Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?

Mange mennesker, blant disse også forskere, mener at norsk en gang i framtiden kommer til å dø ut. Når man snakker om ”en gang i framtiden” vil det ikke si om noen år, men gjerne om hundre år eller mer. Så kan vi tenke hvorfor dette kommer til å skje. Da kan vi se på ting som har skjedd. Slik som at engelske ord og uttrykker mer og mer blir en del av både det norske skriftespråket, men aller mest av talespråket. Vi sier gjerne bodyguard, men skriver livvakt. Vi blir mer og mer påvirket av det engelske språket gjennom filmer, musikk, fjernsyn og ikke minst gjennom arbeid. Si at du arbeider i Statoil, innenfor oljen. Olje er noe som finnes over hele verden. Da arbeider ulike land samme og forhandler om oljen. Dette gjør at du må kunne snakke engelsk for å kunne kommunisere med andre mennesker. Slik som dette blir det bare mer og mer av i verden. Det norske talespråket faller lengre og lengre vekk fra det norske folket, akkurat som et barn vokser i fra sine klær. Talespråket vil nok ikke få en bakoversveis når det gjelder endringer, men det vil nok gå gradvis. Med gradvis mener jeg at vi gjerne ikke legger så godt merke til at talespråket endrer seg, det blir mer myke overganger. En gang i framtiden, om hundre år kanskje, snakker vi bare engelsk. Det tror jeg.

"Kristendommen den tiende landeplage"

1) les Arnulf Øverlands essay; kristendommen den tiende landeplage. Hvilke synspunkter i teksten er det som samtiden regnet som blasfemiske? Ville disse blitt regnet som blasfemiske i dag. Skriv et blogginnlegg der du svarer på disse oppgavene

Blasfemi vil si å være uenig i en påstand. Du drar frem de negative tingene ved en side, og dette kan du ofte bli dømt for. Gjerne hvis du latterliggjør noe. Det er veldig mye blasfemi i ”kristendommen den tiende landeplage”. Her trekker forfatteren inn negative ting ved kristendommen. Slik som dette:

”Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen!”

Kristne mennesker ville sagt at Jesus døde på korset for å ta bort all synd fra menneskene, og gjøre slik at de kunne få kontakt med Gud igjen. Den som tror ser lyset er det mange som sier. Da mener de at de som tror på Gud og Jesus kan se dem og oppnå kontakt med dem. Mens Arnulf Øverland rekker ned på den kristne tro. Han mener at med denne handlingen så narret Gud djevelen til å komme opp på jorda. Djevelens nærvære fører til at menneskene utfører uheldige handlinger som er mot den kristnes tro.

”En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.”

Arnulf Øverland gjør til latter skapelsesdagen av himmel og jord. Det er akkurat som han sier at plutselig en dag så fikk Gud lyst til å skape verden, akkurat som et menneske har lyst til å løpe en tur.

”Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.

Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag idag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.”

Her latterliggjør Arnulf Øverland den kristne tro. Han latterliggjør de kristnes ritualer. Det er akkurat som han sier at hvis du gjør dette så blir du til en troende kristen og du er nå frelst. På samme tidspunkt påpeker han at dette er helt idiotisk.

Arnulf Øverlands essay inneholder mye blasfemiske. Og ja vi ser på det som blasfemisk i dag og. Kristne ser på dette som nedlatende mot deres religion.

Her finner du teksten

Moderne trekk i ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg

Tekstene: ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.

Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.

René Descartes 1596-1650

René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.

I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.

Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.

Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.

Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg

Oppgave 7 side 169 i "Grip teksten"

”Bler du me å spele fotball i bingen i mårå? :-D” Her ser du at det blir brukt mange typiske Sandnes ord. Slik som ”spele” og ”mårå”. ”Bingen” er en forkortelse for ballbingen. Det er typisk for oss i dag å skrive på den måten som vi sier det på. Vi bringer den muntlige talen inn i det skriftelige språket.

”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.

”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.

”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.

”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.

”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.

Oppsummeringsspårsmål side 168

1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”

2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.

3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.

4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.

5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt

6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.

7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.

8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.

Sofies verden

a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.

b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.

Oppsummeringsspørsmål side 198 i "Grip Teksten"

Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.

I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.

Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.

Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.

Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?

Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.

Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.

Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.

Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?

En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.

Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.

Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?

Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.

Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.

Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?

Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.

Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198

Egilssoga

Vi får høre at Egil slår øksen, som Tord lagde til han, gjennom hodet til Grim som ikke hadde vært så grei med han. De var med på en lek, en lek for de unge. Det var mange leker rundt forbi i den tiden. Når Egil kom hjem til mor si så sa hun ikke noe spesielt. Hun sa at Egil måtte få sitt eget skip og sloss som en viking når han ble eldre. Når Egil var tolv år gammel skulle han og Tord, som da var i tjue årene, gå sammen og kjempe mot Skallagrim. Skallagrim var en av de sterkeste mennene rundt det området. Skallagrim tok å drepte Trond først. Når han skulle til å drepe Egil kom det en trollkvinne og sa at han ikke måtte drepe sin egen sønn. Så det vil si at Egil var sønnen til Skallagrim. Trollkvinnen hoppet utenfor et stup etter på.

Oppgave A)

Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.

Oppgave C)

Forteller og synsvinkel

Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.

"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."

Komposisjon

Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.

”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”

Personskildring

Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.

”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”

Underdrivelse

Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.

”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”

Replikker

Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.

”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”


Setningsbygning

I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.

”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”

Kilder

Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"

Korleis eg lerar best nynorsk

Det eg lærer nynorsk best av er å arbeide med grammatikk oppgåver. Oppgåva som Frode gjer oss eller oppgåva som ligg på internett. No i det siste har me hatt ein periode kor me skal ha arbeidet med nynorsk. Enten grammatikk, lesa eit kåseri og greie ut om hovudsynspunkta i det utvalde, eller lesa ein teikneserie og grei ut om verkemiddel og bodskap i teikneserien. Eg valde då å arbeide med grammatikk for det er det eg slit med i nynorsk.

Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.

Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.

Kildekritikk

Hvorfor er kildekritikk viktig?

Kildekritikk er viktig når du skal finne ut om en kilde er pålitelig. Om det er sant det som står i den kilden som du finner. Du må gjerne stille deg selv spørsmål om hvorfor det er akkurat slik som dette. Det er lurt å lete gjennom flere kilder for å se om det står noe lunde det samme. Er informasjonen i kildene du velger å bruke sant? Du kan gjerne begynne med leksikon å få litt grov informasjon, så kan du fordype deg selv i temaet ditt med å lete etter pålitelige kilder på internett eller i andre aktuelle bøker. Du vil jo ikke lese en tekst som er ”klipp og lim”, det er jo bare kjedelig. En tekst med masse slurv og skrivefeil er også kjedelig å lese. Derfor må vi være kritiske til kildene.

Når du skal søke etter noe på internett er det alltid lurt å sette søke ordet eller setningen i anførselstegn. Da får du opp det du søker etter og ikke alt annet unødvendig.

Kjennetegnet med en god kildekritikk kan beskrives md et ord, nemlig TONE. TONE igjen står for tre ting som er:

Troverdighet: Er kilden sikker?
Er fakta opplysningene som kilden oppgir sanne? Hvem har skrevet kilden? Som sagt kan du gjerne begynne å finne litt grov informasjon om teamet ditt i et leksikon for å få en god oversikt over temaet ditt. Så skal du begynne å utdype deg litt mer. Det er da du skal begynne å lete etter kilder som er sikre. Når du skimter gjennom kilden må du se at opplysningene som blir gitt stemmer med dett leksikonet sier. For du kan alltid stole på skolens leksikon. Så må du jo se hvem som har skrevet kilden. Gjerne se når den sist ble oppdatert. For tenk om det bare er en eller annen tulling som skrev denne kilden en gang han kjedet seg.

Objektivitet: Er kilden nøytral?
Hvis en kilde tar opp en sak om noe har saken som regel to sider. En positiv og en negativ side. Hvis en kilde er nøytral vil det si at den som skriver teksten ser saken fra begge sider. Ikke bare fra den siden han eller hun mener er best.

Nøyaktighet: Finner du slurv og juks?
Hvis kilden er skrevet uten så å si ingen feil i tillegg til at den er selvprodusert er kilden nøyaktig og skrevet av så kalte ”proffe” som har peiling på hva de skriver om. Du merker fort om du leser en tekst som bare er ”klipp og lim”. Da er den ikke særlig punktlig og ting gjentas gjerne flere ganger. En god kilde er skrevet punktlig med et godt og bredt ordforråd, med ingen feil.

Egnethet: Kan du finne de svarene du trenger?
Om kilden greier å svare på de spørsmålene du trenger svar på er den egnet til ditt emne. Da kan du bruke den til å svare på spørsmål og ting du lurer på.

Hvis en god kilde inneholder disse fire tingene vil det si at kilden er god. Kilden er da pålitelig og du kan bruke den til å svare på spørsmål du lurer på, og du kan bruke kilden til å utfylle temaet du arbeider med. Men husk: Ikke kopier rett fra kilden! Det er juks og da er ikke din kilde nøyaktig.

En dårlig kilde er kilder som ikke inneholder disse fire punktene. En kilde skal alltid inneholde TONE. Hvis den ikke inneholder TONE kan du ikke stole på kilden. Hvis en kilde er praktisk vil det si at kilden har valgt en side av en sak. Den skriver bare om hvor flott og bra dette er, og ikke noe om ulempene. Den kjemper kun for sine fordeler om saken!



Kilder:

https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html

Norsk timene

Hva vil vi gjøre i norsk timene?

I norsk timene vil vi ha det kjekt. Vi kan se film, det er kjekt. Etterpå kan vi analysere filmen! Så kan vi skriver våres egen historie en gang, det er gøy. Dette året skal vi ha mye om historien om litteratur hvis jeg ikke tar feil. Da kan vi jo alltids danne grupper og lage plakater om et emne. Vi kan fremføre dette muntelig.

Hva vi ikke vil gjøre i norsk timene?

Vi vil ikke stresse! Ikke ha for mye å gjøre i hver norsk time. Noe må vi jo uansett gjøre, men ikke så mye at det blir slurvete for at vi skal kunne bli ferdig.

Oppgave 7 side 143

A)

I første avsnitt står de om en mann i 25 årene som fikk utsatt dødsdommen sin med seks mot tre stemmer. Dette skjedde i Texas. Forfatteren skriver også det at Texas begynner å ta kritikken mot urettferdig rettssystem på alvor! Etter så mange år. Denne argumentasjonen er både relevant og holdbar. Det vil si at argumentasjonen har noe med saken å gjøre, og at informasjonen holder. Han sier jo det at Texas begynner å få kritikk for urettferdig rettssystem, det stemmer jo for det har jeg hørt før mer enn en gang.

I andre avsnitt sier forfatteren det at USA er et av svært få land som har dødsstraff mot mindreårige kriminelle. Så sier han det at det har blitt en utrolig kritikk mot rasistisk og elendig forsvar mot denne unge gutten. Den første argumentasjonen eller kan vi kalle dette mer en påstand, er både holdbar og relevant. Men den andre argumentasjonen eller påstanden om at kritikk mot rasistisk og elendig forsvar mot gutten, den er relevant, men ikke svært holdbar. Hvorfor er det elendig forsvar mot gutten? Hva har skjedd? Jeg ser på bildete som er ved siden av teksten at ung gutten som heter Beazley er mørk i huden, dette har noe med rasistisk forsvar som da går over til elendig forsvar. Dårlig. Da har du ingenting å gjøre som en forsvarer hvis du skal være så rasistisk.

I det tredje avsnittet får vi vite hva ung gutten Beazley gjorde. Han hadde skutt en mann med navn John Lutting i 1993 da han var 17 år. Han var vist i lag med to kamerater for å stjele en bil, de hadde alle sammen rent rulleblad før denne hendelesen. Beazley fikk dødsdom etter et utrolig press fra Luttings sønn, som selv var en dommer og viste til lov or ordre. Advokaten til Beazley gadd ikke å forhøre de to kompisene hans. Dette er grunnen til at det sto at de var rasistisk og elendig forsvar mot ung gutten. I dette avsnittet får vi nok informasjon om hva som har skjedd, argumentasjonen er holdbar og relevant for den er knyttet til saken. Advokaten til Beazley skal vist nok heller ikke brukt alderen til Beazley som argumentasjon mot dødsstraffen. Her får vi enda et argumentsjon om hvorfor det var rasistisk og elendig forsvar mot Beazley.

I det nest siste avsnittet står det at ankedomstolen hadde brutt med USAs høyesterett som mandag med tre mot tre stemmer, ikke ville hindre en henrettelse. Denne opplysningen her er ikke så veldig holdbar eller relevant. Hvorfor ville de ikke hindre en henrettelse når det var tre mot tre stemmer? Det nevnes også at ankerdomstolen ga Høyestretten tid til å vurdere Beazleys forsvarers krav om at henrettelsen av mindreårige bryter mot den amerikanske grunnloven. Denne argumentasjonen/påstanden skjønte jeg ikke helt. Den er ikke holdbar, men relevant for den holder seg til saken. Den som har skrevet dette innlegget kunne godt ha greid ut dette avsnittet litt mer.

I det siste avsnittet får vi litt informasjon om dødsdommer som har skjedd i Texas i år. Vi får også vite det at Beazley saken var den tredje utsettelsen av en dødsdom i Texas bare dette året! Denne staten har henrettet sju av fjorten mindreårige i USA siden 1989! Forholdsvis greie faktaopplysninger. Holder seg til saken og passer godt inn i det siste avsnittet. Kunne gjerne fått litt flere opplysninger om hva som skjedde med de andre som ble henrettet, og de andre sakene som ble utsatt slik at vi kunne sammenlignet med Beazley saken.

B)

De første ordene som forfatteren skriver for å vise sin holdning/sitt uttrykk til denne saken er at han sier at Texas begynner å ta kritikken mot urettferdig rettsystem på alvor. Forfatteren gir uttrykk om at han/hun syns dette er helt tragisk at de først etter så mange år begynner å ta kritikken på alvor.

Langt uti det andre avsnittet sier forfatteren at det er intern kritikk mot rasistisk og elendig forsvar i denne saken. I og med at den skyldige er mørk hudet, har tydeligvis forsvareren ikke gjort alt han kunne for å unngå dødsdom. Det virker som forfatteren er svært enig i dette ved bruken av de ordene hun/han brukte.

Så skriver forfatteren det at forsvareren ikke gadd å forhøre de to andre medskyldige kameratene til Beazley i saken. Dette forteller litt om hvorfor det var rasistisk og elendig forsvar. Det kan være at de to kompisene kanskje var lys hudete? Det blir ikke nevnt. Valgt av ordet ” ikke gadd” viser at forfatteren syns det er helt tåpelig og usportslig (som vi sier i fotballen) gjort av forsvareren.

Forfatteren sier det at Beazley ikke er uskyldig i denne saken, at han var med på et grusomt mord var ingen tvil fra hans/hennes side, men at han har blitt urettferdig behandlet er han/hun ikke i tvil om. Forfatteren viser godt sin holdning til denne saken. Han/hun syns at Beazley er urettferdig behandlet. De er synd at det ikke er mulig at vi kan gjøre noe med dette, at vi kan få en stemme i dette.