”Bler du me å spele fotball i bingen i mårå? :-D” Her ser du at det blir brukt mange typiske Sandnes ord. Slik som ”spele” og ”mårå”. ”Bingen” er en forkortelse for ballbingen. Det er typisk for oss i dag å skrive på den måten som vi sier det på. Vi bringer den muntlige talen inn i det skriftelige språket.
”Oki :-D ede :-D” Her ser du ett praktisk svar på ett spørsmål; ”oki” som i dette tilfellet betyr ja. Ok er i dag det mest brukte ordet i verden i dag. Meldingen er også nokså kort. Det kan komme av at vi i dag har dårligere tid enn det vi hadde før. Alt skal gå så fort som mulig.
”YOU CAN DO IT :D:D Eg har troen på deg!” I denne meldingen ser du at det er brukt engelsk noe som blir mer og mer vanlig i dag. Ofte når vi i dag skal oppmuntre noen, eller si noen visdoms ord bruker vi engelsk. Engelsk kommer mer og mer inn i det norske språket. Ting høres gjerne mye mer rett ut på engelsk, det føler i alle fall jeg.
”Men det går kje a å booka plass der nå :-S seinast 3 i dag men eg har booka plass på zumba men eg får kje tak i anne nå men eg sa te na i går at eg bokka plass der :-S” I denne meldingen ser du at det ikke er brukt så mye punktum eller komma. Som nevnt tideligere har folk dårlig tid i dag i forhold til før. ”Booka” er ett ord vi bruker i dag i stedet for ”holdt av plass”. Det høres mye bedre ut å si ”booka” enn ”holdt av plass”. ”Booka” bruker vi i dag som ett vanlig hverdagsord her i landet. Det er ett engelsk ord som er kommet inn i Norge.
”Heisann sveisann :-) e du våken?” Morsomme ord, og gjerne bare ett spørsmål er vanelig. Det er sjeldent jeg får en melding med mer enn ett spørsmål. Det blir på en måte ført en muntlig samtale mellom folk via SMSer. For når vi skriver så skriver jo vi slik vi uttaler ordene.
”ok” Typisk melding fra en forelder. Ingen smilefjes, ingen andre tegn. De er ikke så vant med bruken av telefonen som det vi er så for oss kan det gjerne virke som om de er litt sure når de svarer på meldinger. Egentlig vet de ikke helt hvordan de skal finne frem til alt på telefonen. Jeg lurere på hvordan det blir når våres generasjon blir voksne. Vi er svært aktive på både facebook og mobiltelefonene.
fredag 23. april 2010
tirsdag 20. april 2010
Oppsummeringsspårsmål side 168
1.Kva er ein nasjonalstat?
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
Dersom det er samanfall mellom ein stat og ein nasjon, snakkar vi om ein nasjonalstat. I nynorskordboka bler dette ordet forklart slik: ”nasjonalstat: stat der (storparten av) folket utgjer ei eining språkleg, kulturelt og historisk”
2.korleis vil du definere ”nasjonalmål”?
Det språket i landet som majoriteten snakkar, dei fleste snakkar. Me har tre offisielle språk i Noreg: bokmål, nynorsk og samisk.
3.Er nasjonalmål og majoritetsspråk alltid det same?
Her i landet er nasjonalmålet og majoritetsmålet det same språket – norsk. Men i dei fleste land i Afrika sør for Sahara er det som nemnt slett ikkje tilfellet. Der er nasjonalmålet gjerne europeisk kolonispråk som engelsk, fransk og portugisisk, mens dei aller fleste innbyggjarane har heilt andre morsmål.
4. Nemn minst tre grunnar til at språk kan dreie seg om nye områder?
Språk kan dreie seg om nye områder pågrunn av at folk reiste og flyttet rundt og ble kjent med og lærte nye språk.
5.Gi tre døme på ordlagingselement (førstestavinga eller endingar) i norsk som kjem frå tysk?
Eksempel på førstestaving og/eller endinger i norsk:
- Skredderen
- Fortreffelig
- Simpelt
6.Kvifor er 1814 og 1905 viktige årstal i norsk historie?
1814 og 1905 er viktige årstall i norsk historie fordi i 1814 ble fikk vi egen grunnlov, og i 1905 da løsrev vi oss fra Danmark som vi hadde vært i union med i firehundre år. Vi fikk da bestemme over hvilke språk vi ville snakke, og vi snakket ikke dansk lenger.
7.Forklar orda fornorsking og norvagisering og gi minst to døme på kvart av desse omgrepa.
Fornorsking vil si å finne et norsk avløsningsord som vil ha minimal sjanse for å slå igjennom det engelske ordet som var så innarbeidet. Istedenfor kunne man norvagisere, altså skrive det engelske ordet med norsk ortografi, som gaid og sørvis.
F. eks så sier vi kollisjonspute og idédugnad, istedenfor airbag og brainstorming.
8.Kvifor meinte Språkrådet at det var nødvendig med ein aksjon for språkleg miljøvern?
Fordi Språkrådet mente det var viktig å finne på og såkalle norske ord som idédugnad og kollisjonspute istedenfor brainstorming og airbag.
mandag 19. april 2010
Sofies verden
a) Slagordene i romantikken var ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken var mye frier i forhold til opplysningstiden. Her kunne komponistene skrive om hav de ville og til hvem de ville. I opplysningstiden skrev de fleste komponister verk som var dedikert til Gud.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
b)Nasjonalromantikken var i første grad opptatt av ”folkets” historie, ”folkets” språk og i egentlig den ”folkelige” kulturen. For ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter, akkurat som naturen og historien.
torsdag 11. februar 2010
Referat frå noveller
”Få meg på” av Olaug Nilssen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Denne teksta handla om ei jenta som er på veg til skulen. Ho høyra på musikk på engelsk, og syngje med på norsk. Ho går der å dagdrøyme om at ho skal bli intervjua av ein reporter ho likar. Ho veit kva ho skal svara om ho får eit spørsmål. Ho skal nemleg svara at alt ho ønskje seg er å bli elska. Då bler alt så mykje enklare. Ho førestillar seg korleis det hadde vore å bli intervjua, men klokka er jo berre halv sju om morgonen. Ho vil så gjerne på fjernsynet. Ho vil så gjerne bli sett av ein spesiell person.
”Nygift” av Frode Gytten
”Nygift” handlar om eit par som har vore gift i ½ år. Dama kommer over eit vekeblad med ein tekst kor hu kjennar mannen sin igjen. Ho las for ei gamal dama. Det er liksom ei novelle kor det bler skildra kva dei to har opplevd saman. Det er skildra ting som har skjedd etter at dei gifta seg. Det suns ho er litt rart for det er berre dei to som veit om akkurat det som står der. Ho trur at det er eksen til mannen hennas som har skrevet teksta. Temaet i denne novella er sjalus, og usikkerheit til å binde seg til ein person resten av livet. Ho går og ringjer mannen sin etter på berre for å sjekke at han er heima, og det er han.
”Den grøne kommoden” av Slema Lønning Aarø
I denne novella handlar det om ei dama som gjer det slutt med kjærasten sin. Etter eit heilt år. Ho seie ho har vore utru. Alt han kan tenkje på er den grøne kommoden som ho sitt på når ho forteljar han det. ”Den er hans” tenkjar han og ”den skal han ha”. Han har alle tinga sine i den, dei likar seg der trur han. Det er mange ting oppi der som betyr mykje for han. Ting som dei for eksempel har gjor saman. Det verker som om det er den einaste tingen dei har felles, denne grøne kommoden. Ho sitt der og håper at han skal gret, men han gjer ikkje det. Alt han seiar er at han vil ha den grøne kommoden. Då er det ho som begynnar å gret. Kommoden bler på ein måte eit symbol på kva dei har hatt saman.
Teamet har noko med eit forhold å gjer, at ein vil ha minnar frå forholdet.
Kjenneteikn på desse novellene:
-Spesiell hending
-Få personar
-Kort tidsrom
-Følgjer ei spennings kurv
-Løysninga er overraskande og kort
-Forteljar måten gjer at teksta bler kort
-Forteljar ofte om tankane til hovudpersonen
Referat frå sakprosatekstar
”Det folk vil ha” av Are Kalvø
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
Det er vel eigentleg ikkje før i slutten at me får vita kva hensikta med denne teksta var. ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller. Er det dette folk vil ha?” Gjentar han heile tida. At alle ikkje er like, men at alle ikkje er ”Ca. sekstitre år gamle sure snikfotograferande trampolinehoppande onanistar med beige skjorte og briller” hellar. Poenget med denne teksta var at alle måtte gå å sjå ein revy. Det var rett og slett ein reklame for ein revy. Eg veit ikkje kvifor ein revy det var snakk om, men denne teksta gjorde sånn at eg vil gå å sjå revyen. Hovudsynet hans er at folk vil ha forskjellige ting. Men likevel så vil alle ha og høyre det negative med ting, slik som i nyheitene.
”Gjør leksene dine gut” av Are Kalvø
Han snakkar først om at skuleelevar må gjer leksene sine, ikkje utsette det til siste stund. Så samanliknar han dei med politikarane som er mektige folk som utsettar ting heile tida. Alle er slik. Det handlar om å disponera tida si fornuftig. Så drar han også inn folka som er med på klimaforhandlingane. Han samanliknar skule elevar som ikkje gjer leksene sine, med klimaforhandlare og politikare som ikkje disponerar tida si fornuftig. Det er litt meir alvorligare då. Når det handlar om klimaet vårt, verda vår. Poenget er at jo lengre du utsetter ting, jo meir stress bler det. Då tenkjar du ikkje like klart, det bler mykje klipp og lim. I tillegg bler mykje skivefeil.
”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad
Her skriv Kjartan Fløgstad om striden mellom Nord-Amerika og Sør-Amerika i skulane. Som då altså er striden mellom bokmål og nynorsk i skulane. At det er gjort undersøkingar om kva elevar aller helst vil lære noko om. Då falt valet på Nord-Amerika. Altså bokmål. Heile 90% av alt som bler sagt om Amerika i dag handlar om Nord-Amerika, som då vil seie at 90 % av det som bler sagt på skulen bler sagt på bokmål. Så skriv han at Oslo bør gå inn for å stryka Sør-Amerika frå kartet, og kun konsentrera seg om å undervisa om Amerika. Dei bør stryka nynorsk frå læreplanen, og berre lære bokmål. Sør-Amerika skal heilt vekk frå kartet, det skal bli erstatta med eit blått hav slik at det skal vera enklare får Oslo skulane. Det virka for meg som at han er med på å få nynorsk vekk frå skulen.
fredag 8. januar 2010
fredag 4. desember 2009
Oppsummeringsspørsmål side 198 i "Grip Teksten"
Spørsmål 1) hva er der man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
Semiotikk er studiet av de sosialt betingede tegnesystemer og den generelle meningen dissen kan gi, rett og slett studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
Spørsmål 2) forklar forskjellen mellom symboler og ikoner.
I semiotikken sier vi at ord og bilder tilhører på en måte hvert ”språk” om vi kan si det slik. Da bruker vi ”språk” i betydningen systemer av tegn som vi benytter til å kommunisere med hverandre. Vi kaller ordene for symboler, mens bildene kaller vi ikoner i semiotikken.
Spørsmål 3) hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
Store deler av de tekstene som omgir oss i dag er tekster vi kaller for sammensatte tekster. Sammensatte tekster er en blanding av både ord og bilder. Læreboken vi har i norsk inneholder mange sammensatte tekster, det samme gjør aviser.
Spørsmål 4) hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Hvis en tekst brukes sammen med et bilde for å foreslå, forandre eller fastslå en eventuell tolkning av teksten kaller vi det for forankring. Tekster hvor vi bruker bilder for å få fram en tolkning er ofte faktabaserte tekster.
Spørsmål 5) hva vil det si at verbaltekst og bilder avslører hverandre?
Når verbal teksten sier noe nytt og noe helt annet enn det vi kan se av bildet snakker vi altså om en avløsning. En slik avløsning som dette skal si oss litt mer eller noe helt annerledes en det vi kan se ut fra bildene.
Spørsmål 6) forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
Mediekonvergens er en slags utvikling, det vil si at flere medier og funksjoner smelter sammen. En mobiltelefon kan for eksempel i dag mye mer enn bare å ringe, vi kan også ta bilder og høre på musikk. Mens faksjon derimot er en sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
Spørsmål 7) på hvilke måter kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
En aktiv mottaker vil si at man deltar i debatter, og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg, alt etter hva man slev ønsker. Det handler om å vise ditt engasjement med konkrete handlinger og utslag.
Spørsmål 8) hva er en jingel og hva er en vinget, og hva brukes slike til?
En jingel er et lydkjennetegn for en kanal, mens en vignett er et lydlig kjennertegn for et program. Dette er ett kjennetegn slik at lytteren kan bygge opp identiteten for kanalen og for et hvert enkelt program.
Spørsmål 9) nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilke funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og har den virkningen av at den gjør reportasjen ekte. Miljølyde kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubel fra et idrettsstevne.
Spørsmål 10) hva er internett og hva er World Wide Web?
Internett er et verdensomspennende datanettverk, mens World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord. Det er derfor vi alltid starter et søk med www.
Spørsmål 11) forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive en såkalt struktur i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider som for eksempel Stavanger Aftenblad.
Spørsmål 12) hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytralt?
Et bilde er et utsnitt av virkeligheten, slik vi lever i dag. I tillegg vil ikke et bilde kunne gi oss flere sider av en sak, men henvise oss til en av sidene.
Kilder: Grip Teksten vg 2 s. 180-198
Abonner på:
Innlegg (Atom)