-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk
-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen
-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser
Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser
Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk
Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484
tirsdag 27. april 2010
fredag 23. april 2010
Oppgave 7 side 169 i "Grip teksten"
”Bler du me å spele fotball i bingen i mårå? :-D” Her ser du at det blir brukt mange typiske Sandnes ord. Slik som ”spele” og ”mårå”. ”Bingen” er en forkortelse for ballbingen. Det er typisk for oss i dag å skrive på den måten som vi sier det på. Vi bringer den muntlige talen inn i det skriftelige språket.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspårsmål side 168
1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
mandag 19. april 2010
Sofies verden
a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
torsdag 11. februar 2010
Referat frå noveller
”Få meg på” av Olaug Nilssen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Referat frå sakprosatekstar
”Det folk vil ha” av Are Kalvø
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
fredag 8. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)