Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
fredag 4. desember 2009
torsdag 15. oktober 2009
Turen til England
Oppgave 4 på side 230
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
mandag 5. oktober 2009
Kva verdiar har tekstar frå middelalderen for oss i dag?
Det eg skal skriva om i dag er rett og slett tekstar frå middelalderen. Eg skal skriva om kva verdi dei har for oss som levar i dag. Det fyrste eg tenkje på når eg lese desse tekstane er korleis dei hadde dett før i tida, kva det var som var viktig for dei på den tida når dei levde og korleis samfunna var på den tida. Vanlegvis gjekk forteljingane munnleg frå person til person. Me kan sjå at det var ulike litteraturstilar på den tida også, dei brukte ofte rim og rytme som gjorde slik at tekstane var mykje lettare å hugse. Me bør ta vare på desse gamle tekstane her, dei hjelpe oss me å få eit innblikk i korleis det var før i tida.
Tekstar som eddadikt som er frå middelalderen handlar om gudar og heltar, noko som er typisk for tekstar frå middelalderen. På den tida der var dei veldig opptatt av gudar, det verker i alle fall slik for meg. Det me må hugse er jo det at det var ikkje religionar på den tida der. Dei hadde ulike gudar dei dyrkar. Slik som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har me altså fem store ulike religionar me kan tilbe, å dei kommer frå ulike verdsdelar rundt om i verden.
No skal eg fortelje deg om ein islendingesagae som eg har lest, den heiter ”Egilssoga”. Det eg skal gjer er at eg skal snakka om eit utdrag frå denne sagaen. Kva verdi har denne teksten for oss i dag tru?
I dette utdraget som eg har lest bler me kjende med ein gut som heiter Egil. Han var svært sterk for alderen. Egil hadde også veldig lett for å bli fort sint. I dette utdraget skreiv dei om ein ball leik som dei dreiv med Kvitåvollane heilt i starten på vinteren. Allereie her kan me sjå at sport var eit aktuelt tema på den tida. Den ball leiken dei leika der var gjerne begynninga på fotballen? Kem veit.
Så komme det noko som gjerne er litt for brutalt for i dag. Det står at Egil tar ei øks og hogg i hjernen til ein annan gut. Måten dei skreiv det på gjorde slik at det verka ikkje så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtida, og kanskje var det vanleg då. I dag kan det også skje slike ting som dette, men då er det noko gale med dei. Dei bler også straffa for det. Før i tida såg kanskje ikkje folk på dette som brutalt slik som me gjer i dag. Ikkje veit eg, men eg syns det er brutal i alle fall.
Måten som denne teksten er satt opp på kan vi kalle en sagastil. Me skriv ikkje på denne måten me. Når me lesar slike tekstar som dette lærer me mykje om litteraturens historia, som er bra for oss. Den fortelje oss også om korleis samfunnet var i middelalderen. Det gjer slik at me kan sjå og samanlikne tida før, og tida no. Tekstar frå middelalderen har etter mi meining ein verdi for oss som levar i dag, dei er viktige for oss.
No skal eg gjere noko heilt ut av det blå. Eg skal byte tema frå tekstar frå middelalderen til korleis det har vore å brukt wiki som arbeidsmetode. Måten som me har arbeidet me desse wikiene har vore gøy. Det syns eg verkeleg. Det er fordi eg likar å arbeide samen med andre elevar. Eg likar samarbeid. Det er kjekt og motiverande å arbeide på ein anderledes måte enn før, ikkje berre det same som me alltid gjer. Arbeide for oss sjølv og levere inn i løpet av timen. No arbeidet me i grupper med eit såkalla prosjekt som varte over lenger tid. Me lærte mykje nytt med å arbeide med wikiane. Som å bruke ulike kilder på dei rette tidspunkta, og korleis man kunne gjere wikien meir interessant å sjå på. Me hadde også ei framføring av wikiane. Der me framførte det stoffe som me hadde arbeidet med i denne perioden. Då fekk me også sjå korleis dei andre wikiane såg ut. Det var ganske gøy for alle wikiane hadde sitt eiget særpreg ettersom kva for ei gruppa den var laga av. Eg syns det var kjempe kjekt å arbeide på denne måten her. Eg tippar at me får arbeide på denne måten her meir ettersom Frode såg kor kjekt me hadde det, og kor mykje energi me la ned i arbeidet. Me fekk eit bra resultat syns eg også.
Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
Tekstar som eddadikt som er frå middelalderen handlar om gudar og heltar, noko som er typisk for tekstar frå middelalderen. På den tida der var dei veldig opptatt av gudar, det verker i alle fall slik for meg. Det me må hugse er jo det at det var ikkje religionar på den tida der. Dei hadde ulike gudar dei dyrkar. Slik som Tor med hammaren, Frøya og Odin. I dag så har me altså fem store ulike religionar me kan tilbe, å dei kommer frå ulike verdsdelar rundt om i verden.
No skal eg fortelje deg om ein islendingesagae som eg har lest, den heiter ”Egilssoga”. Det eg skal gjer er at eg skal snakka om eit utdrag frå denne sagaen. Kva verdi har denne teksten for oss i dag tru?
I dette utdraget som eg har lest bler me kjende med ein gut som heiter Egil. Han var svært sterk for alderen. Egil hadde også veldig lett for å bli fort sint. I dette utdraget skreiv dei om ein ball leik som dei dreiv med Kvitåvollane heilt i starten på vinteren. Allereie her kan me sjå at sport var eit aktuelt tema på den tida. Den ball leiken dei leika der var gjerne begynninga på fotballen? Kem veit.
Så komme det noko som gjerne er litt for brutalt for i dag. Det står at Egil tar ei øks og hogg i hjernen til ein annan gut. Måten dei skreiv det på gjorde slik at det verka ikkje så uvanleg på den tida. Det var jo vikingtida, og kanskje var det vanleg då. I dag kan det også skje slike ting som dette, men då er det noko gale med dei. Dei bler også straffa for det. Før i tida såg kanskje ikkje folk på dette som brutalt slik som me gjer i dag. Ikkje veit eg, men eg syns det er brutal i alle fall.
Måten som denne teksten er satt opp på kan vi kalle en sagastil. Me skriv ikkje på denne måten me. Når me lesar slike tekstar som dette lærer me mykje om litteraturens historia, som er bra for oss. Den fortelje oss også om korleis samfunnet var i middelalderen. Det gjer slik at me kan sjå og samanlikne tida før, og tida no. Tekstar frå middelalderen har etter mi meining ein verdi for oss som levar i dag, dei er viktige for oss.
No skal eg gjere noko heilt ut av det blå. Eg skal byte tema frå tekstar frå middelalderen til korleis det har vore å brukt wiki som arbeidsmetode. Måten som me har arbeidet me desse wikiene har vore gøy. Det syns eg verkeleg. Det er fordi eg likar å arbeide samen med andre elevar. Eg likar samarbeid. Det er kjekt og motiverande å arbeide på ein anderledes måte enn før, ikkje berre det same som me alltid gjer. Arbeide for oss sjølv og levere inn i løpet av timen. No arbeidet me i grupper med eit såkalla prosjekt som varte over lenger tid. Me lærte mykje nytt med å arbeide med wikiane. Som å bruke ulike kilder på dei rette tidspunkta, og korleis man kunne gjere wikien meir interessant å sjå på. Me hadde også ei framføring av wikiane. Der me framførte det stoffe som me hadde arbeidet med i denne perioden. Då fekk me også sjå korleis dei andre wikiane såg ut. Det var ganske gøy for alle wikiane hadde sitt eiget særpreg ettersom kva for ei gruppa den var laga av. Eg syns det var kjempe kjekt å arbeide på denne måten her. Eg tippar at me får arbeide på denne måten her meir ettersom Frode såg kor kjekt me hadde det, og kor mykje energi me la ned i arbeidet. Me fekk eit bra resultat syns eg også.
Kilder:
B.H. Dahl med flere, 2007, Grip Teksten Vg2, Aschehoug, side 26-40 og 279-281
tirsdag 22. september 2009
Egilssoga
Vi får høre at Egil slår øksen, som Tord lagde til han, gjennom hodet til Grim som ikke hadde vært så grei med han. De var med på en lek, en lek for de unge. Det var mange leker rundt forbi i den tiden. Når Egil kom hjem til mor si så sa hun ikke noe spesielt. Hun sa at Egil måtte få sitt eget skip og sloss som en viking når han ble eldre. Når Egil var tolv år gammel skulle han og Tord, som da var i tjue årene, gå sammen og kjempe mot Skallagrim. Skallagrim var en av de sterkeste mennene rundt det området. Skallagrim tok å drepte Trond først. Når han skulle til å drepe Egil kom det en trollkvinne og sa at han ikke måtte drepe sin egen sønn. Så det vil si at Egil var sønnen til Skallagrim. Trollkvinnen hoppet utenfor et stup etter på.
Oppgave A)
Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.
Oppgave C)
Forteller og synsvinkel
Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.
"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”
Personskildring
Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.
”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.
”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”
Setningsbygning
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.
”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”
Kilder
Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"
Oppgave A)
Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.
Oppgave C)
Forteller og synsvinkel
Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.
"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”
Personskildring
Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.
”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.
”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”
Setningsbygning
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.
”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”
Kilder
Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"
mandag 7. september 2009
Korleis eg lerar best nynorsk
Det eg lærer nynorsk best av er å arbeide med grammatikk oppgåver. Oppgåva som Frode gjer oss eller oppgåva som ligg på internett. No i det siste har me hatt ein periode kor me skal ha arbeidet med nynorsk. Enten grammatikk, lesa eit kåseri og greie ut om hovudsynspunkta i det utvalde, eller lesa ein teikneserie og grei ut om verkemiddel og bodskap i teikneserien. Eg valde då å arbeide med grammatikk for det er det eg slit med i nynorsk.
Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.
Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.
Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.
Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.
tirsdag 25. august 2009
Kildekritikk
Hvorfor er kildekritikk viktig?
Kildekritikk er viktig når du skal finne ut om en kilde er pålitelig. Om det er sant det som står i den kilden som du finner. Du må gjerne stille deg selv spørsmål om hvorfor det er akkurat slik som dette. Det er lurt å lete gjennom flere kilder for å se om det står noe lunde det samme. Er informasjonen i kildene du velger å bruke sant? Du kan gjerne begynne med leksikon å få litt grov informasjon, så kan du fordype deg selv i temaet ditt med å lete etter pålitelige kilder på internett eller i andre aktuelle bøker. Du vil jo ikke lese en tekst som er ”klipp og lim”, det er jo bare kjedelig. En tekst med masse slurv og skrivefeil er også kjedelig å lese. Derfor må vi være kritiske til kildene.
Når du skal søke etter noe på internett er det alltid lurt å sette søke ordet eller setningen i anførselstegn. Da får du opp det du søker etter og ikke alt annet unødvendig.
Kjennetegnet med en god kildekritikk kan beskrives md et ord, nemlig TONE. TONE igjen står for tre ting som er:
Troverdighet: Er kilden sikker?
Er fakta opplysningene som kilden oppgir sanne? Hvem har skrevet kilden? Som sagt kan du gjerne begynne å finne litt grov informasjon om teamet ditt i et leksikon for å få en god oversikt over temaet ditt. Så skal du begynne å utdype deg litt mer. Det er da du skal begynne å lete etter kilder som er sikre. Når du skimter gjennom kilden må du se at opplysningene som blir gitt stemmer med dett leksikonet sier. For du kan alltid stole på skolens leksikon. Så må du jo se hvem som har skrevet kilden. Gjerne se når den sist ble oppdatert. For tenk om det bare er en eller annen tulling som skrev denne kilden en gang han kjedet seg.
Objektivitet: Er kilden nøytral?
Hvis en kilde tar opp en sak om noe har saken som regel to sider. En positiv og en negativ side. Hvis en kilde er nøytral vil det si at den som skriver teksten ser saken fra begge sider. Ikke bare fra den siden han eller hun mener er best.
Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
Hvis kilden er skrevet uten så å si ingen feil i tillegg til at den er selvprodusert er kilden nøyaktig og skrevet av så kalte ”proffe” som har peiling på hva de skriver om. Du merker fort om du leser en tekst som bare er ”klipp og lim”. Da er den ikke særlig punktlig og ting gjentas gjerne flere ganger. En god kilde er skrevet punktlig med et godt og bredt ordforråd, med ingen feil.
Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Om kilden greier å svare på de spørsmålene du trenger svar på er den egnet til ditt emne. Da kan du bruke den til å svare på spørsmål og ting du lurer på.
Hvis en god kilde inneholder disse fire tingene vil det si at kilden er god. Kilden er da pålitelig og du kan bruke den til å svare på spørsmål du lurer på, og du kan bruke kilden til å utfylle temaet du arbeider med. Men husk: Ikke kopier rett fra kilden! Det er juks og da er ikke din kilde nøyaktig.
En dårlig kilde er kilder som ikke inneholder disse fire punktene. En kilde skal alltid inneholde TONE. Hvis den ikke inneholder TONE kan du ikke stole på kilden. Hvis en kilde er praktisk vil det si at kilden har valgt en side av en sak. Den skriver bare om hvor flott og bra dette er, og ikke noe om ulempene. Den kjemper kun for sine fordeler om saken!
Kilder:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html
Kildekritikk er viktig når du skal finne ut om en kilde er pålitelig. Om det er sant det som står i den kilden som du finner. Du må gjerne stille deg selv spørsmål om hvorfor det er akkurat slik som dette. Det er lurt å lete gjennom flere kilder for å se om det står noe lunde det samme. Er informasjonen i kildene du velger å bruke sant? Du kan gjerne begynne med leksikon å få litt grov informasjon, så kan du fordype deg selv i temaet ditt med å lete etter pålitelige kilder på internett eller i andre aktuelle bøker. Du vil jo ikke lese en tekst som er ”klipp og lim”, det er jo bare kjedelig. En tekst med masse slurv og skrivefeil er også kjedelig å lese. Derfor må vi være kritiske til kildene.
Når du skal søke etter noe på internett er det alltid lurt å sette søke ordet eller setningen i anførselstegn. Da får du opp det du søker etter og ikke alt annet unødvendig.
Kjennetegnet med en god kildekritikk kan beskrives md et ord, nemlig TONE. TONE igjen står for tre ting som er:
Troverdighet: Er kilden sikker?
Er fakta opplysningene som kilden oppgir sanne? Hvem har skrevet kilden? Som sagt kan du gjerne begynne å finne litt grov informasjon om teamet ditt i et leksikon for å få en god oversikt over temaet ditt. Så skal du begynne å utdype deg litt mer. Det er da du skal begynne å lete etter kilder som er sikre. Når du skimter gjennom kilden må du se at opplysningene som blir gitt stemmer med dett leksikonet sier. For du kan alltid stole på skolens leksikon. Så må du jo se hvem som har skrevet kilden. Gjerne se når den sist ble oppdatert. For tenk om det bare er en eller annen tulling som skrev denne kilden en gang han kjedet seg.
Objektivitet: Er kilden nøytral?
Hvis en kilde tar opp en sak om noe har saken som regel to sider. En positiv og en negativ side. Hvis en kilde er nøytral vil det si at den som skriver teksten ser saken fra begge sider. Ikke bare fra den siden han eller hun mener er best.
Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
Hvis kilden er skrevet uten så å si ingen feil i tillegg til at den er selvprodusert er kilden nøyaktig og skrevet av så kalte ”proffe” som har peiling på hva de skriver om. Du merker fort om du leser en tekst som bare er ”klipp og lim”. Da er den ikke særlig punktlig og ting gjentas gjerne flere ganger. En god kilde er skrevet punktlig med et godt og bredt ordforråd, med ingen feil.
Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Om kilden greier å svare på de spørsmålene du trenger svar på er den egnet til ditt emne. Da kan du bruke den til å svare på spørsmål og ting du lurer på.
Hvis en god kilde inneholder disse fire tingene vil det si at kilden er god. Kilden er da pålitelig og du kan bruke den til å svare på spørsmål du lurer på, og du kan bruke kilden til å utfylle temaet du arbeider med. Men husk: Ikke kopier rett fra kilden! Det er juks og da er ikke din kilde nøyaktig.
En dårlig kilde er kilder som ikke inneholder disse fire punktene. En kilde skal alltid inneholde TONE. Hvis den ikke inneholder TONE kan du ikke stole på kilden. Hvis en kilde er praktisk vil det si at kilden har valgt en side av en sak. Den skriver bare om hvor flott og bra dette er, og ikke noe om ulempene. Den kjemper kun for sine fordeler om saken!
Kilder:
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html
torsdag 20. august 2009
Norsk timene
Hva vil vi gjøre i norsk timene?
I norsk timene vil vi ha det kjekt. Vi kan se film, det er kjekt. Etterpå kan vi analysere filmen! Så kan vi skriver våres egen historie en gang, det er gøy. Dette året skal vi ha mye om historien om litteratur hvis jeg ikke tar feil. Da kan vi jo alltids danne grupper og lage plakater om et emne. Vi kan fremføre dette muntelig.
Hva vi ikke vil gjøre i norsk timene?
Vi vil ikke stresse! Ikke ha for mye å gjøre i hver norsk time. Noe må vi jo uansett gjøre, men ikke så mye at det blir slurvete for at vi skal kunne bli ferdig.
I norsk timene vil vi ha det kjekt. Vi kan se film, det er kjekt. Etterpå kan vi analysere filmen! Så kan vi skriver våres egen historie en gang, det er gøy. Dette året skal vi ha mye om historien om litteratur hvis jeg ikke tar feil. Da kan vi jo alltids danne grupper og lage plakater om et emne. Vi kan fremføre dette muntelig.
Hva vi ikke vil gjøre i norsk timene?
Vi vil ikke stresse! Ikke ha for mye å gjøre i hver norsk time. Noe må vi jo uansett gjøre, men ikke så mye at det blir slurvete for at vi skal kunne bli ferdig.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)