"Byterminalen" av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving

Kommentar til hver scene:

Scene 1: ” Det blir fortalt om alt det forferdelige som har skjedd på byterminalen. Om stoff, alkohol, noen som har blitt slått til blods, noen har blitt ranet og truet. De er veldig nøye med å få fram hvor farlig det er på byterminalen. Kanskje er det noen som ikke liker byterminalen som forteller?”

Scene 2: ” Welat spør Marianne om hun har laget mat til ham. Virker som om han gjør det ganske ofte, hun sier nei. Han som er en så kjekk fyr må kunne være en altmuligmann som greier å lage seg mat selv sier hun. Kan han være en altmuligmann? Han må vel det for å leve. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der hver dag i alle fall, siden Marianne sier: er du her igjen.”

Scene 3: ” Minner meg om sommer og sol siden Liv kommer med blomster til denne spesielle anledningen. Hun er så glad. Hun venter på at sin kjære skal komme med bussen. Hun har ventet lenge nå. Nå skal hun ikke være alene mer, sangen om savn skal vekk, i dag kommer han virkelig og!”

Scene 4: ” Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint! Hun er så lei av å være forsein! Etter at Anders har møtt Welat spør han om det finnes noen normale mennesker her. Ser han så rar ut? Eller var det bare fordi han brydde seg? Svarte på når neste buss skulle komme. Alle mennesker er normale, de bare lever livene sine på forskjellige måter.”

Scene 5: ” Noen er svake og noen er sterke. De sterke må hjelpe de som er svake, holde dem oppe, både fysisk og mentalt. Tror dette stykket handler en del om stoff, i alle fall det jeg har lest til nå.”

Scene 6: ” Det virker som om Morten er frustrert over livet. Han gjør som han vil, tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Stakkars Welat. Cecilie sier livet er en kamp. Morten mener at livet er så mye mer enn en kamp. Han sier livet er et spill. I alle liv finnes det et håp!”

Scene 7: ” Hjemløse barn. De bor i smugene i byen og kommer frem når det er kveld. De henger der med byterminalen og kiosken når det er kveld. De går inn i kiosken for å stjele, men blir tatt. De sliter med livet, med seg selv. Lever akkurat her og nå. Ingen av dem tenker på fortiden eller framtiden. Har kun seg selv å passe på. Bryr seg egentlig bare om seg selv.”

Scene 8: ” Cecilie er ute på kjøret. Faren, Kjell, vil ha henne hjem. Virker som om folka som arbeider rundt med byterminalen har sett og opplevd veldig mye forferdelig. Slike som byterminalen ble beskrevet i begynnelsen så er ikke det så rart. De prøver å hjelpe folk virker det som.”

Scene 9: ” Gal av lengsel, gal av å savne deg! Liv er gal av å være alene. Hun hadde for store forhåpninger om at hennes livs kjærlighet skulle komme med denne bussen, det eneste som kom var et brev. Han hadde funnet seg en annen jente. For store forhåpninger blir til dyp og dyster kjærlighet sorg fullt med sinne og tårer.”

Scene 10: ” Gamle mennesker som er slitne og trøtte. Tiden var annerledes før. Før måtte man gjøre alt for hånd, slik de gjorde da de var unge. De er leie av livet, av alt de en gang strevet for å få. De reiser rundt og opptrer på teater. Kordirigenten virker livsglad, setter pris på livet!”

Scene 11: ” Gretelill er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Tror ikke hun tenker så mye på at det ikke er de samme menneskene som ser på hver kveld. For hun uttrykker på en måte et spørsmål som lyder slik: blir de aldri leie av å se den samme fortellingen og samme slutten hver eneste dag? Kanskje er fortellingen trist?”

Scene 12: ” Welat prøver å gjøre noe bra. Stoppe disse hjemløse ungdommene før de gjør noe gale. Han lykkes ikke. De banker han til blods. De sier at de er ”verdens framtid”, det kan ikke stemme! Verdens framtid skal være langt i fra slik!”

Scene 13: ” Disse unge hjemløse ungdommene miner Welat om seg selv når han en gang var ung. Da han sloss, drepte. Han har flyktet hele livet, i fra alt som er sant. Marianne tilbyr Welat om hjelp, men han sier nei! Ha ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene som Liv kastet. Welat virker fattig.”

Scene 14: ” Minner meg om rutestasjonen i Sandnes. Alle de hjemløse narkomanene som sitter på alle benkene og venter og venter, men hav venter de på? Nå har plutselig alle kommet ned til byterminalen. Cecilie tar seg en dose med narkotika. Faren og alle andre vil at hun skal bli med faren hjem. Hun tok en overdose. Morten sier hun ikke skal miste taket. Hva mener han med det? Var de han som fikk Cecilie til å begynne med narkotika?”

Scene 15: ” Alle sørger over Cecilie som ble hentet i all hast i en sykebil. Hvem ringte etter syke bil? Kanskje Morten mente det han sa i scene 14 som: ikke gå vekk i fra oss, vi trenger deg! Alle syner om at de skulle møtt hverandre en annen plass. For eksempel på det åpne havet eller på en trang sti. Ikke her hver alle bare kommer og reiser igjen. Hva skjer med Cecilie? Overlever hun?”