Welat:
Welat er en altmuligmann som arbeider på byterminalen. Han soper, maler, fjerner maling fra skilter og slikt og han plukker bås. Han har flyktet fra sitt hjemland hvor det har vært krig. Han er alltid glad, og vil alle det beste. Han ser ut som han kommer fra utlandet. Han har skjegg som er svart, men et lite preg av grått er det i skjegget. Jeg vet ikke helt hvor gammel han kan være. Han har også på seg en lue, og en grønn jakke med navnet sitt på. Welat er nok så høy, med en mørk stemme. Du kan se på han at han er snill og vil alle bare det beste. En dag når det kommer en hel gjeng med ungdommer inn på byterminalen, prøver han så gått han kan til å få dem til og ikke stjele eller skremme folk. De blir sinte og ser til å dra til han, alle sammen. De står rundt ham fra alle kanter og slår, sparker og slår han med et balltre. Stakars Welat. Mens han ligger ned på bakken fullt med blod i fjeset, fikk han masse bilder i hodet fra hans fortid fra hans hjemland. Han drepte noen soldater, han ville sikkert ikke gjøre det, men de var nok til trussel for ham. Welat kommer seg på beina igjen, med litt hjelp av kiosk dama. Welat sier først at han ikke trenger hjelp, men ombestemmer seg. Han får nok dårlig samvittighet, derfor gir han henne blomstene han fant ved søppel bøtta som Liv kastet i sinne da hun gikk. Hun blir glad, Welat gledet noen med sin godhet.
Cecilie:
Cecilie er ute på kjøret. Hun er ganske ung. Så har hun langt hår som er tuklet sammen i mange store floker. Hun er ikke så veldig høy, ganske liten faktisk. Hun er rød rundt øynene. Det er ikke fordi hun har grått, men fordi hun har fått i seg litt for mye stoff. Klærne hun bruker er slitte, og står ikke i stil. De klærne er sikkert de eneste klærne hun har. Så har hun en far som er ganske glad i henne, han vil at hun skal komme hjem til han og bo med ham. Han trenger henne sier han, og hun trenger han. Men hun nekter å være med ham hjem. Så han reiser hjem uten henne. For å holde seg varm drikker hun masse kafé. Hun tiger også etter penger, for det har hun ikke. Hun sitter på en forttauskant og skjelver, hun vet ikke hva hun skal gjøre. Hun kommer til byterminalen hver eneste dag, det er der hun på en måte bor nå. Hun selger også en ipod for å få penger. Var det hennes eller hadde hun stjålet den? En gang i tiden var hun sammen med en mann som heter Morten, han kjører motorsykkel, og han er fæl. Han kjører rundt og banker opp alle som står i hans vei. Jeg vet ikke hvorfor det ble slutt mellom dem, men jeg kan si sikkert at det er han som fikk henne til å begynne med stoff. Cecilie er helt satt ut, hun ser så redd og fortvilet ut. I slutten på byterminalen tar Cecilie en overdose. Hun begynner å se syner, folk med blod i munnen og hvite klær. Ambulansen kommer i full fart innover byterminalen og henter Cecilie fort.
Liv:
Liv er en livsglad ung kvinne. Hun venter på han hun er så glad i. Hun synger at nå skal sangen om lengsel og sorg vekk. Hun har på seg en flott blomstret kjole som er rød og hvit. Satt opp håret sitt har hun også gjort, det er mørke brunt og veldig fint. Cecilie tigger penger av Liv til en kaffé, selvfølgelig skal du få det sier Liv med et stort smil. Cecilie skjønner ikke hvorfor Liv kan være så glad, jo det er fordi hun venter på han som hun er så fryktelig glad i. Liv har med seg blomster til anledningen, hun stråler. Hun venter og venter i lengre tid på denne mannen hun er så glad i. Han skal komme med bussen. Liv bare smiler og smiler. Når endelig bussen kommer og alle har steget av bussen, ser hun ikke han som hun er så glad i. Alt hun får se er et brev som er til henne fra han som hun får av buss sjåføren. Han hadde funnet seg en annen. For en idiot! Liv blir rasende og hun smiler ikke med de fine, hvite tennene sine lenger. Hun kaster blomstene og der følger nøklene og brevet med. Sangen om lengsel og sorg ble ikke borte allikevel synger hun etterpå. Hun får trøst av noen av de folkene som er rundt der med byterminalen. En hver mann som kastet sitt øye på Liv, syns nok hun var så vakker og pen at de kunne ikke ta øynene fra henne. Det virket i alle fall slik. Alle mennene var jo helt oppi Liv etter dette tragiske brevet. Ikke så rart det så pen hun var, og en flott stemme hadde hun også.
fredag 23. januar 2009
fredag 16. januar 2009
"Byterminalen" av Gunnar Roalkvam, Håvard Berge og Anderz Døving
Kommentar til hver scene:
Scene 1: ” Det blir fortalt om alt det forferdelige som har skjedd på byterminalen. Om stoff, alkohol, noen som har blitt slått til blods, noen har blitt ranet og truet. De er veldig nøye med å få fram hvor farlig det er på byterminalen. Kanskje er det noen som ikke liker byterminalen som forteller?”
Scene 2: ” Welat spør Marianne om hun har laget mat til ham. Virker som om han gjør det ganske ofte, hun sier nei. Han som er en så kjekk fyr må kunne være en altmuligmann som greier å lage seg mat selv sier hun. Kan han være en altmuligmann? Han må vel det for å leve. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der hver dag i alle fall, siden Marianne sier: er du her igjen.”
Scene 3: ” Minner meg om sommer og sol siden Liv kommer med blomster til denne spesielle anledningen. Hun er så glad. Hun venter på at sin kjære skal komme med bussen. Hun har ventet lenge nå. Nå skal hun ikke være alene mer, sangen om savn skal vekk, i dag kommer han virkelig og!”
Scene 4: ” Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint! Hun er så lei av å være forsein! Etter at Anders har møtt Welat spør han om det finnes noen normale mennesker her. Ser han så rar ut? Eller var det bare fordi han brydde seg? Svarte på når neste buss skulle komme. Alle mennesker er normale, de bare lever livene sine på forskjellige måter.”
Scene 5: ” Noen er svake og noen er sterke. De sterke må hjelpe de som er svake, holde dem oppe, både fysisk og mentalt. Tror dette stykket handler en del om stoff, i alle fall det jeg har lest til nå.”
Scene 6: ” Det virker som om Morten er frustrert over livet. Han gjør som han vil, tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Stakkars Welat. Cecilie sier livet er en kamp. Morten mener at livet er så mye mer enn en kamp. Han sier livet er et spill. I alle liv finnes det et håp!”
Scene 7: ” Hjemløse barn. De bor i smugene i byen og kommer frem når det er kveld. De henger der med byterminalen og kiosken når det er kveld. De går inn i kiosken for å stjele, men blir tatt. De sliter med livet, med seg selv. Lever akkurat her og nå. Ingen av dem tenker på fortiden eller framtiden. Har kun seg selv å passe på. Bryr seg egentlig bare om seg selv.”
Scene 8: ” Cecilie er ute på kjøret. Faren, Kjell, vil ha henne hjem. Virker som om folka som arbeider rundt med byterminalen har sett og opplevd veldig mye forferdelig. Slike som byterminalen ble beskrevet i begynnelsen så er ikke det så rart. De prøver å hjelpe folk virker det som.”
Scene 9: ” Gal av lengsel, gal av å savne deg! Liv er gal av å være alene. Hun hadde for store forhåpninger om at hennes livs kjærlighet skulle komme med denne bussen, det eneste som kom var et brev. Han hadde funnet seg en annen jente. For store forhåpninger blir til dyp og dyster kjærlighet sorg fullt med sinne og tårer.”
Scene 10: ” Gamle mennesker som er slitne og trøtte. Tiden var annerledes før. Før måtte man gjøre alt for hånd, slik de gjorde da de var unge. De er leie av livet, av alt de en gang strevet for å få. De reiser rundt og opptrer på teater. Kordirigenten virker livsglad, setter pris på livet!”
Scene 11: ” Gretelill er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Tror ikke hun tenker så mye på at det ikke er de samme menneskene som ser på hver kveld. For hun uttrykker på en måte et spørsmål som lyder slik: blir de aldri leie av å se den samme fortellingen og samme slutten hver eneste dag? Kanskje er fortellingen trist?”
Scene 12: ” Welat prøver å gjøre noe bra. Stoppe disse hjemløse ungdommene før de gjør noe gale. Han lykkes ikke. De banker han til blods. De sier at de er ”verdens framtid”, det kan ikke stemme! Verdens framtid skal være langt i fra slik!”
Scene 13: ” Disse unge hjemløse ungdommene miner Welat om seg selv når han en gang var ung. Da han sloss, drepte. Han har flyktet hele livet, i fra alt som er sant. Marianne tilbyr Welat om hjelp, men han sier nei! Ha ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene som Liv kastet. Welat virker fattig.”
Scene 14: ” Minner meg om rutestasjonen i Sandnes. Alle de hjemløse narkomanene som sitter på alle benkene og venter og venter, men hav venter de på? Nå har plutselig alle kommet ned til byterminalen. Cecilie tar seg en dose med narkotika. Faren og alle andre vil at hun skal bli med faren hjem. Hun tok en overdose. Morten sier hun ikke skal miste taket. Hva mener han med det? Var de han som fikk Cecilie til å begynne med narkotika?”
Scene 15: ” Alle sørger over Cecilie som ble hentet i all hast i en sykebil. Hvem ringte etter syke bil? Kanskje Morten mente det han sa i scene 14 som: ikke gå vekk i fra oss, vi trenger deg! Alle syner om at de skulle møtt hverandre en annen plass. For eksempel på det åpne havet eller på en trang sti. Ikke her hver alle bare kommer og reiser igjen. Hva skjer med Cecilie? Overlever hun?”
Scene 1: ” Det blir fortalt om alt det forferdelige som har skjedd på byterminalen. Om stoff, alkohol, noen som har blitt slått til blods, noen har blitt ranet og truet. De er veldig nøye med å få fram hvor farlig det er på byterminalen. Kanskje er det noen som ikke liker byterminalen som forteller?”
Scene 2: ” Welat spør Marianne om hun har laget mat til ham. Virker som om han gjør det ganske ofte, hun sier nei. Han som er en så kjekk fyr må kunne være en altmuligmann som greier å lage seg mat selv sier hun. Kan han være en altmuligmann? Han må vel det for å leve. Plutselig ankommer Cecilie byterminalen. Hvorfor kommer hun her? Virker som hun er der hver dag i alle fall, siden Marianne sier: er du her igjen.”
Scene 3: ” Minner meg om sommer og sol siden Liv kommer med blomster til denne spesielle anledningen. Hun er så glad. Hun venter på at sin kjære skal komme med bussen. Hun har ventet lenge nå. Nå skal hun ikke være alene mer, sangen om savn skal vekk, i dag kommer han virkelig og!”
Scene 4: ” Anders og Gro kommer til bussterminalen. Gro skal til moren sin. Dessverre har bussen hun skulle på akkurat gått. Typisk Anders tenker hun, alltid for seint! Hun er så lei av å være forsein! Etter at Anders har møtt Welat spør han om det finnes noen normale mennesker her. Ser han så rar ut? Eller var det bare fordi han brydde seg? Svarte på når neste buss skulle komme. Alle mennesker er normale, de bare lever livene sine på forskjellige måter.”
Scene 5: ” Noen er svake og noen er sterke. De sterke må hjelpe de som er svake, holde dem oppe, både fysisk og mentalt. Tror dette stykket handler en del om stoff, i alle fall det jeg har lest til nå.”
Scene 6: ” Det virker som om Morten er frustrert over livet. Han gjør som han vil, tar ikke hensyn til noen andre enn seg selv. Stakkars Welat. Cecilie sier livet er en kamp. Morten mener at livet er så mye mer enn en kamp. Han sier livet er et spill. I alle liv finnes det et håp!”
Scene 7: ” Hjemløse barn. De bor i smugene i byen og kommer frem når det er kveld. De henger der med byterminalen og kiosken når det er kveld. De går inn i kiosken for å stjele, men blir tatt. De sliter med livet, med seg selv. Lever akkurat her og nå. Ingen av dem tenker på fortiden eller framtiden. Har kun seg selv å passe på. Bryr seg egentlig bare om seg selv.”
Scene 8: ” Cecilie er ute på kjøret. Faren, Kjell, vil ha henne hjem. Virker som om folka som arbeider rundt med byterminalen har sett og opplevd veldig mye forferdelig. Slike som byterminalen ble beskrevet i begynnelsen så er ikke det så rart. De prøver å hjelpe folk virker det som.”
Scene 9: ” Gal av lengsel, gal av å savne deg! Liv er gal av å være alene. Hun hadde for store forhåpninger om at hennes livs kjærlighet skulle komme med denne bussen, det eneste som kom var et brev. Han hadde funnet seg en annen jente. For store forhåpninger blir til dyp og dyster kjærlighet sorg fullt med sinne og tårer.”
Scene 10: ” Gamle mennesker som er slitne og trøtte. Tiden var annerledes før. Før måtte man gjøre alt for hånd, slik de gjorde da de var unge. De er leie av livet, av alt de en gang strevet for å få. De reiser rundt og opptrer på teater. Kordirigenten virker livsglad, setter pris på livet!”
Scene 11: ” Gretelill er lei av å framføre det samme teater stykket hver eneste kveld. Tror ikke hun tenker så mye på at det ikke er de samme menneskene som ser på hver kveld. For hun uttrykker på en måte et spørsmål som lyder slik: blir de aldri leie av å se den samme fortellingen og samme slutten hver eneste dag? Kanskje er fortellingen trist?”
Scene 12: ” Welat prøver å gjøre noe bra. Stoppe disse hjemløse ungdommene før de gjør noe gale. Han lykkes ikke. De banker han til blods. De sier at de er ”verdens framtid”, det kan ikke stemme! Verdens framtid skal være langt i fra slik!”
Scene 13: ” Disse unge hjemløse ungdommene miner Welat om seg selv når han en gang var ung. Da han sloss, drepte. Han har flyktet hele livet, i fra alt som er sant. Marianne tilbyr Welat om hjelp, men han sier nei! Ha ombestemmer seg og kommer springene etter Marianne med blomstene som Liv kastet. Welat virker fattig.”
Scene 14: ” Minner meg om rutestasjonen i Sandnes. Alle de hjemløse narkomanene som sitter på alle benkene og venter og venter, men hav venter de på? Nå har plutselig alle kommet ned til byterminalen. Cecilie tar seg en dose med narkotika. Faren og alle andre vil at hun skal bli med faren hjem. Hun tok en overdose. Morten sier hun ikke skal miste taket. Hva mener han med det? Var de han som fikk Cecilie til å begynne med narkotika?”
Scene 15: ” Alle sørger over Cecilie som ble hentet i all hast i en sykebil. Hvem ringte etter syke bil? Kanskje Morten mente det han sa i scene 14 som: ikke gå vekk i fra oss, vi trenger deg! Alle syner om at de skulle møtt hverandre en annen plass. For eksempel på det åpne havet eller på en trang sti. Ikke her hver alle bare kommer og reiser igjen. Hva skjer med Cecilie? Overlever hun?”
Abonner på:
Innlegg (Atom)