told their parents that she were pregnant, an adult person know how he or she should respond. So I think that this book is only for teenagers.
I really liked this book a lot. It is so real, and the book is about Sam and Alicia who is about my age when they get into this huge problem. When I say that the book is so real I mean that Nick Hornby has brought all the problems that a teenager can meet, and how they can work things out. The way Hornby tells us all the time what Sam is thinking and what he would like to do or answer, all that is so real. Many teenager boys maybe feel that they are in the same situation, and think that they are not the only one with this huge problem, many teenager boys have it just like them. The book is a very directly book, everything that Sam is thinking and how he does it is so directly described, everything is so perfectly described, just like that! When he describe a thing it is just like that, you can’t see it interpret it another way, only how he has describe it! Not a line or word too much, just a perfect describable book. I enjoyed reading this book, but I didn’t like the ending of the book. A perfect ending would be that Sam and Alicia went back together and married, and lived the rest of their life together happy with Rufus and their other babies. I didn’t like that he were thrown into the future, and that he got another girlfriend, and Alicia another boyfriend. Sam and Alicia are made for each other!
fredag 7. november 2008
Sammendrag om lyrikk
- Lyrikk kan være en tekst med musikalske virkemidler. Lyriske tekster er korte og sier mye med få ord.
- Lyrikk betyr musikk, rytme og klang.
Beskrivende dikt: beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
- Fortellende (episke) dikt: får frem en historie i teksten. For eksempel om et kjærlighetsforhold som utvikler seg gjennom forskjellige årstider. Eller kanskje årstidene representerer faser i forholdet til dette kjærlighetsparet.
- Argumenterende dikt: har et budskap. Det vil ha mennesker til å mene eller gjøre noe spesielt.
- Dikt og sanger har forskjellige funksjoner, og vi kaller ikke alle typiske lyriske tekster. Når teksten er tykk kaller vi den typografien. I dag finnes det ikke så mange normer i nyere litteratur som det gjorde før, normer er på en måte regler for hvilke ulike emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg.
- Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
- for at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.
- Alle sjangere som har en historie å fortelle uttrykker seg som regel i fortellende sjangrer som roman og novelle. Også dramatiske sjangere som skuespill og spillefilm, er alle teksttyper der handlingen spiller en viktig rolle. En handling sier vi har utstrekning i tid. Det vil si fra de lange tidsspennende, til de korte.
- I den lyriske teksten står tida stille. I stedet for å fortelle om handlinger er diktet opptatt av å beskrive tilstander.
- Diktet beskriver allmenne, det generelle, mens de fortellende og dramatiske sjangrene forteller mer om det konkrete og spesielle.
- Dette her allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leserne. Sansingene og refleksjonene som blir beskrevet er ikke knyttet til personer i selve fortellingen, men kan ha en direkte betydning for leserne. Som oftest blir det personlige og intime forholdet til leserne understreket ved at diktet bruker ord som ”jeg” og ”du”. Et godt eksempel på dette er diktet ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg.
- At et dikt bare består av to linjer, sier noe om den konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Ordene er blitt valgt med omhu, linjene er fult av innhold. Lyriske tekster krever dermed en spesiell lesemåte av oss lesere, vi må bruke mer tid.
Konsentrasjonen er et særtrekk som henger sammen med et av de andre særtrekkene vi allerede har nevnt; allmenngjøring. Dissen lyriske tekstene er i en liten verden for seg selv.
- Haiku er blitt kalt verdens mest konsentrerte diktform, det er fordi pausene i et slikt dikt fyrer opp stemningen så mye, selv om diktet bare består av tre linjer med få ord.
- Språket i en lyrisk tekst gjør oppmerksom på seg selv. I lyrikken handler det ofte om å se det velkjente og det hverdagslige på en helt ny måte. Måten noe blir sagt eller skrevet på ofte det vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordene får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster.
- Denotasjon = oppmerksomheten på språket i den lyriske teksten har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp i en ordbok eller et leksikon og lese hva ordet betyr. Denne leksikalske betydningen av ordet kaller vi ordets denotasjon. (ordets betydning enkelt sagt)
- Konnotasjon = er alle tankene som blir veket i deg rundt et ord.
- Assosiasjon = er hva man forbindes med ulike situasjoner. For eksempel at du tenker på bensin når det er måneskinn, fordi du en gang fikk motorstopp når det var måneskinn.
- Betoning = det er en rytme i all slags verbalspråk. Når vi snakkes, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. For eksempel i ordet ”gutten” er betoningen vår sterk-svak, eller tung-lett. Sier vi heller ”en gutt”, er trykkfordelingen omvendt: lett-tung.
- Fast rytme = gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag i diktet. Denne pulsen kan bygge opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjer og fra strofe til strofe. Dette blir kalt fast rytme. Den finner vi i det meste av den eldre lyrikken. Vi finner den også i dikt som har musikken som følgesvenn.
- Fri rytme = at rytmen er fri vil ikke si at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur.
- Rim: har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger svært godt og setter seg fort fast i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim: er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Fullrim blir nesten alltid plassert i slutten av en verslinje, som enderim. Enderim: dominerer i eldre lyrikk, men brukes faktisk i en del nyere lyrikk i tradisjonell stil og selvsagt i det aller meste av sangtekster av forskjellig slag.
- Bokstavrim: har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellig vokal. Bokstavrimets virkning kan minne om fullrimets: det binder teksten sammen, det klinger godt, vi legger godt merke til det og husker det godt.
- Lydmalende ord: når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene. Eks.: han smatter, slafser eller slurper maten i seg, en måte å si hvordan han spiser, at han ikke spiser så pent.
- Metafor: en type sammenligning, men uten sammenlikningsordet ”som”. Eks.: ”Mitt hjerte der er et foreldreløst barn”. I stedet for: ”Mitt hjerte er som et foreldeløst barn”.
- Klisje: er et forslitt uttrykk som har mistet all friskhet og spenning. Eks.: ” Å ha et hjerte av gull”.
- Sammenlikning: noe i teksten sammenliknes med noe annet i teksten. Sammenlikning bruker ordene som, liksom eller lik. Eks.: ”Mine drømmer var som bringebær”.
- Besjeling: Menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Eks.: ”Fager kveldsol smiler”.
- Personifisering: abstrakte begrep får menneskelige egenskaper. Eks.: ”Kulden kjærtegner panelovnen”.
- Symbol: er en konkret ting som i teksten får en utvidet betydning. Eks.: ” Hatets brennende kors” symbol på en rasistisk organisasjon.
- Allegori: er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet. Liksom symbolet er allegorien som regel et konkret uttrykk for abstrakte forestillinger.
- Det er i dikt og sangtekster sjangeren lyrisk språkbruk dominerer mest, men språkbruken finnes også utenom dette. Som for eksempel i fortellende tekster når handlingen stopper opp for å gi leserne en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker. I Knut Hamsuns kjærlighetsromaner, inneholder de lange avsnitt som en kaller lyriske tekster, selv om de ikke er trykt i diktform.
- Musikkvideo er en sjanger der både sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke oppmerksomhet.
- Etter hvert som musikkvideo utviklet seg til en sjanger med en hekt særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
- Etter en stund, og parallelt med utviklingen av digital datateknikk, økte oppfinnsomheten og mangfoldet i musikkvideoens uttrykksmåte.
Det er tre hovedtyper innenfor denne sjangeren:
1.Konsertvideoer (konsert- eller studioopptak)
2.Den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.Den beskrivende musikkvideoen, kollasjen (med for eksempel visuelle effekter)
- Tolkning = en tekst vil oss noe, har noe den vil si til oss. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva en tekst har å si. Det finnes ingen fasit eller ingen riktige tolkninger av en lyrisk tekst, eller av en hvilken som helst annen fiksjonstekst. Det som vi er interesserte i din tolking av en tekst er hva du får ut av selve teksten. Tekster gir som regel spillerom for flere tolkninger enn en, alt etter hensyn til din livserfaring, opplevelser eller hva det enn måtte være. Men det er en grense for hvordan man kan tolke en tekst, det er teksten slev som setter sine grenser så vi må ikke begynne å tro å fortelle noe som er helt bak mål. Som vi sier det så må tolkningen ha et belegg i teksten.
- Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. først må du gi en presentasjon av teksten: tittel, forfatter og utgivelsesår. Gir tittelen visse forventninger kanskje? Du må også beskrive tekstens form er det et tradisjonelt, strofisk dikt eller et modernistisk dikt.
2. i andre omgang må vi gjøre rede for motivet. Motivet er det konkrete stoffet som den enkelte tekst består av, hva hendte i denne teksten? Motivet i teksten er på en måte tekstens denotasjon.
3. deretter må vi se på komposisjonen av stoffet. Da må vi studere strofe for strofe og finne ut hvordan diktet er ordnet og disponert. Er det gjentakelser, paralleller eller kontraster?
4. så må vi ta for oss virkemidlene i teksten. Hvis det er lyriske dikt er det nok så normalt å se på musikalske effekter, ordvalg og språklige bilder, men alle detaljene som blir observert skal ikke noteres ned. Konsentrer deg heller om dem som støtter opp om hva du seinere vil si om diktets tema. Hva er det forfatteren oppnår når han eller hun bruker akkurat dissen virkemidlene.
5. nå skal vi drøfte hva som kan være diktets tema eller temaer. Temaet kan være så mangt, men som oftest er temaet noe abstrakt, og som regel kommer det ikke direkte til uttrykk i teksten. Det blir sagt at temaet er tekstens sjel, mens motivet er tekstens kropp.
6. når vi analyserer en tekst er det akkurat som å ta en motor fra hverandre for å se hvordan den virker, for å bli kjent med de viktigste delene i maskinen. Etter at vi er ferdig med dette må vi ikke glemme å sette den sammen igjen. Akkurat slik som dette er det når vi skal analysere en tekst. Avslutningen eller konklusjonen din er derfor svært viktig. Diktet under ett er: tema og virkemidler og sammenhengen mellom dem.
Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 28-46
Laget av Lars og Iselin
- Lyrikk betyr musikk, rytme og klang.
Beskrivende dikt: beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
- Fortellende (episke) dikt: får frem en historie i teksten. For eksempel om et kjærlighetsforhold som utvikler seg gjennom forskjellige årstider. Eller kanskje årstidene representerer faser i forholdet til dette kjærlighetsparet.
- Argumenterende dikt: har et budskap. Det vil ha mennesker til å mene eller gjøre noe spesielt.
- Dikt og sanger har forskjellige funksjoner, og vi kaller ikke alle typiske lyriske tekster. Når teksten er tykk kaller vi den typografien. I dag finnes det ikke så mange normer i nyere litteratur som det gjorde før, normer er på en måte regler for hvilke ulike emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg.
- Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
- for at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.
- Alle sjangere som har en historie å fortelle uttrykker seg som regel i fortellende sjangrer som roman og novelle. Også dramatiske sjangere som skuespill og spillefilm, er alle teksttyper der handlingen spiller en viktig rolle. En handling sier vi har utstrekning i tid. Det vil si fra de lange tidsspennende, til de korte.
- I den lyriske teksten står tida stille. I stedet for å fortelle om handlinger er diktet opptatt av å beskrive tilstander.
- Diktet beskriver allmenne, det generelle, mens de fortellende og dramatiske sjangrene forteller mer om det konkrete og spesielle.
- Dette her allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leserne. Sansingene og refleksjonene som blir beskrevet er ikke knyttet til personer i selve fortellingen, men kan ha en direkte betydning for leserne. Som oftest blir det personlige og intime forholdet til leserne understreket ved at diktet bruker ord som ”jeg” og ”du”. Et godt eksempel på dette er diktet ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg.
- At et dikt bare består av to linjer, sier noe om den konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Ordene er blitt valgt med omhu, linjene er fult av innhold. Lyriske tekster krever dermed en spesiell lesemåte av oss lesere, vi må bruke mer tid.
Konsentrasjonen er et særtrekk som henger sammen med et av de andre særtrekkene vi allerede har nevnt; allmenngjøring. Dissen lyriske tekstene er i en liten verden for seg selv.
- Haiku er blitt kalt verdens mest konsentrerte diktform, det er fordi pausene i et slikt dikt fyrer opp stemningen så mye, selv om diktet bare består av tre linjer med få ord.
- Språket i en lyrisk tekst gjør oppmerksom på seg selv. I lyrikken handler det ofte om å se det velkjente og det hverdagslige på en helt ny måte. Måten noe blir sagt eller skrevet på ofte det vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordene får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster.
- Denotasjon = oppmerksomheten på språket i den lyriske teksten har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp i en ordbok eller et leksikon og lese hva ordet betyr. Denne leksikalske betydningen av ordet kaller vi ordets denotasjon. (ordets betydning enkelt sagt)
- Konnotasjon = er alle tankene som blir veket i deg rundt et ord.
- Assosiasjon = er hva man forbindes med ulike situasjoner. For eksempel at du tenker på bensin når det er måneskinn, fordi du en gang fikk motorstopp når det var måneskinn.
- Betoning = det er en rytme i all slags verbalspråk. Når vi snakkes, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. For eksempel i ordet ”gutten” er betoningen vår sterk-svak, eller tung-lett. Sier vi heller ”en gutt”, er trykkfordelingen omvendt: lett-tung.
- Fast rytme = gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag i diktet. Denne pulsen kan bygge opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjer og fra strofe til strofe. Dette blir kalt fast rytme. Den finner vi i det meste av den eldre lyrikken. Vi finner den også i dikt som har musikken som følgesvenn.
- Fri rytme = at rytmen er fri vil ikke si at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur.
- Rim: har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger svært godt og setter seg fort fast i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim: er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Fullrim blir nesten alltid plassert i slutten av en verslinje, som enderim. Enderim: dominerer i eldre lyrikk, men brukes faktisk i en del nyere lyrikk i tradisjonell stil og selvsagt i det aller meste av sangtekster av forskjellig slag.
- Bokstavrim: har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellig vokal. Bokstavrimets virkning kan minne om fullrimets: det binder teksten sammen, det klinger godt, vi legger godt merke til det og husker det godt.
- Lydmalende ord: når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene. Eks.: han smatter, slafser eller slurper maten i seg, en måte å si hvordan han spiser, at han ikke spiser så pent.
- Metafor: en type sammenligning, men uten sammenlikningsordet ”som”. Eks.: ”Mitt hjerte der er et foreldreløst barn”. I stedet for: ”Mitt hjerte er som et foreldeløst barn”.
- Klisje: er et forslitt uttrykk som har mistet all friskhet og spenning. Eks.: ” Å ha et hjerte av gull”.
- Sammenlikning: noe i teksten sammenliknes med noe annet i teksten. Sammenlikning bruker ordene som, liksom eller lik. Eks.: ”Mine drømmer var som bringebær”.
- Besjeling: Menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Eks.: ”Fager kveldsol smiler”.
- Personifisering: abstrakte begrep får menneskelige egenskaper. Eks.: ”Kulden kjærtegner panelovnen”.
- Symbol: er en konkret ting som i teksten får en utvidet betydning. Eks.: ” Hatets brennende kors” symbol på en rasistisk organisasjon.
- Allegori: er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet. Liksom symbolet er allegorien som regel et konkret uttrykk for abstrakte forestillinger.
- Det er i dikt og sangtekster sjangeren lyrisk språkbruk dominerer mest, men språkbruken finnes også utenom dette. Som for eksempel i fortellende tekster når handlingen stopper opp for å gi leserne en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker. I Knut Hamsuns kjærlighetsromaner, inneholder de lange avsnitt som en kaller lyriske tekster, selv om de ikke er trykt i diktform.
- Musikkvideo er en sjanger der både sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke oppmerksomhet.
- Etter hvert som musikkvideo utviklet seg til en sjanger med en hekt særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
- Etter en stund, og parallelt med utviklingen av digital datateknikk, økte oppfinnsomheten og mangfoldet i musikkvideoens uttrykksmåte.
Det er tre hovedtyper innenfor denne sjangeren:
1.Konsertvideoer (konsert- eller studioopptak)
2.Den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.Den beskrivende musikkvideoen, kollasjen (med for eksempel visuelle effekter)
- Tolkning = en tekst vil oss noe, har noe den vil si til oss. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva en tekst har å si. Det finnes ingen fasit eller ingen riktige tolkninger av en lyrisk tekst, eller av en hvilken som helst annen fiksjonstekst. Det som vi er interesserte i din tolking av en tekst er hva du får ut av selve teksten. Tekster gir som regel spillerom for flere tolkninger enn en, alt etter hensyn til din livserfaring, opplevelser eller hva det enn måtte være. Men det er en grense for hvordan man kan tolke en tekst, det er teksten slev som setter sine grenser så vi må ikke begynne å tro å fortelle noe som er helt bak mål. Som vi sier det så må tolkningen ha et belegg i teksten.
- Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. først må du gi en presentasjon av teksten: tittel, forfatter og utgivelsesår. Gir tittelen visse forventninger kanskje? Du må også beskrive tekstens form er det et tradisjonelt, strofisk dikt eller et modernistisk dikt.
2. i andre omgang må vi gjøre rede for motivet. Motivet er det konkrete stoffet som den enkelte tekst består av, hva hendte i denne teksten? Motivet i teksten er på en måte tekstens denotasjon.
3. deretter må vi se på komposisjonen av stoffet. Da må vi studere strofe for strofe og finne ut hvordan diktet er ordnet og disponert. Er det gjentakelser, paralleller eller kontraster?
4. så må vi ta for oss virkemidlene i teksten. Hvis det er lyriske dikt er det nok så normalt å se på musikalske effekter, ordvalg og språklige bilder, men alle detaljene som blir observert skal ikke noteres ned. Konsentrer deg heller om dem som støtter opp om hva du seinere vil si om diktets tema. Hva er det forfatteren oppnår når han eller hun bruker akkurat dissen virkemidlene.
5. nå skal vi drøfte hva som kan være diktets tema eller temaer. Temaet kan være så mangt, men som oftest er temaet noe abstrakt, og som regel kommer det ikke direkte til uttrykk i teksten. Det blir sagt at temaet er tekstens sjel, mens motivet er tekstens kropp.
6. når vi analyserer en tekst er det akkurat som å ta en motor fra hverandre for å se hvordan den virker, for å bli kjent med de viktigste delene i maskinen. Etter at vi er ferdig med dette må vi ikke glemme å sette den sammen igjen. Akkurat slik som dette er det når vi skal analysere en tekst. Avslutningen eller konklusjonen din er derfor svært viktig. Diktet under ett er: tema og virkemidler og sammenhengen mellom dem.
Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 28-46
Laget av Lars og Iselin
Abonner på:
Kommentarer (Atom)