torsdag 18. november 2010
tirsdag 9. november 2010
Besøk av den norske buddhisten Ove Sørskår
Ove Sørskår er en norsk buddhist som tilhører zen buddhismen. Denne retningen er tibitansk. Innefor zen buddhismen er det plass til andre, og retningen betyr ”den store vogn”. Her kan alle oppnå nirvana. Ove forteller at det var på videregående skole han begynte å interessere seg for buddhismen. Han følte aldri han passet helt inn i kristendommen. Det var når han skulle inn i militæret at han begynte å interessere seg for ikke-vold, han oppsøkte en senteret for buddhister i Danmark etter en kompis tur på fylla i Danmark. Det var ikke-vold som gjorde at han begynte å interessere seg for buddhismen. Da han var 19 år ble han buddhist, mens da han var 21 år reiste han på pilgrimsreise til Tibet. Det var ikke alltid lett å bli buddhist i ungdomsåra. Han fikk blant annet folk etter seg, men forteller at det er annerledes i dag på grunn av mer kunnskap om religionen. Ove har aldri vært munke, men han har opphold seg en del i kloster på grunn av undervisning. Han tror på tideligere liv slik som alle andre buddhister.
Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.
Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.
Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.
For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.
I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.
Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.
Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.
Måten Ove ble buddhist på var å gjenta noe av det hans lærer i Tibet sa, så klippet læreren hans en hår-tupp av ham og til slutt fikk Ove et hemmelig buddhistisk navn som bare han og læreren hans (fra Tibet) vet.
Han forteller oss at den eneste utfordringen for ham ved buddhismen er ikke-vold mot dyr. Da fortalte han blant annet om en rotte episode som hadde hendt hjemme hos han en gang. Rottene inntok kjelleren hans. I og med at buddhister tror på ikke-vold måtte han få dem vekk på en måte uten å skade dem. Dette var en stor utfordring, men det gikk godt til slutt. Så opp gjennom årene har han lært seg å fange mange forskjellige dyr. De kan til og med ikke smekke en flue på veggen eller en mygg som sitter på dem. Personlig ville dette vært et stort problem for meg, kanskje ikke hvis jeg hadde satt meg skikkelig inn for det slik som buddhistene gjør, men jeg er livredd alle krypdyr. Bare jeg ser en mygg begynner jeg å slå etter den. Hvis jeg ser en veps blir jeg helt stresset. Hadde det vært meg som fikk rotte innvandring i kjelleren, tror jeg at jeg hadde fjernet dem så fort jeg bare kunne ved hjelpemidler som for eksempel gift. Men det er utrolig fascinerende og svært inspirerende at ikke-vold er så viktig for en religion. Det er en bra ting, og hvis flere religioner kunne hatt samme tanke gangen som buddhistene hadde det ikke vært mye vold i verden.
Verken Oves kone eller datter er buddhister. Dette er respektabelt og ingen problem i familien. Så innenfor buddhismen er slike ting lov, dette viste jeg ikke før dette foredraget. Buddhismen har ikke fokus på sex, så det er fult lovlig å ha sex med sin partner. Men sex skal ikke føre til vold. I tillegg er det fult lovlig å bedrive med sport som gjelder fysisk kontakt med andre mennesker, slik som thai boxing. Dette er sport og blir ikke sett på som voldelig. Når du ikke trodde buddhismen kunne bli bedre så er det to ting til som skal tilføyes. Den første tingen er at det er lovt å drikke alkohol, men selvfølgelig alt med måte. Den siste tingen er at pels er ikke tillatt, heller ikke jakt er tillatt. Men det som var så merkelig var at de allikevel kunne spise det som andre hadde slaktet. I tillegg til alt dette er buddhister med på de fleste høytider ifølge Ove. Buddhister elsker høytider og deltar på alle de høytidene som de kan. Dette er koselig sier han, og man får et innblikk i hvordan andre religioner har det. Så å delta i flere høytider enn bare buddhistiske høytider følger med seg sosial kjennskap til andre religioner. Noe som er flott og gjør slik at de vet hvordan de skal oppføre seg blant folk fra andre religioner.
Mennesket er den beste arten i verden mener buddhismen. Hvorfor mennesket er den beste arten i verden blir beskrevet med at vi mennesker har det akkurat passe vondt og vi har det verken perfekt eller dårlig. Hvis vi for eksempel gjør en fæl ting kan dette veie opp med gode ting vi gjør. Karma er et ord som buddhister har veldig mye tro på, som Ove og alle andre buddhister tror; et tideligere liv. Buddhister mener at alt som skjer med deg eller de nærmeste dine har en hensikt, det er straff for noe fælt de gjorde i sitt tideligere liv. Da ble det stor diskusjon i klassen om at hvordan ny fødte unger kunne dø med en gang de ble født. Hva var hensikten med dette? Alle blir jo bare triste og leie. Uansett hva forslag vi kom med var han fast bestemt på at alt som skjer har en hensikt i seg, dette tror alle buddhister. Selv når det skjer noe i familien hans holder han fast på denne teorien. Noe jeg aksepterer, men aldri kommer til å skjønne. Dette er hva buddhistene tror på og jeg aksepterer det fult og helt. Hva mener du om dette? Er det riktig å ha en slik tro? At et nyfødt barn bare dør, men at det allikevel har en hensikt.
For å oppnå nirvana gjelder det å følge den åttedelte veien. Her gjelder det å oppføre seg. Rett tale, rett handling, rett levevei, rett innsats og rett meditasjon. Det er aldri for sent å følge dette levemønsteret for å oppnå nirvana. Begrepene lidelse og begjæret blir brukt mye i buddhismen. I følge buddhistene kommer lidelse av dårlig karma som fører til begjæret. Lidelse vil si for buddhister fødsel, sykdom, atskilt og død. Allikevel om du er lykkelig har du lidelse på grunn av disse tingene, alt forandres når du lider. Det er sant at alt forandres når du lider. Ting blir vanskeligere, gjerne over en litt lang periode, ting som før var lett blir vanskelig og ting du før elsket å gjøre kan bety minimalt nå. Med mer og mer lidelse glir du bare mer og mer bort fra den du en gang var.
I følge buddhismen er det verken en begynnelse eller en slutt på verden. Verden kommer fra intet. Ingen buddhister går rundt og tror at verden skal gå under, de tror at verden varer evig. I buddhismen er det ingen som ve hvorfor ting er akkurat som de er. Det eneste de vet, tror og tenker er at det du gjør får konsekvenser i neste liv.
Besøket av Ove ga meg et innenfra perspektiv av religionen buddhismen. Alt vi spurte om fikk vi svar på. Det eneste han ikke kunne svare på var hvordan verden ble til. Slik som vi i kristendommen kan. Vi seier verden kom av ”the big bang” og at Adam og Eva var de første menneskene på jorda. Buddhismen mener at verden kommer fra intet. Det mener de på grunn av at de ikke har noe forklaring på hvordan verden og menneskene sånn helt plutselig bare ble skapt. Når han fortalte virket det som han hadde et så avslappet forhold til religionen sin. Selv om han har et avslappet forhold til religionen sin tar han den seriøst. Han følger den åttedelte veien for å leve som en fullkommen buddhist.
Foredraget av Ove var svært spennende, og det var en svært god måte å lære om buddhismen. Dette burde gjennomføres med hver religion. At vi får besøk av en som kommer fra den religionen vi skal lære om. Jeg fulgte i alle fall mye bedre med, og lærte mye fortere.
torsdag 7. oktober 2010
Hedda Gabler
Hedda Gabler er et skuespill som Henrik Ibsen har skrevet. Dette er et dramastykke. Hedda Gabler er også navnet på en av rollene i stykket. Dette dramastykket foregår over to dager hjemme i villaen til Tesman. I dramastykket møter vi følgende personer: Jørgen Tesman som er stipendiat i kulturhistorie, Fru. Hedda Tesman som er hans hustru, Frøken Juliane Tesman som er hans tante, Fru. Elvsted som er en venninne av Hedda, Assessor Brack husvenn av Hedda, Eilert Løvborg som er tørrlagt alkoholiker og forfatter, og vi møter også tjeneste piken til Jørgen og Hedda som heter Berte. Dramastykket foregår når Jørgen og Hedda har kommet hjem fra bryllupsreisen sin som varte et halvt år. Jørgen brukte store deler av denne reisen på sine studier.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
Hedda Gabler er hovedpersonen i dette dramastykket. Hun er datter av general Gabler. Som sagt er Hedda Tesmans hustru. At hun giftet seg med Jørgen er egentlig ganske tilfeldig, men har litt med økonomien å gjøre. Jørgen ser på det som en seier å gifte seg med Hedda siden hun er så attraktiv og ettertraktet kvinne. I en samtale mellom Hedda og Assessor Brack forteller Hedda hvor kjedelig bryllupsreisen til hun og Jørgen var. I tillegg påpeker hun at hun egentlig ikke vet hvorfor hun har giftet seg med Jørgen. De er to motsetninger og hun syns det han driver med er tull og vas. Men så er det litt uvisst om hun er blitt gravid. For Jørgen maser om at kjolen hennes er for stram, men de sier ikke direkte i stykket at hun er gravid.
Hedda er det vi kaller for en svært kontroll opptatt person. Hun må ha kontroll på alt. Hun har ikke noen fritidsinteresser så det er det hun driver med, nemlig å ha kontroll på alt og alle.
Fru. Elvsted er en tideligere skolevenninne av Hedda. Hun kommer til byen (til Hedda) og forteller at Eilert Løvborg har dratt til byen og hun fikk beskjed av sin mann at hun skulle bringe Eilert tilbake til huset deres på bygda. Hun forteller til Hedda at hun har forlat mannen sin og hans barn for hun er forelsket i Eilert. Fru. Elvsted og Eilert hare sammen skrevet en bok som Eilert skal utgi. Hedda ser her at mannen hennes kan komme i skyggen av en annen forfatter, dette vil hun ikke ha noe av. Eilert kommer på besøk til Jørgen og Hedda og har med seg det nye manuset som han er så stolt over. Eilert er en tørrlagt alkoholiker, og dette vet Hedda. Jørgen og assessor Barck skal på fest og vil invitere med seg Eilert, han nøler først, men blir med til slutt. Han blir veldig full og mister manuset sitt. Jørgen finner dette og gir det til Hedda dagen etterpå. Hvorfor han gjør dette er uvisst. Hedda har nå full kontroll igjen.
Fru. Elvsted blir i fra seg når hun hører at manuset er borte, Eilert sa han rev det i stykker. Så Fru. Elvsted setter i gang og skriver manuset på ny igjen. Eilert går innom Hedda dagen etter og forteller hav som skjedde med stykket. Hun sier at han kan gå og ta selvmord. Hun ser på døden som noe fint og praktfullt. Når Eilert går gir hun ham en pistol og sier at han skal begå selvmord i ”skjønnhet”. Etter at Eilert er gått finner hun fram manuset og brenner det. Senere finner politiet Eilert død hos en sangerinne (som han kan ha hatt et forhold til). Han er blitt drept av ett våpenskudd. Assessor Barck ser med en gang hvem det er sin pistol. Nemlig Heddas pistol som han før i stykket har fått sett på under samtalen han og Hedda hadde.
Assessor Barck kommer over til Hedda og sier at han vet at det var hennes pistol. Nå har Hedda mistet kontrollen igjen. Nå har assessor Barck noe på henne som hun ikke kan rømme fra. Hvis assessor Barck ikke får forbli hennes husvenn skal han forteller alle om dette. Hedda ser nå ingen grunn til å leve. Dermed tar hun den andre pistolen som hun fikk av faren sin og begår selvmord i ”skjønnhet”.
onsdag 29. september 2010
Moderne trekk i ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Tekstene: ”Om forfatterinne” av Camilla Collett og ”Giftas” av August Strindberg
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
Rollene til kvinnen og til mannen er moderne trekk i dissen tekstene. Kvinnens rolle er som regel rundt i huset, hjemme rett og slett. Kvinnene skulle lage mat til herren i huset når han kom hjem fra en lang dag på jobb. I tillegg hadde hun ansvar for at alt i huset så bra ut, og at ungene så rene og pene ut. En kvinne skulle være som en bie. Levere oppriktelige varer, men ikke gå ut av huset slik som bien ikke skal gå ut av kuben sin. Hun kunne skrive romaner og skuespille, men her hadde hun et fast mønster hun måtte følge. Hun kunne ikke skrive om ting som hun syns var interessante. Det måtte ikke være kjedelig det hun skrev om, men heller ikke for mye engasjement. Kvinnene er undertrykket.
Vi kan enda se litt undertrykkelse av kvinner i dagens samfunn. Som for eksempel når en kvinne og en mann søker på samme arbeidsstilling kan mannen få stillingen bare for han er mann. Eller en kvinne og en mann kan arbeide i samme stilling, men mannen kan få mye bedre lønn enn det kvinnen gjør. Kvinner sliter rett og slett enda ved at de blir undertrykket.
mandag 27. september 2010
Så langt dette året..
o Kort oppsummering av det fagstoffet vi har arbeidet med til nå i norsken.
o Reflekter rundt hvordan du lærer best. Du skal begrunne dette.
o Reflekter rundt egen innsats så langt og mål for skoleåret.
o Refleksjonsnotatet skrives i sammenhengende tekst og skal ha en type illustrasjon - husk å sjekke lisens til illustrasjonen.
Til nå har vi arbeidet med det moderne prosjekt, realismen, naturalismen og mange tekster som er forbundet til disse epokene. Tekster vi blant annet har arbeidet med er ”Karens jul”, ”Jeg vil ikke gifte meg”, ”Candide eller optimisten”, ”Gabriel Sjur” og ”En god samvittighet”. Vi har nok arbeidet med noen flere tekster enn dette, men det er de jeg husker. Det vi har gjort av arbeid så langt er å analysere disse tekstene vi har arbeidet med. For hver gang har vi fått med oss nye ting. Learning by doing. Vi har også gjort oppgaver til det moderen prosjekt, og lært om kjente filosofer som John Locke, Jean-Jacques Rousseau og Francois Voltaire. Så har vi analysert bilder. Dette var ganske vanskelig for det var så mange ting som skulle være med som jeg ikke hadde tenkt på at hadde noe å si før jeg leste et forslag av en analysering av ”Karens jul”.
Jeg syns faktisk at den måten vi har arbeidet på nå er ganske grei. Ved og analyser flere tekster gjør slik at jeg blir bedre og bedre å analysere. Jeg får hele tiden tak i nye ting som skal være med i en analysering, ting som før var svært fjernt for meg. Når det gjelder bildeanalysering syns jeg gjerne vi skulle analyser flere bilder slik at vi også ble bedre på dette, for det er svært vanskelig. Å gjøre oppgaver som omfatter et helt kapittel i boka syns jeg også fungerer svært bra, da lærer jeg ganske godt stoffet.
I forbindelse med det vi har gjort så langt syns jeg at jeg har arbeidet relativt bra. I alle fall med analysering av tekster. I forbindelse med analysering av bilde syns jeg arbeidsinnsatsen min var svært dårlig. På grunn av at jeg syns dette var vanskelig og selv om jeg skrev mye var jeg så usikker hele tiden. Kanskje vi kunne gjort dette flere ganger for å bli bedre. Det er ganske vanskelig å finne budskapet i bildet også. Når det kommer til oppgaver som er forbundet med et kapittel i boka arbeider jeg også ganske bra.
Kilde på bildet: http://www.google.no/imgres?imgurl=http://farm3.static.flickr.com/2782/4474213396_31cfc26e6b_z.jpg&imgrefurl=http://www.flickr.com/photos/abhishek_jacob/4474213396/&usg=__7rMq0FLB0BazoHUVK-abubgIj4E=&h=480&w=640&sz=85&hl=no&start=10&zoom=1&tbnid=ca3f54WiAHYqnM:&tbnh=152&tbnw=258&prev=/images%3Fq%3Dhard%2Bwork%2Bat%2Bschool%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DG%26rlz%3D1T4ACAW_noNO330NO330%26biw%3D1345%26bih%3D496%26as_st%3Dy%26tbs%3Disch:1,iur:f&um=1&itbs=1&iact=rc&dur=172&ei=Wv2gTN-AKN6cOPmgnY4L&oei=Uf2gTMeLONGbOJLzrbgL&esq=2&page=2&ndsp=12&ved=1t:429,r:6,s:10&tx=144&ty=72
fredag 3. september 2010
Islam
Trosbekjennelsen
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
Munira, Lisa EH og Iselin
Bønnen
Velferdsskatt/Almisse
Ramadan/Fasten
Pilegrimsreisen
Den viktigste av de fem søylene
”Det finnes ingen gud utenom Allah og Mohammed er hans sendebud”
Skal sies på arabisk ved rituelle handlinger slik som: fødsel, dødsfall eller når noen konverterer til Islam
Bønn er den nest viktigste av de fem søylene.
Bønnen skal gjennomføres vendt mot Mekka.
Bønn – utføres 5 ganger daglig.
Rituelle & Opplevelses dimensjon.
Er en barmhjertighetsplikt de troende har.
Bidrag til de fattige/mindre heldige.
2,5%
De rike skal gi, middelmådige skal verken ta imot eller trenger å gi fra seg.
Gjennom skatter
Gjennom hjelpe organisasjoner
Sende penger til slektninger.
Etisk dimensjon.
Soloppgang – Solnedgang
I denne perioden skal man verken spise eller drikke.
Ramadan er både faste & fest måned.
Reisen til Mekka
Bestemt tidspunkt
Gjennomføres minst engang i livet, dersom det fysiske og økonomiske holder.
Opplevelses dimensjon
Munira, Lisa EH og Iselin
torsdag 19. august 2010
René Descartes 1596-1650
René Descartes var en fransk matematiker og filosof. Han ble født i Frankrike i 1596, men døde i Sverige i 1650. Descartes brakte filosofen ut av middelalderens tankesystemer, dermed blir han kalt for den moderne filosofiens far. Han har hatt en stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofen, men på synet på hva et menneske egentlig er. René Descartes blir karakterisert med ordene tvil, fornuft og dualisme.
I den tiden Descartes levde hadde naturvitenskaper som fysikk og matematikk stor framgang. Selv var Descartes en betydelig matematiker. Matematikkens sannheter virker mye mer sikre enn mye annet som vi tror om verden rundt oss. Descartes ville undersøke hvorfor det var slik, og om metodene vi bruker i matematikk kan brukes på andre områder hvor vi søker kunnskap. For å undersøke hva vi kan vite med sikkerhet, begynte Descartes å tvile. Han bestemte seg derfor å forkaste som absolutt falsk alt det han kunne forstille seg den minste tvil om. Ifølge Descartes var dette grunnen til å tvile på nesten alt. Sansene narrer han ganske ofte, bevis er ofte falske, kanskje han ikke engang vet om han drømmer i søvne eller er våken. Men en ting han var sikker på var at han tenker. Dermed kom han til et utgangspunkt han måtte bygge alt på, ”Jeg er, altså tenker jeg”.
Med et slikt utgangspunkt som dette kunne Descartes begynne å bygge opp verden igjen, og det gjorde han med fornuft. Descartes menet at vi skal bruke metodene fra matematikken på alle områder når vi er ute etter kunnskap. Vi må analysere alt ned til de enkleste spørsmålene, og bevise og sammenføye bit for bit, akkurat slik som vi gjør innefor matematikken. Denne retningen innefor kunnskapsteorien som sier at det bare er fornuften som gir oss sikker kunnskap, kaller vi for rasjonalismen.
Med denne berømte setningen som lyder ”Jeg tenker, altså er jeg” hadde Descartes i bunn og grunn bare bevist at han hadde tanker, at han var et tankevesen eller bevissthetsvesen. Men i tillegg har også menneskene en kropp, og rundt oss er det fult av fysiske gjenstander. Descartes mente derfor at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig art og en fysisk. Våre tenker, våre følelser og vår fornuft er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler varme, er det noe fysisk som er varmt, og hvis det er noe galt i kroppen, føler vi smerte. Et av Descartes hovedproblem, og flere av hans etterfølgere, var hvordan disse to eksistensene er forbundet. Den oppfatningen av at mennesket, og egentlig hele verden, består av to substanser, ånd og material, kalles dualisme.
Kilder:
1. Grip teksten, norsk vg 3
2. http://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes
Kilde på bilde: http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_Ren%C3%A9_Descartes.jpg
Abonner på:
Innlegg (Atom)