a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
mandag 19. april 2010
torsdag 11. februar 2010
Referat frå noveller
”Få meg på” av Olaug Nilssen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Referat frå sakprosatekstar
”Det folk vil ha” av Are Kalvø
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
fredag 8. januar 2010
fredag 4. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198 i "Grip Teksten"
Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
torsdag 15. oktober 2009
Turen til England
Oppgave 4 på side 230
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
mandag 5. oktober 2009
Kva verdiar har tekstar frå middelalderen for oss i dag?
Det eg skal skriva om i dag er rett og slett tekstar frå middelalderen. Eg skal skriva om kva verdi dei har for oss som levar i dag. Det fyrste eg tenkje på når eg lese desse tekstane er korleis dei hadde dett før i tida, kva det var som var viktig for dei på den tida når dei levde og korleis samfunna var på den tida. Vanlegvis gjekk forteljingane munnleg frå person til person. Me kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også, dei brukte ofte rim og rytme som gjorde slik at tekstane var mykje lettare å hugse. Me bør ta vare på desse gamle tekstane her, dei hjelpe oss me å få eit innblikk i korleis det var før i tida.
Tekstar som eddadikt som er frå middelalderen handlar om gudar og heltar, noko som er typisk for tekstar frå middelalderen. På den tida der var dei veldig opptatt av gudar, det verker i alle fall slik for meg. Det me må hugse er jo det at det var ikkje religionar på den tida der. Dei hadde ulike gudar dei dyrkar. Slik som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har me altså fem store ulike religionar me kan tilbe, å dei kommer frå ulike verdsdelar rundt om i verden.
No skal eg fortelje deg om ein islendingesagae som eg har lest, den heiter ”Egilssoga”. Det eg skal gjer er at eg skal snakka om eit utdrag frå denne sagaen. Kva verdi har denne teksten for oss i dag tru?
I dette utdraget som eg har lest bler me kjende med ein gut som heiter Egil. Han var svært sterk for alderen. Egil hadde også veldig lett for å bli fort sint. I dette utdraget skreiv dei om ein ball leik som dei dreiv med Kvitåvollane heilt i starten på vinteren. Allereie her kan me sjå at sport var eit aktuelt tema på den tida. Den ball leiken dei leika der var gjerne begynninga på fotballen? Kem veit.
Så komme det noko som gjerne er litt for brutalt for i dag. Det står at Egil tar ei øks og hogg i hjernen til ein annan gut. Måten dei skreiv det på gjorde slik at det verka ikkje så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtida, og kanskje var det vanleg då. I dag kan det også skje slike ting som dette, men då er det noko gale med dei. Dei bler også straffa for det. Før i tida såg kanskje ikkje folk på dette som brutalt slik som me gjer i dag. Ikkje veit eg, men eg syns det er brutal i alle fall.
Måten som denne teksten er satt opp på kan vi kalle en sagastil. Me skriv ikkje på denne måten me. Når me lesar slike tekstar som dette lærer me mykje om litteraturens historia, som er bra for oss. Den fortelje oss også om korleis samfunnet var i middelalderen. Det gjer slik at me kan sjå og samanlikne tida før, og tida no. Tekstar frå middelalderen har etter mi meining ein verdi for oss som levar i dag, dei er viktige for oss.
No skal eg gjere noko heilt ut av det blå. Eg skal byte tema frå tekstar frå middelalderen til korleis det har vore å brukt wiki som arbeidsmetode. Måten som me har arbeidet me desse wikiene har vore gøy. Det syns eg verkeleg. Det er fordi eg likar å arbeide samen med andre elevar. Eg likar samarbeid. Det er kjekt og motiverande å arbeide på ein anderledes måte enn før, ikkje berre det same som me alltid gjer. Arbeide for oss sjølv og levere inn i løpet av timen. No arbeidet me i grupper med eit såkalla prosjekt som varte over lenger tid. Me lærte mykje nytt med å arbeide med wikiane. Som å bruke ulike kilder på dei rette tidspunkta, og korleis man kunne gjere wikien meir interessant å sjå på. Me hadde også ei framføring av wikiane. Der me framførte det stoffe som me hadde arbeidet med i denne perioden. Då fekk me også sjå korleis dei andre wikiane såg ut. Det var ganske gøy for alle wikiane hadde sitt eiget særpreg ettersom kva for ei gruppa den var laga av. Eg syns det var kjempe kjekt å arbeide på denne måten her. Eg tippar at me får arbeide på denne måten her meir ettersom Frode såg kor kjekt me hadde det, og kor mykje energi me la ned i arbeidet. Me fekk eit bra resultat syns eg også.
Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Tekstar som eddadikt som er frå middelalderen handlar om gudar og heltar, noko som er typisk for tekstar frå middelalderen. På den tida der var dei veldig opptatt av gudar, det verker i alle fall slik for meg. Det me må hugse er jo det at det var ikkje religionar på den tida der. Dei hadde ulike gudar dei dyrkar. Slik som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har me altså fem store ulike religionar me kan tilbe, å dei kommer frå ulike verdsdelar rundt om i verden.
No skal eg fortelje deg om ein islendingesagae som eg har lest, den heiter ”Egilssoga”. Det eg skal gjer er at eg skal snakka om eit utdrag frå denne sagaen. Kva verdi har denne teksten for oss i dag tru?
I dette utdraget som eg har lest bler me kjende med ein gut som heiter Egil. Han var svært sterk for alderen. Egil hadde også veldig lett for å bli fort sint. I dette utdraget skreiv dei om ein ball leik som dei dreiv med Kvitåvollane heilt i starten på vinteren. Allereie her kan me sjå at sport var eit aktuelt tema på den tida. Den ball leiken dei leika der var gjerne begynninga på fotballen? Kem veit.
Så komme det noko som gjerne er litt for brutalt for i dag. Det står at Egil tar ei øks og hogg i hjernen til ein annan gut. Måten dei skreiv det på gjorde slik at det verka ikkje så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtida, og kanskje var det vanleg då. I dag kan det også skje slike ting som dette, men då er det noko gale med dei. Dei bler også straffa for det. Før i tida såg kanskje ikkje folk på dette som brutalt slik som me gjer i dag. Ikkje veit eg, men eg syns det er brutal i alle fall.
Måten som denne teksten er satt opp på kan vi kalle en sagastil. Me skriv ikkje på denne måten me. Når me lesar slike tekstar som dette lærer me mykje om litteraturens historia, som er bra for oss. Den fortelje oss også om korleis samfunnet var i middelalderen. Det gjer slik at me kan sjå og samanlikne tida før, og tida no. Tekstar frå middelalderen har etter mi meining ein verdi for oss som levar i dag, dei er viktige for oss.
No skal eg gjere noko heilt ut av det blå. Eg skal byte tema frå tekstar frå middelalderen til korleis det har vore å brukt wiki som arbeidsmetode. Måten som me har arbeidet me desse wikiene har vore gøy. Det syns eg verkeleg. Det er fordi eg likar å arbeide samen med andre elevar. Eg likar samarbeid. Det er kjekt og motiverande å arbeide på ein anderledes måte enn før, ikkje berre det same som me alltid gjer. Arbeide for oss sjølv og levere inn i løpet av timen. No arbeidet me i grupper med eit såkalla prosjekt som varte over lenger tid. Me lærte mykje nytt med å arbeide med wikiane. Som å bruke ulike kilder på dei rette tidspunkta, og korleis man kunne gjere wikien meir interessant å sjå på. Me hadde også ei framføring av wikiane. Der me framførte det stoffe som me hadde arbeidet med i denne perioden. Då fekk me også sjå korleis dei andre wikiane såg ut. Det var ganske gøy for alle wikiane hadde sitt eiget særpreg ettersom kva for ei gruppa den var laga av. Eg syns det var kjempe kjekt å arbeide på denne måten her. Eg tippar at me får arbeide på denne måten her meir ettersom Frode såg kor kjekt me hadde det, og kor mykje energi me la ned i arbeidet. Me fekk eit bra resultat syns eg også.
Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Abonner på:
Kommentarer (Atom)