René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.
I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.
Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.
Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.
Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg
