Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg
fredag 1. april 2011
Er det en reell risiko for at det norske språket vil dø ut i nær framtid?
Mange mennesker, blant disse også forskere, mener at norsk en gang i framtiden kommer til å dø ut. Når man snakker om ”en gang i framtiden” vil det ikke si om noen år, men gjerne om hundre år eller mer. Så kan vi tenke hvorfor dette kommer til å skje. Da kan vi se på ting som har skjedd. Slik som at engelske ord og uttrykker mer og mer blir en del av både det norske skriftespråket, men aller mest av talespråket. Vi sier gjerne bodyguard, men skriver livvakt. Vi blir mer og mer påvirket av det engelske språket gjennom filmer, musikk, fjernsyn og ikke minst gjennom arbeid. Si at du arbeider i Statoil, innenfor oljen. Olje er noe som finnes over hele verden. Da arbeider ulike land samme og forhandler om oljen. Dette gjør at du må kunne snakke engelsk for å kunne kommunisere med andre mennesker. Slik som dette blir det bare mer og mer av i verden. Det norske talespråket faller lengre og lengre vekk fra det norske folket, akkurat som et barn vokser i fra sine klær. Talespråket vil nok ikke få en bakoversveis når det gjelder endringer, men det vil nok gå gradvis. Med gradvis mener jeg at vi gjerne ikke legger så godt merke til at talespråket endrer seg, det blir mer myke overganger. En gang i framtiden, om hundre år kanskje, snakker vi bare engelsk. Det tror jeg.
onsdag 12. januar 2011
"Kristendommen den tiende landeplage"
1) les Arnulf Øverlands essay; kristendommen den tiende landeplage. Hvilke synspunkter i teksten er det som samtiden regnet som blasfemiske? Ville disse blitt regnet som blasfemiske i dag. Skriv et blogginnlegg der du svarer på disse oppgavene
Blasfemi vil si å være uenig i en påstand. Du drar frem de negative tingene ved en side, og dette kan du ofte bli dømt for. Gjerne hvis du latterliggjør noe. Det er veldig mye blasfemi i ”kristendommen den tiende landeplage”. Her trekker forfatteren inn negative ting ved kristendommen. Slik som dette:
”Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen!”
Kristne mennesker ville sagt at Jesus døde på korset for å ta bort all synd fra menneskene, og gjøre slik at de kunne få kontakt med Gud igjen. Den som tror ser lyset er det mange som sier. Da mener de at de som tror på Gud og Jesus kan se dem og oppnå kontakt med dem. Mens Arnulf Øverland rekker ned på den kristne tro. Han mener at med denne handlingen så narret Gud djevelen til å komme opp på jorda. Djevelens nærvære fører til at menneskene utfører uheldige handlinger som er mot den kristnes tro.
”En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.”
Arnulf Øverland gjør til latter skapelsesdagen av himmel og jord. Det er akkurat som han sier at plutselig en dag så fikk Gud lyst til å skape verden, akkurat som et menneske har lyst til å løpe en tur.
”Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.
Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag idag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.”
Her latterliggjør Arnulf Øverland den kristne tro. Han latterliggjør de kristnes ritualer. Det er akkurat som han sier at hvis du gjør dette så blir du til en troende kristen og du er nå frelst. På samme tidspunkt påpeker han at dette er helt idiotisk.
Arnulf Øverlands essay inneholder mye blasfemiske. Og ja vi ser på det som blasfemisk i dag og. Kristne ser på dette som nedlatende mot deres religion.
Her finner du teksten
Blasfemi vil si å være uenig i en påstand. Du drar frem de negative tingene ved en side, og dette kan du ofte bli dømt for. Gjerne hvis du latterliggjør noe. Det er veldig mye blasfemi i ”kristendommen den tiende landeplage”. Her trekker forfatteren inn negative ting ved kristendommen. Slik som dette:
”Jo, den gode Gud har iført sig menneskeskikkelse og reist til Jerusalem, og har latt sig henrette. Og på denne måten har han simpelthen narret djevelen og gjenløst oss allesammen!”
Kristne mennesker ville sagt at Jesus døde på korset for å ta bort all synd fra menneskene, og gjøre slik at de kunne få kontakt med Gud igjen. Den som tror ser lyset er det mange som sier. Da mener de at de som tror på Gud og Jesus kan se dem og oppnå kontakt med dem. Mens Arnulf Øverland rekker ned på den kristne tro. Han mener at med denne handlingen så narret Gud djevelen til å komme opp på jorda. Djevelens nærvære fører til at menneskene utfører uheldige handlinger som er mot den kristnes tro.
”En vakker dag for omkring 6000 år siden skapte han himmelen og jorden. Han kunde godt ha gjort det før; men det vilde han ikke. Men for 6000 år siden vilde han det.”
Arnulf Øverland gjør til latter skapelsesdagen av himmel og jord. Det er akkurat som han sier at plutselig en dag så fikk Gud lyst til å skape verden, akkurat som et menneske har lyst til å løpe en tur.
”Siden skal vi ete Guds legeme og drikke hans blod.
Denne vemmelige, kannibalske magi praktiseres den dag idag. Men kan man bekvemme sig til å delta i den, da er man frelst. Da kan man tillate sig nær sagt hvilkensomhelst skjendighet, bare man ber til Gud efterpå. Bare man tror og er døpt.”
Her latterliggjør Arnulf Øverland den kristne tro. Han latterliggjør de kristnes ritualer. Det er akkurat som han sier at hvis du gjør dette så blir du til en troende kristen og du er nå frelst. På samme tidspunkt påpeker han at dette er helt idiotisk.
Arnulf Øverlands essay inneholder mye blasfemiske. Og ja vi ser på det som blasfemisk i dag og. Kristne ser på dette som nedlatende mot deres religion.
Her finner du teksten
fredag 7. januar 2011
Jacob Sande og "Tankar på heimvegen"
Jacob Sande var født i 1906 og døde i 1967. han var fra Sunnfjord, men bodde det meste av livet sitt i Oslo. Det meste av det han skrev var knyttet til miljøet på Vestlandet, og også til sjømannslivet. Jacob Sande skrev om mange forskjellige emner. Og diktene hans var ofte humoristiske, noen var makabre (litt stygt), men ofte skildres jenter og gutter, kvinner og menn i skarpe ordelag, omtrent slik en karikaturtegner kan gjøre det.
Diktet ”Tankar på heimvegen” er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. Diktet består av 3 vers, og hvert vers består av 4 verselinjer. Det er fast rim og rytme i alle verselinjene i hvert vers. Linje en og tre, og to og fire rimer på hverandre. Skrivestilen er lett å lese, men temaet i diktet er vanskeligere å forstå. Temaet er kjærlighet og forholdet mellom mann og kvinne. Han er dødende og når han sier ”tanker på heimvegen” mener han tanker på vei opp til himmelen. Han takker for hennes kjærlighet, og tar et sårt farvel.
Kilde på bilde finner du her.
Diktet ”Tankar på heimvegen” er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. Diktet består av 3 vers, og hvert vers består av 4 verselinjer. Det er fast rim og rytme i alle verselinjene i hvert vers. Linje en og tre, og to og fire rimer på hverandre. Skrivestilen er lett å lese, men temaet i diktet er vanskeligere å forstå. Temaet er kjærlighet og forholdet mellom mann og kvinne. Han er dødende og når han sier ”tanker på heimvegen” mener han tanker på vei opp til himmelen. Han takker for hennes kjærlighet, og tar et sårt farvel.
Kilde på bilde finner du her.
Rudolf Nilsen og ”Storby-natt”
Rudolf Nilsen er født i 1901 og døde i 1929 av tuberkulose bare 28 år gammel. Han rakk å gi ut fire diktsamlinger mens han levde. Han vokste opp i et arbeiderstrøk i Oslo. Det er menneskene fra denne byen vi møter i diktene hans. I norsk dikting var det gjerne naturen som ble bejublet, men hos Rudolf Nilsen var det altså byen.
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.
Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.
I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.
Kilde på bilde finner du her
Rudolf Nilsen var aktiv i den revolusjonære arbeiderbevegelsen. Gjennom diktningen mante han til arbeid for revolusjonen, slik som han gjorde i et av diktene sin ”Revolusjonens røst”.
Rudolf Nilsen mente at det å arbeide for revolusjonen ville si det samme som å arbeide for en bedre framtid. Ønsket om og troen på en bedre verden hører hjemme i tradisjonen fra det moderne prosjekt. Rudolf Nilsen skrev derimot langt i fra modernistiske dikt, men tvert imot i en tradisjonell form som passet til budskapet, for Rudolf Nilsen var nettopp en forfatter som hadde et klart budskap.
I diktet ”Storby-natt” viser Rudolf Nilsen sin tilhørighet, sin kjærlighet, til byen, til alt det som er skapt av menneskehender, av arbeiderne. Diktet er et tradisjonelt dikt med fast oppbygging og rim og rytme. ”Storby-natt” er delt opp i 4 vers, og hvert vers har 8 verselinjer hver. Rudolf Nilsen skriver på en nokså enkel måte, språkstilen er lett å lese. Det er fast rim og rytme i de fire første linjene i hvert vers, med enderim på annenhver strofe. Samtidig rimer linje seks og linje åtte i hvert vers, mens linje fem og syv ikke rimer i det hele tatt i noen av versene. Grunnen til at han gjør dette er nok for å vise hvilken periode han er fra. Han prøver å vise at dikt ikke nødvendigvis trenger fast rim og rytme.
Temaet i diktet er fattigdom og industrialisering. Rudolf Nilsen bruker hele tiden overført betydning, som gjør at en må lese mellom linjene for å forstå hva han egentlig mener.
Kilde på bilde finner du her
onsdag 5. januar 2011
torsdag 18. november 2010
torsdag 7. oktober 2010
Hedda Gabler
Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. Hedda Gabler er også navnet på en av rollene i stykket. Dette dramastykket foregår over to dager hjemme i villaen til Tesman. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte. Dramastykket foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
onsdag 29. september 2010
Moderne trekk i ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Tekstene: ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
mandag 27. september 2010
Så langt dette året..
o Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
o Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
o Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
o Refleksjonsnotatet skrives i sammenhengende tekst og skal ha en type illustrasjon - husk å sjekke lisens til illustrasjonen.
Til nå har vi arbeidet med det moderne prosjekt, realismen, naturalismen og mange tekster som er forbundet til disse epokene. Tekster vi blant annet har arbeidet med er ”Karens jul”, ”Jeg vil ikke gifte meg”, ”Candide eller optimisten”, ”Gabriel Sjur” og ”En god samvittighet”. Vi har nok arbeidet med noen flere tekster enn dette, men det er de jeg husker. Det vi har gjort av arbeid så langt er å analysere disse tekstene vi har arbeidet med. For hver gang har vi fått med oss nye ting. Learning by doing. Vi har også gjort oppgaver til det moderen prosjekt, og lært om kjente filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire. Så har vi analysert bilder. Dette var ganske vanskelig for det var så mange ting som skulle være med som jeg ikke hadde tenkt på at hadde noe å si før jeg leste et forslag av en analysering av ”Karens jul”.
Jeg syns faktisk at den måten vi har arbeidet på nå er ganske grei. Ved og analyser flere tekster gjør slik at jeg blir bedre og bedre å analysere. Jeg får hele tiden tak i nye ting som skal være med i en analysering, ting som før var svært fjernt for meg. Når det gjelder bildeanalysering syns jeg gjerne vi skulle analyser flere bilder slik at vi også ble bedre på dette, for det er svært vanskelig. Å gjøre oppgaver som omfatter et helt kapittel i boka syns jeg også fungerer svært bra, da lærer jeg ganske godt stoffet.
I forbindelse med det vi har gjort så langt syns jeg at jeg har arbeidet relativt bra. I alle fall med analysering av tekster. I forbindelse med analysering av bilde syns jeg arbeidsinnsatsen min var svært dårlig. På grunn av at jeg syns dette var vanskelig og selv om jeg skrev mye var jeg så usikker hele tiden. Kanskje vi kunne gjort dette flere ganger for å bli bedre. Det er ganske vanskelig å finne budskapet i bildet også. Når det kommer til oppgaver som er forbundet med et kapittel i boka arbeider jeg også ganske bra.
Kilde på bildet: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm3.static.flickr.com/2782/4474213396_31cfc26e6b_z.jpg&imgrefurl=http://www.flickr.com/photos/abhishek_jacob/4474213396/&usg=__7rMq0FLB0BazoHUVK-abubgIj4E=&h=480&w=640&sz=85&hl=no&start=10&zoom=1&tbnid=ca3f54WiAHYqnM:&tbnh=152&tbnw=258&prev=/images%3Fq%3Dhard%2Bwork%2Bat%2Bschool%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DG%26rlz%3D1T4ACAW_noNO330NO330%26biw%3D1345%26bih%3D496%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:f&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=172&ei=Wv2gTN-AKN6cOPmgnY4L&oei=Uf2gTMeLONGbOJLzrbgL&esq=2&page=2&ndsp=12&ved=1t:429,r:6,s:10&tx=144&ty=72
torsdag 19. august 2010
René Descartes 1596-1650
René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.
I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.
Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.
Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.
Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg
tirsdag 27. april 2010
Sammendrag fra "Sammensatte tekster"
-Ord og bilder = hvert sitt språk, oppfattes på helt forskjellige måter
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk
-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen
-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser
Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser
Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk
Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484
-Språk = systemer
-Tegn = kommunisere med hverandre
-Ord = viser/referere vi til virkeligheten, mer kontroll over
-Bilder = etterlikner virkeligheten, henvender seg direkte til sanser og følelser
-Tegning/fotografi = forestilling for dem som ser det
-Skrift og bilder, helt forskjellig virkning på mennesker
-Mengde tekster = blanding av ord og bilder; sammensatte tekster
-Aviser, ukeblader, magasiner, nettsteder, reklamebrosjyrer, filmplakater, instruksjonshefter, plateomslag
-Film, fjernsyn, internett og dataspill kombinerer flere typer tegn enn ord og bilder (blanding av ord, bilder og lyd)
-Samspill mellom ord og bilder/ord og levende bilder og musikk
-Verbaltekstene forankrer = tolkning av tegningen (den ”riktige” måten å tolke den på)
-Faktabaserte tekster, hensikt = dokumentere, instruere eller formidle kunnskap
-Bildene forankrer = ”Det urolige mennesket” identisk med bildet; bildet forankrer verbalteksten
-Verbalteksten sier noe nytt og annet enn det du kan se på bildet = avsløring
-Ikke vanlig i faktatekster, men vanlig i fiksjonstekster
-Musikkvideo; utgjør videobildene som oftest en filmfortelling som utfyller (avslører) vår opplevelse av teksten
-Musikk som uttrykker det motsatte av hva bildene forteller = verbaltekst/lyd eller bilde motsier hverandre
-Sammensatte tekster i massemediene
-Utvikling = mediekonvergens; medier og funksjoner smelter sammen
-Faksjon = sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster
-Interaktivitet; bestemme selv når du vil se/høre fjernsyn/radio
-Orden i mangfoldet
-Tradisjonelt, vi som er lyttere/seere til radio/fjernsyn; passive mottakere, men i dag er det ikke slik (podkast)
-Orden på nettet
-E-post, telefoni og World Wide Web (WWW, verdensveven)
-WWW; uoversiktlig mengder nettsteder, web-sider
-Søkeord
-Hypertekst = beskrive strukturen i teksten på verdensvevet
-Brukes på andre måter enn andre medier
-Pekere; lenker til andre sider
-Google og Kvasir = søkemotorer
-Nettportal; organiserer tekstene på nettstedet, lett å finne frem
-Jevnelig oppdater i motsetning til papir utgave av avisen
-Nettavisene; kommunikasjon
-NRK og TV2 nettsteder, lese om det meste (underholdning, mat, kjendiser, musikk osv.)
-Reklame
-Bilde og lyd som retoriske virkemidler
-Bilde = taler til oss raskt og direkte, appellere til flere sider av oss (følelser, gjenkjennelse og assosiasjoner)
-Fotografier; spiller stadig større rolle som element i moderne avisreportasjer
-Bilde er ikke nøytralt, utsnitt av virkeligheten
-Radio = musikk og reklame
-Miljølyd/kontentum = lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjøe reportasjen ekte
-Rene lydeffekter = naturlig lyd i reportasjen
-Nyheter – den redigerte virkeligheten
-Lokalavis; lokale saker
-Riksdekkende medier, må dekke: internasjonal politikk, katastrofer, miljøsaker, sport, kulturnyheter, kjedisstoff, norsk politikk, kriminalsaker, økonomiske nyheter og næringslivet
-Nyheter er en internasjonal vare
-Folk tror mer på nyhetssendinger enn aviser (da SER vi det med egne øyne)
-Reportere ute i feltet, bakgrunnen er viktig
-Kommentarstemmene i en nyhetssending forankrer bildene vi ser
Sammensatte tekster på NDLA
-Tekst = tale, fotografi, kroppsspråk, tegninger, typografi og musikk
-Inneholder ulike uttrykksmåter
-Musikkvideo; bilder, dans, musikk og ord; virker sammen og skaper en helhet
-Viktig; ulike uttrykksmåtene har ulike funksjoner i tekstene
-Kombinere flere uttrykksmåter; utnytter det de ulike uttrykksmåtene fungerer best til
-Fotografi og musikk; velegnede til å engasjere følelsene våre
-Skriftespråket; gjerne andre funksjoner i samspill med lyd og bilder, bilder appellerer stekt til følelser
Bildeanalyse på NDLA
-Den som lager et bilde vil uttrykke og formidle noe
-Den som ser må tolke det
-Bilde = kommunikasjon som har sitt eget språk
Kilder:
1. http://ndla.no/nb/fagstoff/24477?from_fag=27
2. http://ndla.no/nb/fagstoff/20484
fredag 23. april 2010
Oppgave 7 side 169 i "Grip teksten"
”Bler du me å spele fotball i bingen i mårå? :-D” Her ser du at det blir brukt mange typiske Sandnes ord. Slik som ”spele” og ”mårå”. ”Bingen” er en forkortelse for ballbingen. Det er typisk for oss i dag å skrive på den måten som vi sier det på. Vi bringer den muntlige talen inn i det skriftelige språket.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
mandag 19. april 2010
Sofies verden
a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
torsdag 11. februar 2010
Referat frå noveller
”Få meg på” av Olaug Nilssen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Referat frå sakprosatekstar
”Det folk vil ha” av Are Kalvø
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
fredag 8. januar 2010
fredag 4. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198 i "Grip Teksten"
Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
torsdag 15. oktober 2009
Turen til England
Oppgave 4 på side 230
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
Hva er hensikten med teksten min? Hensikten med denne teksten er å formidle en reise opplevelse.
- Hvem er mottakeren? De som leser bloggen min.
- Hvilken sjanger skal jeg velge? Sjangeren er fortelling
- Hva slags innhold? Motivet i teksten er en tur til England, mens temaet er hvordan jeg opplevde den.
- Hvilken oppbygning? Kronologisk
- Hva slags språk og virkemidler? Direkte språk
- Hva må jeg kunne eller lære? Hvordan jeg kan gjenfortelle en opplevelse på en spennende måte, og hvordan jeg skal få lesernes oppmerksomhet.
Turen til England
Endelig var denne store dagen som jeg hadde ventet så lenge på kommet. Nå skulle vi endelig ned til England for å se Liverpool kamp! Høydepunktet med sommerferien dette året var turen til Liverpool. Den var helt i slutten på sommerferien, og jeg gikk glipp av første skoledag i tiende klasse, men det gjorde meg ingenting så lenge jeg var i Liverpool. De som reiste var meg, pappa, en vennine av meg sammen med faren og broren hennes.
Vi reiste tidelig på lørdags morgenen, og det tok ikke lang tid før vi var nede i Liverpool. Vi flydde først fra Sola til København, og deretter ned til Manchester. Så tok vi taxi til Liverpool. Taxien kjørte kjempe fort, sikkert i 120 km/t hele veien! Når vi endelig kom frem til Liverpool var ikke klokken mer enn 10 om morgenen der nede (det er jo en time i forskjell fra England til Norge). Og vi fikk ikke sjekke inn på hotellet før klokken 12. Så da hadde vi 2 timer hvor vi måtte finne på noe for å få tiden til å gå. Trøtte var vi også. Vi tok turen ned til sentrum i håp om å finne Liverpool butikken. Butikken fant vi og da var vi ikke så trøtte lenger. Det ble en del handleposer på oss ja. Fant masse Liverpool ting som var ganske tøffe og nyttige (ikke minst)! Etter handelen gikk vi og sjekket inn på hotellet. Det vi gjorde da var å spise så la vi oss nok så tidelig for å være våkne til morgen dagen.
Dagen derpå er en av de beste i livet mitt. Da var det tid for Liverpool kamp. Først spiste vi lunsj på en Liverpool pub hvor vi fikk egg og bacon, typisk engelsk mat. Så var vi på en liten sightseeing før vi kom til Anfield Road, Liverpools stadion for de som ikke vet det. Vi var nok så tidelige, noen av de første som kom inn på stadion. Meg og Karianne (venninnen min) løp alt vi hadde opp alle trappene. Det første vi så var en helt utrolig gressmatte! Den var så grønn og fin at jeg ble helt forelsket med en gang. Jeg husker vi sto i toppen på trappen en stund før vi snudde oss og skrek til hverandre samtidig som vi ga hverandre en klem.
Liverpool skulle spille mot Chelsea denne runden, Drogba og gjengen. Begge lagene startet med en god 11’er. Kampen var jevn og gøy å se på. Oppleve det livet som det var på stadion, og å se Liverpool live var helt ubeskrivelig! En helt fantastisk følelse og opplevelse var det! Kampen ende 1-1. Liverpool hadde ledelsen til pause hvor det var Fernando Torres som ga ledelsen til Liverpool. Skudd i venstre hjørne, nede for keeperen. Husker det som om det var i går! Så helt i slutten av andre omgang kom den største idioten av alle idioter, Drogba. Filmet seg til straffe! Utrolig dårlig gjort! I tillegg var det en på Chelsea som fikk to gule kort uten å måtte gå av banen! Dommeren fulgte ikke med! Vi fikk se reprise etter kampen. Veldig synd at det bare ble et poeng å hente denne kampen, men det var en hel fantastisk opplevelse for det om.
Dagen etterpå reiste vi hjem igjen. Da var det mandag. Vi spiste frokost, og slappet av før vi reiste med taxi til Manchester. Så tok vi fly til København hvor vi måtte vente en ganske god stund før vi tok flyet hjem til Sola. Vi kom hjem ganske sent på kvelden, men jeg gikk på skolen dagen etterpå.
Alt i alt var det en kjempe kjekk tur som jeg kommer til å huske resten av livet mitt. Kunne godt reist til Liverpool igjen. Anbefales på det sterkeste til alle å få oppleve noe slik som dette!
tirsdag 22. september 2009
Egilssoga
Vi får høre at Egil slår øksen, som Tord lagde til han, gjennom hodet til Grim som ikke hadde vært så grei med han. De var med på en lek, en lek for de unge. Det var mange leker rundt forbi i den tiden. Når Egil kom hjem til mor si så sa hun ikke noe spesielt. Hun sa at Egil måtte få sitt eget skip og sloss som en viking når han ble eldre. Når Egil var tolv år gammel skulle han og Tord, som da var i tjue årene, gå sammen og kjempe mot Skallagrim. Skallagrim var en av de sterkeste mennene rundt det området. Skallagrim tok å drepte Trond først. Når han skulle til å drepe Egil kom det en trollkvinne og sa at han ikke måtte drepe sin egen sønn. Så det vil si at Egil var sønnen til Skallagrim. Trollkvinnen hoppet utenfor et stup etter på.
Oppgave A)
Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.
Oppgave C)
Forteller og synsvinkel
Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.
"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”
Personskildring
Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.
”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.
”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”
Setningsbygning
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.
”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”
Kilder
Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"
Oppgave A)
Egil var en gutt som var sterk for sin alder. Allerede som tolv åring var han så stor vokst at det var få menn som var så store og sterke som han. Han over de fleste i lekene.
Oppgave C)
Forteller og synsvinkel
Synsvinkelen i sagaen er autoral og refererende. Fortelleren står utenfor handlingen og skildrer personene utenfra. Leserne blir ikke direkte fortalt hva personer føler eller tenker; det må vi slutte oss til ut i fra det personene sier og gjør.
"Da Egil kom heim, brydde Skallagrim seg lite om dette, men Bera sa at Egil var eit vikingemne, og det måtte bli til det, sa ho, at han fekk seg eit hærskip, så snart han var gammal nok."
Komposisjon
Framstillingen veksler mellom referat og scener. I scenene møter vi personene i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger mellom personene. Referatene av det som skjer mellom scenene, kan være svært knappe.
”Sidan greip han etter Egil. Torgjerd Bråk heitte ei trælkvinne hos Skallagrim; ho hadde fostra Egil i barndommen. Ho var mykje føre seg, var sterk som ein kar og mykje trollkunnig. Ho ropa no: Hamast du no, Skallagrim, mot din eigen son?”
Personskildring
Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
”Da Egil var tolv år gammal, var han så stor på vokster at få menn var så store og sterke, og han vann over dei fleste i leikane. Den vinteren han var tolv år, var han mykje med i leikane. Tord Granesson var da i tjueårsalderen og var ein sterk kar.”
Underdrivelse
Fortellermåten er objektiv og kjølig, også når det blir fortalt om dramatiske eller grufulle handlinger som drap. Ofte blir det brukt svakere språklige uttrykk enn situasjonen skulle tilsi, altså underdrivelse.
”Da sprang Egil mot Grim og hogg øksa i hovudet på han, så ho sto fast i hjernen. Deretter gjekk Egil og Tord bort til folka sine.”
Replikker
Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser i replikkene ofte en forakt for smerte og død.
”Egil sprang til Tord og fortalde kva som hadde hendt. Tord sa: Eg skal gå med deg, så skal vi gje han att.”
Setningsbygning
I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenliknet med latinsk litteratur i middelalderen. Sagaspråket virker derfor moderne og lettlest, selv i dag.
”Da dei kom til leikstaden, så skipa dei seg, dei som skulle vera med i leiken. Der var óg kommi mange smågutar, og dei laga seg ein leik for seg sjølv; der skipa dei seg óg.”
Kilder
Egilssoga (utdrag) s. 279-281 i "Grip teksten"
mandag 7. september 2009
Korleis eg lerar best nynorsk
Det eg lærer nynorsk best av er å arbeide med grammatikk oppgåver. Oppgåva som Frode gjer oss eller oppgåva som ligg på internett. No i det siste har me hatt ein periode kor me skal ha arbeidet med nynorsk. Enten grammatikk, lesa eit kåseri og greie ut om hovudsynspunkta i det utvalde, eller lesa ein teikneserie og grei ut om verkemiddel og bodskap i teikneserien. Eg valde då å arbeide med grammatikk for det er det eg slit med i nynorsk.
Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.
Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.
Frode la ut ei side kor me kunne gå inn å gjer oppgåva om nynorsk grammatikk. Her kunne me gjer alt i frå verb bøying til vanskelege ord. Eg fan ut masse som eg ikkje kunne frå før av. Eg var ganske dårleg på spørjeord, men når eg fyrst lærte meg det så var det lett. Oppgåvene som var der inne var blanding av lett og vanskeleg. Eg begynte med dei lette oppgåvene, når eg fekk det til begynte eg på dei vanskelege.
Ein annan måte eg lærer nynorsk på er å sjå episodar av ”Typisk Norsk”. Det programmet er både lærerikt og gøyalt. I ”Typisk Norsk” har dei alltid noko gøyalt eg kan forbinde nokon ord med. Det gjer slik at eg hugse ord som er forskjellige frå bokmål til nynorsk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)