Personskildring av Atle Antonsen:
I denne filmen fremstår Atle Antonsen som en dansk mann som er tydelig frustrert over det danske språket. Han er en danske selv, men forstår ikke det danske språket lenger. Han snakker engelske og gjetter bare når han skal kjøpe lappe ting til sykkelen i en iskrembutikk. Han i kiosken snakker egentlig dansk, men er like frustrert over det danske språket som Antonsen, så han snakker også engelsk uten at Antonsen vet det, derfor blir det masse humor ut av det. Antonsen snakker ganske morsomt, han har en morsom aksent, og jeg syns han har en herlig personlighet. Han går i klær som er av den litt gamle moten, en rød og grønn rutete skjorte og en bukse av dongeri. Så har han e skygge lue som omtrent alle gutter og menn hadde før i tiden. Han er ikke akkurat tynn, men ikke tykk heller, sånn midt i mellom. Litt skjegg har han også, brunt, akkurat samme farge som han har på håret. Antonsen syns det dumt at det danske språket har blitt som det er blitt, og ber om at folk skal gripe inn å hjelpe dem.
Danish Language
Miljøskildring:
Dette klippet med film skal fremstå som om det er i gamle dager. Det har de fått til syns jeg. Alt er av den litt gamle moten. Bilene, butikken, oppførselen til folkene, klærne deres, husene og utemiljøet. Husene er av gammelt tre, bilene er i alle fall ikke slik som de er i dag, det ligger ikke så mye søppel og tull på bakken slik som det ofte gjør rundt forbi i dag, alle har gamle klær som vi ikke hadde tålt tanken på ved å gå med. Det vi ser det mest på, at det er fra de litt eldre dagene, er vel butikken han går inn i. Alt inni butikken står tett oppi hverandre, det er liksom ikke noe system. Det var en isenkramforretning. Butikker i dag ser ikke slik ut, i så fall er det bare et lite antall med butikker som ser slik ut. En annen ting du ser det godt på at det er fra de litt gamle dagene er gatene. Før var gatene nokså fine å se på, veien i gatene var ikke så stor og stygg som de er i dag, og de fleste syklet. Antonsen syklet blant annet, og det gjorde de svært ofte for en del år tilbake. Av de personene vi får møte i filmen, Antonsen, butikk mannen og melkemannen, virker det som det danske språket er helt borte. Alle tre snakker engelske i stedet for dansk, og alle utenom melkemannen mener danskene trenger hjelp til å få tilbake det danske språket. De er tydelig frustrert over hvordan det har utviklet fra å være forståelig for alle i skandiavia, til å være uforståelig for både skandinaverne og danskene selv. Når de prøver å snakke dansk til hverandre blir det bare mange ord som ikke finnes, og masse misforståelser. De skriker nærmere om hjelp, eller de gjør vel det.
fredag 17. oktober 2008
tirsdag 14. oktober 2008
Sammendrag av novellesjangeren
- En forteller trenger ikke å delta i teksten. Fortelleren er selve stemmen i teksten.
- Perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra i en tekst er synsvinkelen.
- Hvis en forteller er en av personene i handlingen, er synsvinkelen personal.
- Når en forteller står utenfor handlingen, kalles synsvinkelen autoral.
- Fortelleren deltar i handlingen = jeg-forteller. Teksten har førsteperson synsvinkel. Jeg- person kan være hovedpersonen i handlingen, eller en litt mer tilbaketrukket person.
- Fortelleren deltar i handlingen som ”hun” eller ”han”. Teksten har tredjeperson synsvinkel. Fortellingen kan ligge konsekvent hos en av personene, men som oftest vil synsvinkelen flytte seg ut av personen.
- Refererende synsvinkel: fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren refererer handlingen utenfra og går ikke bevisstheten og tankene til noen av personene.
- Allvitende forteller: fortelleren vet alt om alle personer, og kan gå inn i tanker og bevissthet til de ulike personene i handlingen.
- Et hovedkjennetegn ved fortellende tekster er handling eller hendelser
- For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling. Må de først og fremst bindes sammen til en handling.
- Kronologi betyr at begivenhetene følger etter hverandre i tid. Hvis en fortelling er byget slik som dette er det en kronologisk fortelling.
- Når det er tilbakeblikk til begivenheter som har skjedd tidligere kaller vi det retrospeksjon.
- Sirkelkomposisjon er når handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.
- Et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje kaller vi frampek.
- En parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både i filmer og litteraturen løser skildringene av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer.
- Gjentakelser er et element som gjør slik at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
- I eventyr og andre muntlige fortellinger finner vi ofte kontraster som for eksempel mellom den fattige og den rike, slike kontraster finner vi også i moderne fortellinger som romaner og filmer. Ikke bare mennesker, men også andre ting også.
- Grunnstrukturen i en fortelling er enkel, uansett type.
- Fortellingen har en begynnelse, der det er en presentasjon av personene, miljø og mulige konflikter.
- Så har vi en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg.
- Til slutt har vi en avslutning der det kommer en katastrofe eller løsning. Avslutningen av en novelle inneholder ofte et avgjørende vendepunkt eller informasjon som kaster lys over hele teksten.
- Noveller og romaner kan starte på mange ulike måter. En kan starte å skildre den handlingen som foregår, eller gå rett på sak, da kalles det in medias res. Når vi begynner en novelle eller en roman slik, blir det ikke presentert noen personer, sted eller tid.
- Mennesker er ofte sentrale i fortellende tekster. Ved en personskildring mener vi både indre og ytre skildringer av en person. Hva de ulike skildringene kan vi tenke oss til selv, indre; følelser som er inni oss, ytre; hvordan en person ser ut utenpå (klær..)
- Skildring utenfra av en forteller er ingen påstander om personligheten av en person.
- Miljøskildringene i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringer av miljøet setter sitt preg på hele teksten.
- Ett ord eller ett uttrykk som i en sammenheng gir en annen betydning enn den opprinnelige kalles en metafor. Som oftest bruker forfatterne originale metaforer og sammenligninger, språklige uttrykk som vi aldri har hørt om før kanskje.
- Stiltonen er selve stemningen eller atmosfæren i teksten som en helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd eller folklig og muntlig.
- Formen på setningene i en tekst bidrar til innholdet i hele teksten.
- Tolkning av fortellende tekster er noe som oppstår i deg selv, tolkningene er avhengige av deg selv som person og miljøet rundt deg.
- Det finnes ingen fasit svar på tolking av en tekst.
- Tolkningen du lager deg skal på en måte være en analyse av teksten.
- Ulike tolkninger av en tekst henger sammen med ulike lesemåter av teksten. Det vil si at du leser og forstår teksten ut i fra en bestemt vinkling eller et bestemt fokus.
- En samfunnsorientert lesemåte er når du er opptatt av hvilket bilde teksten gir av samfunnet som blir beskrevet i teksten.
- Når du bruker en biografisk lesemåte, undersøker du sammenhenger mellom innholdet i teksten og forfatterens eget liv.
- Budskapet i en tekst er hva teksten formidler til oss om temaet.
- Hvis du skriver om en tekst, må du presentere for leserne. Du må skrive hva teksten heter, hvor denne kommer fra og når den ble skrevet.
- Skal du skrive et resymé av en tekst til en person som ikke kjenner denne teksten må du presentere miljø, personer og handlingen. Du må være tydelig på at din tekst er et resymé av en annen tekst. Skriv resymeet av handlingen i presens. Resymeet skal være kort, vesentlig kortere enn originalen!
- Detaljer i en tekst er med på å kaste lys over helheten, og helheten gjør at vi skjønner detaljene.
- Hvis du skal forklare måten en tekst er skrevet på, bør du aller helst legge vekt på å få fram hva som er spesielt med den teksten du omtaler.
- Det du bør unngå når du skal tolke en fortellende tekst er å la det bli en gjettekonkurranse om hva forfatteren kan ha ment med teksten, og hvilket budskap foratteren kan ha hatt.
- Husk at en tolkning skal gi uttrykk for din forståelse av teksten.
- Ting du kan gå etter når du skal tolke en fortellende tekst:
- Innledning: presentasjon av tekst
- Handling og personer
- Analyse av skivemåte og språklige virkemidler
- Forteller synsvinkel
- Handling og komposisjon
- Person- og miljøskildring
- Ordvalg og setninger som virkemidler
- Konklusjon: tolkning og lesemåter
Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 53-70
- Perspektivet eller blikkpunktet som handlingen blir sett fra i en tekst er synsvinkelen.
- Hvis en forteller er en av personene i handlingen, er synsvinkelen personal.
- Når en forteller står utenfor handlingen, kalles synsvinkelen autoral.
- Fortelleren deltar i handlingen = jeg-forteller. Teksten har førsteperson synsvinkel. Jeg- person kan være hovedpersonen i handlingen, eller en litt mer tilbaketrukket person.
- Fortelleren deltar i handlingen som ”hun” eller ”han”. Teksten har tredjeperson synsvinkel. Fortellingen kan ligge konsekvent hos en av personene, men som oftest vil synsvinkelen flytte seg ut av personen.
- Refererende synsvinkel: fortelleren står utenfor handlingen. Fortelleren refererer handlingen utenfra og går ikke bevisstheten og tankene til noen av personene.
- Allvitende forteller: fortelleren vet alt om alle personer, og kan gå inn i tanker og bevissthet til de ulike personene i handlingen.
- Et hovedkjennetegn ved fortellende tekster er handling eller hendelser
- For at ulike begivenheter eller hendelser skal danne en fortelling. Må de først og fremst bindes sammen til en handling.
- Kronologi betyr at begivenhetene følger etter hverandre i tid. Hvis en fortelling er byget slik som dette er det en kronologisk fortelling.
- Når det er tilbakeblikk til begivenheter som har skjedd tidligere kaller vi det retrospeksjon.
- Sirkelkomposisjon er når handlingen begynner og slutter på samme tid og sted.
- Et element i teksten som antyder eller varsler at noe kommer til å skje kaller vi frampek.
- En parallellhandling er når to handlingsrekker foregår samtidig. Både i filmer og litteraturen løser skildringene av parallelle handlinger ved å veksle mellom ulike miljøer og personer.
- Gjentakelser er et element som gjør slik at enkelte elementer får en ekstra betydning i fortellingen.
- I eventyr og andre muntlige fortellinger finner vi ofte kontraster som for eksempel mellom den fattige og den rike, slike kontraster finner vi også i moderne fortellinger som romaner og filmer. Ikke bare mennesker, men også andre ting også.
- Grunnstrukturen i en fortelling er enkel, uansett type.
- Fortellingen har en begynnelse, der det er en presentasjon av personene, miljø og mulige konflikter.
- Så har vi en midtdel der handlingen trappes opp og konfliktene utvikler seg.
- Til slutt har vi en avslutning der det kommer en katastrofe eller løsning. Avslutningen av en novelle inneholder ofte et avgjørende vendepunkt eller informasjon som kaster lys over hele teksten.
- Noveller og romaner kan starte på mange ulike måter. En kan starte å skildre den handlingen som foregår, eller gå rett på sak, da kalles det in medias res. Når vi begynner en novelle eller en roman slik, blir det ikke presentert noen personer, sted eller tid.
- Mennesker er ofte sentrale i fortellende tekster. Ved en personskildring mener vi både indre og ytre skildringer av en person. Hva de ulike skildringene kan vi tenke oss til selv, indre; følelser som er inni oss, ytre; hvordan en person ser ut utenpå (klær..)
- Skildring utenfra av en forteller er ingen påstander om personligheten av en person.
- Miljøskildringene i en tekst forteller om stedet og omgivelsene der handlingen foregår. Skildringer av miljøet setter sitt preg på hele teksten.
- Ett ord eller ett uttrykk som i en sammenheng gir en annen betydning enn den opprinnelige kalles en metafor. Som oftest bruker forfatterne originale metaforer og sammenligninger, språklige uttrykk som vi aldri har hørt om før kanskje.
- Stiltonen er selve stemningen eller atmosfæren i teksten som en helhet, og den er et resultat av skrivemåten på alle nivåer i teksten. Stiltonen kan være kan være ironisk, humoristisk, høytidelig, lærd eller folklig og muntlig.
- Formen på setningene i en tekst bidrar til innholdet i hele teksten.
- Tolkning av fortellende tekster er noe som oppstår i deg selv, tolkningene er avhengige av deg selv som person og miljøet rundt deg.
- Det finnes ingen fasit svar på tolking av en tekst.
- Tolkningen du lager deg skal på en måte være en analyse av teksten.
- Ulike tolkninger av en tekst henger sammen med ulike lesemåter av teksten. Det vil si at du leser og forstår teksten ut i fra en bestemt vinkling eller et bestemt fokus.
- En samfunnsorientert lesemåte er når du er opptatt av hvilket bilde teksten gir av samfunnet som blir beskrevet i teksten.
- Når du bruker en biografisk lesemåte, undersøker du sammenhenger mellom innholdet i teksten og forfatterens eget liv.
- Budskapet i en tekst er hva teksten formidler til oss om temaet.
- Hvis du skriver om en tekst, må du presentere for leserne. Du må skrive hva teksten heter, hvor denne kommer fra og når den ble skrevet.
- Skal du skrive et resymé av en tekst til en person som ikke kjenner denne teksten må du presentere miljø, personer og handlingen. Du må være tydelig på at din tekst er et resymé av en annen tekst. Skriv resymeet av handlingen i presens. Resymeet skal være kort, vesentlig kortere enn originalen!
- Detaljer i en tekst er med på å kaste lys over helheten, og helheten gjør at vi skjønner detaljene.
- Hvis du skal forklare måten en tekst er skrevet på, bør du aller helst legge vekt på å få fram hva som er spesielt med den teksten du omtaler.
- Det du bør unngå når du skal tolke en fortellende tekst er å la det bli en gjettekonkurranse om hva forfatteren kan ha ment med teksten, og hvilket budskap foratteren kan ha hatt.
- Husk at en tolkning skal gi uttrykk for din forståelse av teksten.
- Ting du kan gå etter når du skal tolke en fortellende tekst:
- Innledning: presentasjon av tekst
- Handling og personer
- Analyse av skivemåte og språklige virkemidler
- Forteller synsvinkel
- Handling og komposisjon
- Person- og miljøskildring
- Ordvalg og setninger som virkemidler
- Konklusjon: tolkning og lesemåter
Kilder:
- Grip teksten vg 1; Forlag: Aschehoug (H. Aschoug & co (W. Nygaard)); Gitt ut: 2006; Side: 53-70
fredag 12. september 2008
Kompani Orheim
Boken om Jarle Orheim som etterhvert bytter navn til Jarle Klepp.
Denne boken her handler om den lille familien Orheim. Mor, far og Jarle. Jarles barndom. Iforhold til mange andre familier lever de et nokså bra liv. Faren jobber som inspektør på en skolen, mens moren sitter i resepsjonen ved televerket. Jarle var redd for mørket da han var en liten gutt, gledet seg alltid til å stå opp å gå på skolen. Han var redd for at han aldri var god nok for foreldrene sine, han følte tvangen til å gjøre alt mye bedre. Når han kom i 10årene begynner han å tenke på jenter, da er han ikke redd for mørket lenger. Etterhvert som Jarle blir eldre begynner han å skjønne noe han ikke har skjønt før. Hver kveld i helgene hørte han alltid noen stemmer i veggene, han trodde stemmene bodde der, men etterhvert fant han ut at stemmene kom nedenfra i stua. Han gikk ned en kveld, der gikk det en mann som drog en kasse etter seg og var planet stor i øynene. Det kunne ikke være faren tenkte han, men vist var det ikke det. Han forstod ikke hvorfor faren var så blank og sto i øynene om kvelden når han ikke var det om dagen. Tiden gikk og han ble så voksen at han skjønte at faren drakk seg sørpe full hver eneste helg. Fra fredags kveld til søndags kveld. Jarle liker ikke dette. Terje Orheim som faren heter slenger på stygge kommentaren til moren Sara, mens Jarle hører på. Han pleier av og til å slå henne også. Jarle husker spesielt den gangen moren hadde skam slått skjeven sin, hun sa hun hadde hatt et lite uhell ved å falle ned trappa. Men Jarle skjønte jo etterhvert at det var Terje som hadde slått henne i fulla. Terje pleide å sovne i 11tida hver kveld når han var full, da kunne mor å sønn ha kvalitets tid uten å snakke til hverandre. Bare se på hverandre å smile bredt.
Når Jarle begynner på ungdomsskolen begynner han å høre veldig mye på musikk, han hørte mye før, men nå mer enn det ahn pleide. Kanskje fordi han hadde fått en cd spiller til jul. jarle hadde egentligt ikke noe særligt med venner. Det var ikke før i 9ende klassen han fikk seg en skikkelig venn, nemlig hans erkefiende Helge. De to finner på mange ting sammen, blant annet å stå opp mot nazismen!
Jeg syns denne boken bare blir mer og mer spennede jo lenger jeg kommer. Noe av grunnen er nok fordi novellen foregår i nærområdet, Stavanger. det er mye vold, men samtidigt greier Jarle seg nok så greit med tanke på alt som skjer i hjemmet hans. Det er trist at faren er alkoholiker og faktisk ikke greier å begrense seg, det er trist at han slår og slenger med stygge komentarer til moren. Vi sitter og tenker stakkar Jarle, men egentligt greier han seg ganske bra. Men selvfølgelig er det synd på Jarle. I begynnelsen var jo faren en kjerne kar, men når han ble stressa ble det en vane for ham å ta seg en slurk med sprit, som tydeligvis ble en vane til slutt. Musikken har nok hjulpet Jarle en del på denne lange veien, hans folk som han kaller dem, "The Smiths".
The Smiths sang
Denne boken her handler om den lille familien Orheim. Mor, far og Jarle. Jarles barndom. Iforhold til mange andre familier lever de et nokså bra liv. Faren jobber som inspektør på en skolen, mens moren sitter i resepsjonen ved televerket. Jarle var redd for mørket da han var en liten gutt, gledet seg alltid til å stå opp å gå på skolen. Han var redd for at han aldri var god nok for foreldrene sine, han følte tvangen til å gjøre alt mye bedre. Når han kom i 10årene begynner han å tenke på jenter, da er han ikke redd for mørket lenger. Etterhvert som Jarle blir eldre begynner han å skjønne noe han ikke har skjønt før. Hver kveld i helgene hørte han alltid noen stemmer i veggene, han trodde stemmene bodde der, men etterhvert fant han ut at stemmene kom nedenfra i stua. Han gikk ned en kveld, der gikk det en mann som drog en kasse etter seg og var planet stor i øynene. Det kunne ikke være faren tenkte han, men vist var det ikke det. Han forstod ikke hvorfor faren var så blank og sto i øynene om kvelden når han ikke var det om dagen. Tiden gikk og han ble så voksen at han skjønte at faren drakk seg sørpe full hver eneste helg. Fra fredags kveld til søndags kveld. Jarle liker ikke dette. Terje Orheim som faren heter slenger på stygge kommentaren til moren Sara, mens Jarle hører på. Han pleier av og til å slå henne også. Jarle husker spesielt den gangen moren hadde skam slått skjeven sin, hun sa hun hadde hatt et lite uhell ved å falle ned trappa. Men Jarle skjønte jo etterhvert at det var Terje som hadde slått henne i fulla. Terje pleide å sovne i 11tida hver kveld når han var full, da kunne mor å sønn ha kvalitets tid uten å snakke til hverandre. Bare se på hverandre å smile bredt.
Når Jarle begynner på ungdomsskolen begynner han å høre veldig mye på musikk, han hørte mye før, men nå mer enn det ahn pleide. Kanskje fordi han hadde fått en cd spiller til jul. jarle hadde egentligt ikke noe særligt med venner. Det var ikke før i 9ende klassen han fikk seg en skikkelig venn, nemlig hans erkefiende Helge. De to finner på mange ting sammen, blant annet å stå opp mot nazismen!
Jeg syns denne boken bare blir mer og mer spennede jo lenger jeg kommer. Noe av grunnen er nok fordi novellen foregår i nærområdet, Stavanger. det er mye vold, men samtidigt greier Jarle seg nok så greit med tanke på alt som skjer i hjemmet hans. Det er trist at faren er alkoholiker og faktisk ikke greier å begrense seg, det er trist at han slår og slenger med stygge komentarer til moren. Vi sitter og tenker stakkar Jarle, men egentligt greier han seg ganske bra. Men selvfølgelig er det synd på Jarle. I begynnelsen var jo faren en kjerne kar, men når han ble stressa ble det en vane for ham å ta seg en slurk med sprit, som tydeligvis ble en vane til slutt. Musikken har nok hjulpet Jarle en del på denne lange veien, hans folk som han kaller dem, "The Smiths".
The Smiths sang
Abonner på:
Innlegg (Atom)