Jacob Sande og "Tankar på heimvegen"

Jacob Sande var født i 1906 og døde i 1967. han var fra Sunnfjord, men bodde det meste av livet sitt i Oslo. Det meste av det han skrev var knyttet til miljøet på Vestlandet, og også til sjømannslivet. Jacob Sande skrev om mange forskjellige emner. Og diktene hans var ofte humoristiske, noen var makabre (litt stygt), men ofte skildres jenter og gutter, kvinner og menn i skarpe ordelag, omtrent slik en karikaturtegner kan gjøre det.

Diktet ”Tankar på heimvegen” er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. Diktet består av 3 vers, og hvert vers består av 4 verselinjer. Det er fast rim og rytme i alle verselinjene i hvert vers. Linje en og tre, og to og fire rimer på hverandre. Skrivestilen er lett å lese, men temaet i diktet er vanskeligere å forstå. Temaet er kjærlighet og forholdet mellom mann og kvinne. Han er dødende og når han sier ”tanker på heimvegen” mener han tanker på vei opp til himmelen. Han takker for hennes kjærlighet, og tar et sårt farvel.



Kilde på bilde finner du her.

Rudolf Nilsen og ”Storby-natt”

Rudolf Nilsen er født i 1901 og døde i 1929 av tuberkulose bare 28 år gammel. Han rakk å gi ut fire diktsamlinger mens han levde. Han vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo. Det er menneskene fra denne byen vi møter i diktene hans. I norsk dikting var det gjerne naturen som ble bejublet, men hos Rudolf Nilsen var det altså byen.
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.

Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.

I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.



Kilde på bilde finner du her

Tradisjon og modernitet - litteratur og kultur fra 1900 til i dag

Hva er en muslimsk kvinnes plass i ekteskapet?

Det jeg skal snakke om i denne oppgaven er hva en kvinnes oppgave blir etter at hun har giftet seg innenfor religionen Islam. Først skal jeg si litt om hvordan muslimer inngår ekteskap, hva en kvinne skal gjøre og hva en mann skal gjøre. Så vil jeg si litt om hvordan selve bryllupet fungerer, bryllupet innleder selve ekteskapet. Deretter skal jeg snakke om hvordan en kvinne skal opptre i følge islamske regler, hva hennes oppgaver er og hvordan hun skal forholde seg i forhold til mannen sin. Så skal jeg snakke litt om skilsmisse, og blant annet om kvinnenes ståsted når det gjelder skilsmisse. Helt i slutten vil du få lese en oppsummering hvor jeg ser på Islam fra et utenfra perspektiv og et innenfra perspektiv.

Det er svært viktig for muslimer å gifte seg og stifte familie. Å være ugift blir ofte sett på som unormalt og ikke i overensstemmelse med Guds vilje mener muslimene. Dermed så finns ikke klosterliv og sølibat innenfor Islam. De sier at en god muslim gifter seg og setter barn til verden.

Inngåelsen av et ekteskap er ikke på noen måte en religiøs handling i Islam. Det fins ikke noe spesiell muslimsk bryllupsseremoni, og det er heller ikke nødvendig å bekrefte ektepakten gjennom et religiøst ritual. Ekteskap innenfor Islam inngås i form av en sivilrettslig kontrakt mellom en kvinne og en mann. Denne kontrakten som partene undertegner inneholder bestemmelser om en sum penger eller andre verdier som bruden skal få som gave fra brudgommen. Minst halvparten av brudegaven skal betales eller gis før bryllupet. Kvinnen kan med rett beholde gaven eller pengene som sitt særeie. På en annen side kan hun velge å bidra til familiens underhold fra disse verdiene.

Flere steder er det nå blitt svært vanlig at bruden også er med i bestemmelsen om at mannen skal ha mer enn én kone. Flere og flere kvinner krever at mannen kun skal nøye seg med én kone, nemlig den han nå skal gifte seg med. Mannen må forplikte seg til og ikke bruke sin rett til å ha flere koner. I tillegg sier religionen at et ekteskap skal være ærbarhet. Det vil si at religionen ikke gir en utro mann lov til å ekte en ærbar kvinne eller omvendt for den slags skyld. Unntak fra dette er hvis saken ikke har vært brakt til retten og de to har renset seg fra sin synd ved oppriktig anger.

Ekteskapstilbudet kommer som oftest fra brudens familie. Det som da skjer er at kvinnens bror eller far henvender seg til den mulige brudgom med et tilbud om ekteskap. Når da bruden og brudgommen ser at dette er en god idé så gir begge partenes foreldre en slags medgift, men her er det brudens familie som må punge ut med mest penger. I en familie hvor det er mange døtre kan dette lett bli dyrt. Denne medgiften er ikke et religiøst påbud i Islam, men det er mer en tradisjon.

I flere tilfeller kan partene forhandle direkte selv om vilkårene ved ekteskapet, men det er vanlig at forhandlingene føres av en representant for familien. I følge islamsk lov sier den at både mannen og kvinnen må samtykke når det gjelder inngåelse av ekteskap, tvangsekteskap er forbudt i Islam. Så en kvinne kan ikke tvinges til å gifte seg med noen dersom hun selv ikke vil. Dette er i mot islamsk lov. Men foreldrene har rett til å foreslå det de mener er en egnet ekteskapskandidat til datteren sin.

Når ekteskapskontrakten er inngått kan bryllupet finne sted. Bryllupet kan oppstå raskt etter at ekteskapskontrakten er inngått eller så kan bryllupet oppstå flere år etter kontrakten er inngått. Grunnen til at det kan ta så lang tid mellom disse to begivenhetene kan skyldes parets alder eller at brudgommen trenger mer tid på å skaffe brudegaven.

Bryllupet innleder selve ekteskapet, og det som er mest vanlig er at kvinnen flytter til mannen sin og blir en del av hans familie. Mannen har forsørgeransvaret i ekteskapet, mens kvinnen har rett til særeie i forhold til brudegave, arv og egne inntekter. Når mannens utgifter blir brukt som forsørgelse gir det han rettigheter i forhold til kvinnen og i forhold til felles barn, dette kan for eksempel gi ham foreldrerett hvis paret skilles.

Ved selve bryllupsfesten så spiser menn og kvinner i atskilte rom. Brudgommen spiser sammen med mennene, mens bruden spiser sammen med kvinnene. Det er ikke før etter måltidet at brudeparet sitter sammen, og det er da tiden er inne for å gi paret gaver.

Når ekteskapet er innledet tar også det seksuelle samlivet til. Nå blir seksuelt samvær betraktet som en rett for begge parter. Religionen i seg selv anbefaler et såkalt harmonisk forhold mellom ektemann og kone. Dette går ut på at begge to skal tilfredsstille den andres seksuelle behov. Her blir ektemannen bedt om å være snill mot sin kone(er), mens konen(e) blir bedt om å være lydig overfor ektemannen sin. Islam understrekker at familieavgjørelser skal tas i fellesskap.

Noen kvinner som er gift kan i verste tilfelle gjøre opprør. Som for eksempel at hun er i mot ektemannens oppførsel eller at hun ikke følger de islamske reglene. Det ektemannen da blir bedt om å gjøre er å presse henne til å forandre seg. Hvis hun enda ikke hører så skal han nekte å dele seng med henne. Den siste løsningen er at ektemannen kan slå konen sin, ikke hardt. Slaget skal være mildt og ikke etterlate seg merker på kvinnens kropp. Å slå konen sin på grunn av andre årsaker er strengt forbudt i Islam.

I andre tilfeller kan en kvinne bli enke. Koranen nekter enken å innlede forbindelser til en annen mann før fire månesykler og ti dager etter ektemannens død. Muslimene ser på denne retningslinjen som en balanse mellom det å sørge over ektemannens død og å forsvare enken mot fordømmelse ved at hun blir interessert i og raskt gifte seg på nytt etter ektemannens død. Ektemannen skal skrive et testament som skal gi konen ett års bovære og underhold, et unntak ved dette er hvis konen selv forlater huset.

I islam så begrunner muslimene at mann og kvinne er skapt likeverdig ut fra Koranen. Samtidig er det to forskjellige kjønn og de har fått forskjellige oppgaver. Ut fra Koranen og Hadith er det utarbeidet et detaljert regelverk for hva som er kvinnens oppgaver og hva som er mannens oppgaver.

Hjemmet og familien er kvinnens arena, mens som jeg tideligere var innpå så er det offentlige liv knyttet til yrke, samfunn og religion mannens område. Kvinnens oppgave om å være mor blir sterkt understreket og opphøyet. Mannen har som sagt forsørgerplikt for kvinner og barn. Dette er et stort privilegium for kvinnen. Det gir henne økonomisk trygghet, og hun er beskyttet mot risiko ved å tjene sitt eget brød og å stå på egne bein- den kjønnsbestemte oppgavefordelingen begrunnes gjerne ut i fra at mann og kvinne er skapt med forskjellige egenskaper.

Lydighet er et sentralt prinsipp i Islam. Man skal være lydig mot de autoritetene som Gud har gitt. Når Gud har gitt mannen autoritet over kvinnen, som igjen har autoritet over barna, betyr ikke dette at det har forskjellig verdi. Tanken er at dette er en naturlig ordning som er til det beste for alle parter. Dessuten kreves det av mannen at han skal oppføre seg mildt og kjærlig mot kvinnen.

Ved skilsmisse så er det ganske klare regler for mannen og kvinnen. Hvis mannen ønsker å skilles har han all rett til dette selv om kvinnen ikke ønsker dette. Da skal mannen si ”Jeg skiller meg fra deg”. Det som må gjøres da er at de må gå inn i en separasjonsperiode på re hele menstruasjonsperioder. I denne perioden skal paret ikke være seksuelt aktive. Etter denne perioden er skillsmissen endelig. Det er mulig å avbryte denne perioden hvis man skulle ønske det, men tredje gang mannen uttaler skilsmisseformelen, er skilsmissen endelig. Kvinnen får da beholde brudegaven.

Hvis det er kvinnen som vil skilles må hun gå til en domstol. Ved domstolen er det bare et begrenset antall grunner som kan gi skilsmisse etter den islamske loven. Det er hvis mannen er impotent, steril eller har forlatt islam, dette kan være grunnlag til skilsmisse.

Hvis begge partene ønsker å skille seg, og de er enige om dette, kan de inngå en avtale. Av og til kan det hende at menn tilbyr kvinner som vil skilles. En slik avtale kan være en slags byttehandel. Kvinnen får skilles, mens mannen forlanger å få brudegaven halvt eller helt til gjengjeld. Ved en slik avtale kan de også bli enige om omsorg for barna.

Om det skulle bli uenigheter om barna er det stor sannsynlighet at faren får foreldreretten i og med at det er han som har dekket utgiftene til dem i tråd med forsørgelsesplikten før skilsmissen. Allikevel kan kvinnen få en tidsbegrenset omsorg for små barn. Dette gjelder gutter fram til de er mellom to og sju år, og for jenter mellom seks og ti år.

Etter å ha snakket med flere personer som ikke tilhører Islam, fikk jeg mange av de samme svarene. Flere mente at Islam er en religion hvor kjønnsrollemønsteret er nokså likt slik det var i Norge før i tiden. Da var det en selvfølge at kvinnen skulle være hjemme og stelle med barn og hjemmet, mens mannen skulle jobbe og tjene penger. Slik som det er i Norge i dag så blir det bare flere og flere kvinner med en karrierebevissthet som jobber like mye utenfor hjemmet som mennene gjør. Kvinner starter gjerne en karriere før de får barn og familie og slår seg til ro. Dette er mer enn normalt i Norge i dagens samfunn. I tillegg er det vanlig at mennene hjelper hjemme.

Et flertall av dem sa også at de følte at kvinner i Islam var svært undertrykket. Egentlig når det gjaldt det meste. Innfor ekteskap, når det gjelder skilsmisse og at de må dekke håret og i verste fall hele ansiktet. Dette med at de må dekke til håret er det mange som påpeker, en såkalt hijab. Det er det de fleste forbinder med muslimer. Her en stund tilbake fikk vi besøk av en muslimsk kvinne. Hun var gift med en muslim og hadde to barn. Hennes mening om dette var at en kvinne måtte dekke seg til for og ikke friste mennene. Håret er en ganske tiltrekkende side ved kvinnen og dette må ikke vises til andre enn sin ektemann eller familie.

Kvinnen som var på besøk var helt åpen om sin tro og sine holdninger i forhold til Islam. Hun svart på alle spørsmålene vi spurte om. Hun mente at grunnen til at kvinnen hadde en slik stilling i Islam var på grunn av at de var akkurat som en diamant. De er dyrebare, svært sjeldne og må bevares rett. Dette er i følge henne grunnen til at kvinner må dekke seg til, og at de skal holde seg hjemme og stelle med barn og hus.

Jeg har både snakket med folk fra selve religionen Islam og folk utenfor religionen. De aller fleste som ikke tilhørte Islam mente at kvinnene var undertrykket. Dette sier de uten mye erfaring om religionen. Da sier vi at de tolker religionen fra ett utenfra perspektiv. Mens den muslimske kvinnen vi hadde besøk av mente at kvinnene var som diamanter i Islam. De måtte bevares rett, og dette er grunnen til at kvinner har en slik stilling i Islam. Da snakker vi om en innefra perspektiv. Under slike forhold som dette er det svært viktig å se religionen fra et innenfra perspektiv og fra et utenfra perspektiv. Aller helst burde en ha kunnskap om sleve religionen før en går ut og snakker om dens ulemper slik at fokuset bare blir negativt. Det er alltid to sider av en sak.

Kilder:
http://www.nrk.no/kanal/undervisning/skole/kristendom__religion_og_livssyn/1779868.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Kvinner_i_islam#Ekteskap
Tro og tanke – læreboken side 137-139

Photostory - "Jeg ser"

Laget av Munira og Iselin :D

Besøk av den norske buddhisten Ove Sørskår

Ove Sørskår er en norsk buddhist som tilhører zen buddhismen. Denne retningen er tibitansk. Innefor zen buddhismen er det plass til andre, og retningen betyr ”den store vogn”. Her kan alle oppnå nirvana. Ove forteller at det var på videregående skole han begynte å interessere seg for buddhismen. Han følte aldri han passet helt inn i kristendommen. Det var når han skulle inn i militæret at han begynte å interessere seg for ikke-vold, han oppsøkte en senteret for buddhister i Danmark etter en kompis tur på fylla i Danmark. Det var ikke-vold som gjorde at han begynte å interessere seg for buddhismen. Da han var 19 år ble han buddhist, mens da han var 21 år reiste han på pilgrimsreise til Tibet. Det var ikke alltid lett å bli buddhist i ungdomsåra. Han fikk blant annet folk etter seg, men forteller at det er annerledes i dag på grunn av mer kunnskap om religionen. Ove har aldri vært munke, men han har opphold seg en del i kloster på grunn av undervisning. Han tror på tideligere liv slik som alle andre buddhister.

Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.

Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.

Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.

For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.

I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.

Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.

Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.

Hedda Gabler

Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. Hedda Gabler er også navnet på en av rollene i stykket. Dette dramastykket foregår over to dager hjemme i villaen til Tesman. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte. Dramastykket foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.

Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.

Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.

Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.

Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.