Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Mange mennesker, blant disse også forskere, mener at norsk en gang i framtiden kommer til å dø ut. Når man snakker om ”en gang i framtiden” vil det ikke si om noen år, men gjerne om hundre år eller mer. Så kan vi tenke hvorfor dette kommer til å skje. Da kan vi se på ting som har skjedd. Slik som at engelske ord og uttrykker mer og mer blir en del av både det norske skriftespråket, men aller mest av talespråket. Vi sier gjerne bodyguard, men skriver livvakt. Vi blir mer og mer påvirket av det engelske språket gjennom filmer, musikk, fjernsyn og ikke minst gjennom arbeid. Si at du arbeider i Statoil, innenfor oljen. Olje er noe som finnes over hele verden. Da arbeider ulike land samme og forhandler om oljen. Dette gjør at du må kunne snakke engelsk for å kunne kommunisere med andre mennesker. Slik som dette blir det bare mer og mer av i verden. Det norske talespråket faller lengre og lengre vekk fra det norske folket, akkurat som et barn vokser i fra sine klær. Talespråket vil nok ikke få en bakoversveis når det gjelder endringer, men det vil nok gå gradvis. Med gradvis mener jeg at vi gjerne ikke legger så godt merke til at talespråket endrer seg, det blir mer myke overganger. En gang i framtiden, om hundre år kanskje, snakker vi bare engelsk. Det tror jeg.

Besøk av den norske buddhisten Ove Sørskår

Ove Sørskår er en norsk buddhist som tilhører zen buddhismen. Denne retningen er tibitansk. Innefor zen buddhismen er det plass til andre, og retningen betyr ”den store vogn”. Her kan alle oppnå nirvana. Ove forteller at det var på videregående skole han begynte å interessere seg for buddhismen. Han følte aldri han passet helt inn i kristendommen. Det var når han skulle inn i militæret at han begynte å interessere seg for ikke-vold, han oppsøkte en senteret for buddhister i Danmark etter en kompis tur på fylla i Danmark. Det var ikke-vold som gjorde at han begynte å interessere seg for buddhismen. Da han var 19 år ble han buddhist, mens da han var 21 år reiste han på pilgrimsreise til Tibet. Det var ikke alltid lett å bli buddhist i ungdomsåra. Han fikk blant annet folk etter seg, men forteller at det er annerledes i dag på grunn av mer kunnskap om religionen. Ove har aldri vært munke, men han har opphold seg en del i kloster på grunn av undervisning. Han tror på tideligere liv slik som alle andre buddhister.

Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.

Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.

Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.

For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.

I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.

Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.

Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.

Så langt dette året..

o Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
o Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
o Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
o Refleksjonsnotatet skrives i sammenhengende tekst og skal ha en type illustrasjon - husk å sjekke lisens til illustrasjonen.

Til nå har vi arbeidet med det moderne prosjekt, realismen, naturalismen og mange tekster som er forbundet til disse epokene. Tekster vi blant annet har arbeidet med er ”Karens jul”, ”Jeg vil ikke gifte meg”, ”Candide eller optimisten”, ”Gabriel Sjur” og ”En god samvittighet”. Vi har nok arbeidet med noen flere tekster enn dette, men det er de jeg husker. Det vi har gjort av arbeid så langt er å analysere disse tekstene vi har arbeidet med. For hver gang har vi fått med oss nye ting. Learning by doing. Vi har også gjort oppgaver til det moderen prosjekt, og lært om kjente filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire. Så har vi analysert bilder. Dette var ganske vanskelig for det var så mange ting som skulle være med som jeg ikke hadde tenkt på at hadde noe å si før jeg leste et forslag av en analysering av ”Karens jul”.

Jeg syns faktisk at den måten vi har arbeidet på nå er ganske grei. Ved og analyser flere tekster gjør slik at jeg blir bedre og bedre å analysere. Jeg får hele tiden tak i nye ting som skal være med i en analysering, ting som før var svært fjernt for meg. Når det gjelder bildeanalysering syns jeg gjerne vi skulle analyser flere bilder slik at vi også ble bedre på dette, for det er svært vanskelig. Å gjøre oppgaver som omfatter et helt kapittel i boka syns jeg også fungerer svært bra, da lærer jeg ganske godt stoffet.

I forbindelse med det vi har gjort så langt syns jeg at jeg har arbeidet relativt bra. I alle fall med analysering av tekster. I forbindelse med analysering av bilde syns jeg arbeidsinnsatsen min var svært dårlig. På grunn av at jeg syns dette var vanskelig og selv om jeg skrev mye var jeg så usikker hele tiden. Kanskje vi kunne gjort dette flere ganger for å bli bedre. Det er ganske vanskelig å finne budskapet i bildet også. Når det kommer til oppgaver som er forbundet med et kapittel i boka arbeider jeg også ganske bra.

Kilde på bildet: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm3.static.flickr.com/2782/4474213396_31cfc26e6b_z.jpg&imgrefurl=http://www.flickr.com/photos/abhishek_jacob/4474213396/&usg=__7rMq0FLB0BazoHUVK-abubgIj4E=&h=480&w=640&sz=85&hl=no&start=10&zoom=1&tbnid=ca3f54WiAHYqnM:&tbnh=152&tbnw=258&prev=/images%3Fq%3Dhard%2Bwork%2Bat%2Bschool%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DG%26rlz%3D1T4ACAW_noNO330NO330%26biw%3D1345%26bih%3D496%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:f&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=172&ei=Wv2gTN-AKN6cOPmgnY4L&oei=Uf2gTMeLONGbOJLzrbgL&esq=2&page=2&ndsp=12&ved=1t:429,r:6,s:10&tx=144&ty=72