- Lyrikk kan være en tekst med musikalske virkemidler. Lyriske tekster er korte og sier mye med få ord.
- Lyrikk betyr musikk, rytme og klang.
Beskrivende dikt: beskriver subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser.
- Fortellende (episke) dikt: får frem en historie i teksten. For eksempel om et kjærlighetsforhold som utvikler seg gjennom forskjellige årstider. Eller kanskje årstidene representerer faser i forholdet til dette kjærlighetsparet.
- Argumenterende dikt: har et budskap. Det vil ha mennesker til å mene eller gjøre noe spesielt.
- Dikt og sanger har forskjellige funksjoner, og vi kaller ikke alle typiske lyriske tekster. Når teksten er tykk kaller vi den typografien. I dag finnes det ikke så mange normer i nyere litteratur som det gjorde før, normer er på en måte regler for hvilke ulike emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg.
- Korte linjer gir meningsfulle pauser, og ett enkelt ord kan få ekstra stor oppmerksomhet ved å stå alene på linja.
- for at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.
- Alle sjangere som har en historie å fortelle uttrykker seg som regel i fortellende sjangrer som roman og novelle. Også dramatiske sjangere som skuespill og spillefilm, er alle teksttyper der handlingen spiller en viktig rolle. En handling sier vi har utstrekning i tid. Det vil si fra de lange tidsspennende, til de korte.
- I den lyriske teksten står tida stille. I stedet for å fortelle om handlinger er diktet opptatt av å beskrive tilstander.
- Diktet beskriver allmenne, det generelle, mens de fortellende og dramatiske sjangrene forteller mer om det konkrete og spesielle.
- Dette her allmenne ved det lyriske er også noe av grunnen til at diktet ofte taler så personlig til leserne. Sansingene og refleksjonene som blir beskrevet er ikke knyttet til personer i selve fortellingen, men kan ha en direkte betydning for leserne. Som oftest blir det personlige og intime forholdet til leserne understreket ved at diktet bruker ord som ”jeg” og ”du”. Et godt eksempel på dette er diktet ”Eg ser” av Bjørn Eidsvåg.
- At et dikt bare består av to linjer, sier noe om den konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Ordene er blitt valgt med omhu, linjene er fult av innhold. Lyriske tekster krever dermed en spesiell lesemåte av oss lesere, vi må bruke mer tid.
Konsentrasjonen er et særtrekk som henger sammen med et av de andre særtrekkene vi allerede har nevnt; allmenngjøring. Dissen lyriske tekstene er i en liten verden for seg selv.
- Haiku er blitt kalt verdens mest konsentrerte diktform, det er fordi pausene i et slikt dikt fyrer opp stemningen så mye, selv om diktet bare består av tre linjer med få ord.
- Språket i en lyrisk tekst gjør oppmerksom på seg selv. I lyrikken handler det ofte om å se det velkjente og det hverdagslige på en helt ny måte. Måten noe blir sagt eller skrevet på ofte det vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordene får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster.
- Denotasjon = oppmerksomheten på språket i den lyriske teksten har også å gjøre med at ordene ofte blir brukt på nye og overraskende måter og i sammenhenger som gjør dem flertydige. Vi kan slå opp i en ordbok eller et leksikon og lese hva ordet betyr. Denne leksikalske betydningen av ordet kaller vi ordets denotasjon. (ordets betydning enkelt sagt)
- Konnotasjon = er alle tankene som blir veket i deg rundt et ord.
- Assosiasjon = er hva man forbindes med ulike situasjoner. For eksempel at du tenker på bensin når det er måneskinn, fordi du en gang fikk motorstopp når det var måneskinn.
- Betoning = det er en rytme i all slags verbalspråk. Når vi snakkes, veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. For eksempel i ordet ”gutten” er betoningen vår sterk-svak, eller tung-lett. Sier vi heller ”en gutt”, er trykkfordelingen omvendt: lett-tung.
- Fast rytme = gjennom betoning, pauser og andre rytmiske effekter kan vi merke språkets pulsslag i diktet. Denne pulsen kan bygge opp et mønster som gjentar seg gjennom verselinjer og fra strofe til strofe. Dette blir kalt fast rytme. Den finner vi i det meste av den eldre lyrikken. Vi finner den også i dikt som har musikken som følgesvenn.
- Fri rytme = at rytmen er fri vil ikke si at den spiller en mindre rolle i diktet, men at rytmemønsteret ikke følger noen fast struktur.
- Rim: har flere funksjoner i lyrikk. Det klinger svært godt og setter seg fort fast i hukommelsen, og med sine gjentakelser av lyder og lydkombinasjoner binder det diktet sammen. Fullrim: er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal. Fullrim blir nesten alltid plassert i slutten av en verslinje, som enderim. Enderim: dominerer i eldre lyrikk, men brukes faktisk i en del nyere lyrikk i tradisjonell stil og selvsagt i det aller meste av sangtekster av forskjellig slag.
- Bokstavrim: har vi når to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre begynner med samme konsonantlyd eller med forskjellig vokal. Bokstavrimets virkning kan minne om fullrimets: det binder teksten sammen, det klinger godt, vi legger godt merke til det og husker det godt.
- Lydmalende ord: når vi bruker verb som etterlikner de virkelige lydene. Eks.: han smatter, slafser eller slurper maten i seg, en måte å si hvordan han spiser, at han ikke spiser så pent.
- Metafor: en type sammenligning, men uten sammenlikningsordet ”som”. Eks.: ”Mitt hjerte der er et foreldreløst barn”. I stedet for: ”Mitt hjerte er som et foreldeløst barn”.
- Klisje: er et forslitt uttrykk som har mistet all friskhet og spenning. Eks.: ” Å ha et hjerte av gull”.
- Sammenlikning: noe i teksten sammenliknes med noe annet i teksten. Sammenlikning bruker ordene som, liksom eller lik. Eks.: ”Mine drømmer var som bringebær”.
- Besjeling: Menneskelige trekk og menneskelig bevissthet overføres til noe stofflig, noe ikke menneskelig. Eks.: ”Fager kveldsol smiler”.
- Personifisering: abstrakte begrep får menneskelige egenskaper. Eks.: ”Kulden kjærtegner panelovnen”.
- Symbol: er en konkret ting som i teksten får en utvidet betydning. Eks.: ” Hatets brennende kors” symbol på en rasistisk organisasjon.
- Allegori: er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet. Liksom symbolet er allegorien som regel et konkret uttrykk for abstrakte forestillinger.
- Det er i dikt og sangtekster sjangeren lyrisk språkbruk dominerer mest, men språkbruken finnes også utenom dette. Som for eksempel i fortellende tekster når handlingen stopper opp for å gi leserne en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker. I Knut Hamsuns kjærlighetsromaner, inneholder de lange avsnitt som en kaller lyriske tekster, selv om de ikke er trykt i diktform.
- Musikkvideo er en sjanger der både sangtekst, bilde og musikk samarbeider om å vekke oppmerksomhet.
- Etter hvert som musikkvideo utviklet seg til en sjanger med en hekt særpreget kunstnerisk uttrykksmåte.
- Etter en stund, og parallelt med utviklingen av digital datateknikk, økte oppfinnsomheten og mangfoldet i musikkvideoens uttrykksmåte.
Det er tre hovedtyper innenfor denne sjangeren:
1.Konsertvideoer (konsert- eller studioopptak)
2.Den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.Den beskrivende musikkvideoen, kollasjen (med for eksempel visuelle effekter)
- Tolkning = en tekst vil oss noe, har noe den vil si til oss. En tolkning må i tillegg forsøke å formulere hva en tekst har å si. Det finnes ingen fasit eller ingen riktige tolkninger av en lyrisk tekst, eller av en hvilken som helst annen fiksjonstekst. Det som vi er interesserte i din tolking av en tekst er hva du får ut av selve teksten. Tekster gir som regel spillerom for flere tolkninger enn en, alt etter hensyn til din livserfaring, opplevelser eller hva det enn måtte være. Men det er en grense for hvordan man kan tolke en tekst, det er teksten slev som setter sine grenser så vi må ikke begynne å tro å fortelle noe som er helt bak mål. Som vi sier det så må tolkningen ha et belegg i teksten.
- Punkter man bør ha med i en tolkning/analyse av dikt:
1. først må du gi en presentasjon av teksten: tittel, forfatter og utgivelsesår. Gir tittelen visse forventninger kanskje? Du må også beskrive tekstens form er det et tradisjonelt, strofisk dikt eller et modernistisk dikt.
2. i andre omgang må vi gjøre rede for motivet. Motivet er det konkrete stoffet som den enkelte tekst består av, hva hendte i denne teksten? Motivet i teksten er på en måte tekstens denotasjon.
3. deretter må vi se på komposisjonen av stoffet. Da må vi studere strofe for strofe og finne ut hvordan diktet er ordnet og disponert. Er det gjentakelser, paralleller eller kontraster?
4. så må vi ta for oss virkemidlene i teksten. Hvis det er lyriske dikt er det nok så normalt å se på musikalske effekter, ordvalg og språklige bilder, men alle detaljene som blir observert skal ikke noteres ned. Konsentrer deg heller om dem som støtter opp om hva du seinere vil si om diktets tema. Hva er det forfatteren oppnår når han eller hun bruker akkurat dissen virkemidlene.
5. nå skal vi drøfte hva som kan være diktets tema eller temaer. Temaet kan være så mangt, men som oftest er temaet noe abstrakt, og som regel kommer det ikke direkte til uttrykk i teksten. Det blir sagt at temaet er tekstens sjel, mens motivet er tekstens kropp.
6. når vi analyserer en tekst er det akkurat som å ta en motor fra hverandre for å se hvordan den virker, for å bli kjent med de viktigste delene i maskinen. Etter at vi er ferdig med dette må vi ikke glemme å sette den sammen igjen. Akkurat slik som dette er det når vi skal analysere en tekst. Avslutningen eller konklusjonen din er derfor svært viktig. Diktet under ett er: tema og virkemidler og sammenhengen mellom dem.
Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 28-46
Laget av Lars og Iselin
